Under FN-toppmøtet Stockholm+50, som avholdes denne uka, oppsummerte Guterres situasjonen slik:
Klimakrisen dreper og fortrenger stadig flere mennesker hvert år.
Tap av biologisk mangfold truer mer enn tre milliarder mennesker.
Forurensning og avfall, koster rundt ni millioner liv i året.
– Få oss ut av dette rotet, oppfordret Guterres delegatene fra mer enn 100 land, deriblant Norge, som har vært samlet for å diskutere hvordan de raskere kan gjennomføre miljø- og klimatiltak som allerede er vedtatt – 50 år etter Stockholmskonferansen, FNs første miljøvernkonferanse.
– Handlingene står ikke i stil
Men har verdens land virkelig skjønt hvor alvorlig situasjonen er?
– Det virker som alvoret har gått opp for mange land. Det er tydelig at de anerkjenner disse krisene, men handlingene til landene står ikke i stil med dette, sier Ingrid Rostad.
Hun er fagrådgiver på natur i Forum for utvikling og miljø (ForUM), og har vært ansvarlig for det internasjonale sivilsamfunnets deltakelse i Stockholm.
– Det kan ikke fortsette å være slik at hver gang det står mellom miljøet og økonomisk vekst eller arbeidsplasser, så taper miljøet, sier Rostad.
– Hvis vi fortsetter å la natur og miljø tape hver gang, vil vi snart ikke kunne gjøre disse valgene.
– Tida er i ferd med å renne ut for oss?
– Det er i hvert fall klart at det ikke vil bli så gøy å leve om kort tid. Mange har allerede merket konsekvensene av at det ikke gjøres nok.
[ Tidligere miljøvernministre: Nå er det akutt krise ]
– Investerer i selvdestruksjon
Guterres kom med flere forslag til hva som kan være veier ut av uføret.
Noe av løsningen kan være å gå bort fra å bruke bruttonasjonalprodukt (BNP) som en målestokk for landenes økonomiske innflytelse, mener Guterres, fordi han oppfatter det slik at BNP fungerer som et regnskapssystem som belønner forurensning og avfall.
– La oss ikke glemme at når vi ødelegger en skog, skaper vi BNP. Når vi overfisker, skaper vi BNP. BNP er ikke en måte å måle rikdom på i dagens situasjon, sa Guterres.
Han gjentok dessuten sin oppfordring til alle land om å slutte med oljesubsidier (en ordning blant annet Norge har) for i stedet å investere i fornybar energi.
– Der er vi på linje med Guterres, sier Rostad.
– Det er en veldig dårlig investering å investere i selvdestruksjon.
– Det er også dumt å investere i noe som må fases ut. Vi jobber nå med å få politikerne til å skjønne dette.
Så sent som i januar fikk likevel 28 oljeselskaper tilbud om 53 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel, fordi regjeringen «vil videreutvikle petroleumsindustrien til beste for hele landet».
Fra vondt til verre?
Mineralutvinning på havbunnen har også potensial til å bli «big business» for Norge.
– Skulle en velge å ikke utnytte ressursene fra havbunnen i norske havområder, betyr det at mineralene må utvinnes fra andre steder, uttalte daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) til Stavanger Aftenblad i mars.
Slik bruk av havbunnen har nå vært blant temaene i løpet av Stockholm+50-møtet.
– Vi vil ikke låse døra for dette med mineralutvinning på havbunnen for alltid, men vi vil vente med slik aktivitet til vi vet hvilke konsekvenser den kan få, sier Rostad.
Ikke minst for en fiskeri- og havbruksnasjon som Norge, vil en slik utsettelse være fornuftig, mener Rostad. Hun omtaler det som «nesten litt absurd» at andre mener noe annet.
Også Naturvernforbundet og WWF Verdens naturfond har krevd et moratorium mot mineralutvinning på havbunnen.
– I fjor økte de globale klimautslippene igjen. Har du noen tro på at vi får de store utslippsreduksjonene som er helt nødvendige for klimaets del, etter det du har opplevd i Stockholm de seneste dagene?
– Jeg tror ikke vi vil få mange vedtak på dette nå, men det har vært gode samtaler, og fordi det ikke har vært snakk om konkrete forhandlinger, har heller ikke frontene vært steile. Det at USA har stilt med både sin klimautsending John Kerry og viseministeren, gir også grunn til optimisme, svarer Rostad.
