Innenriks

Tidligere miljøvernministre: Nå er det akutt krise

50 år etter FNs første miljøvernkonferanse samles verden nok en gang i Stockholm for å redde kloden vår. – Gitt at vi er der vi er i dag, har innsatsen siden 1972 definitivt vært undermåls, sier tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

– Det er ingen grunn til å si noe annet enn FNs generalsekretær António Guterres. Det er kode rød for menneskeheten, fortsetter Helgesen, som var miljø- og klimaminister for Høyre i perioden 2015–2018.

– Innsatsen for klimaet og naturen har gått i bølger, noe som er godt illustrert de seneste årene, mener Helgesen.

– Parisavtalen fikk stor oppmerksomhet, så ble Trump valgt. Så kom pandemien, og nå er det krig. Hele tiden er det saker som tilsynelatende er viktigere og som kommer i veien for naturen og klimaet.

– Samtidig har EU satset sterkere og sterkere på dette, og er nå som en mitraljøse av gode initiativer, noe som ikke minst påvirker Norge, påpeker Helgesen, som i dag er direktør i Nobelstiftelsen i Stockholm.

– Hele tiden er det saker som tilsynelatende er viktigere og som kommer i veien for naturen og klimaet, sier Vidar Helgesen.

– Likevel langt unna

Også andre tidligere miljøvernministre ser lyspunkter i all elendigheten.

– Vi må ta med oss framskrittene som har skjedd, selv om det som nå skjer er ekstremt alvorlig, sier Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister i perioden 2020–2021 for Venstre.

– Vi har klart å redde dyrearter og ozonlaget og fått kontroll over mange farlige utslipp til luft og vann. Jeg ville ikke badet i Oslofjorden i 1972, for å si det sånn, fortsetter han.

– Mange problemer er løst, som hullet i ozonlaget og sur nedbør, og solenergi er nå mye billigere enn fossil energi, påpeker Erik Solheim, miljøvernminister for SV i perioden 2007–2012.

– Det har vært store framskritt. Faktisk er det mye positivt som har skjedd, som rydding av fjorder, vern av store naturområder og innsatsen for ozonlaget, samstemmer Bård Vegar Solhjell.

Han etterfulgte Solheim som miljøvernminister for SV, og satt i denne statsrådsstolen fram til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013.

– Vi er likevel langt unna der vi må være, understreker Solhjell.

– Den dårlige nyheten er at vi har en trippel miljøkrise – klima, forurensning og ødeleggelse av natur, sier Erik Solheim, her avbildet i 2011, mens han var miljøvernminister.

– Trippel miljøkrise

– De to gjennomgripende utfordringene vi står overfor er tap av natur og klimaendringene. Vi må stoppe bruken av nye arealer og klimautslippene må ned til null, fortsetter Solhjell.

Også Helen Bjørnøy som var miljøvernminister for SV i perioden 2005-2007, konkluderer at situasjonen for kloden er alvorlig og dramatisk.

– Kloden befinner seg i en akutt klima- og naturkrise. Det er særlig klimagassutslippene som må ned, og vi må ta bedre vare på det biologiske mangfoldet, understreker hun.

– Vi er ved et vippepunkt, påpeker Sveinung Rotevatn.

– I løpet av de ti neste årene er det mulig å begrense klimaendringene og ta vare på naturen. Hvis det ikke skjer betydelige framskritt i løpet av denne perioden, vil det være for sent å nå målene om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader. Da kan det også være for sent for naturområder som Amazonas, legger han til.

– Den dårlige nyheten er at vi har en trippel miljøkrise – klima, forurensning og ødeleggelse av natur, sier Bjørnøy og Solhjells tidligere partifelle Erik Solheim, som meldte overgang til MDG i 2019.

– Den gode nyheten er at vi har all teknologien, alle finansene og all politikken som skal til for å snu dette. For første gang i historien er det ikke noe valg mellom økonomi og økologi. Grønn politikk er bra for både arbeidsplasser, moder jord og menneskers liv, påpeker Solheim.

– Vi må stoppe bruken av nye arealer og klimautslippene må ned til null, understreker Bård Vegar Solhjell. Da dette bildet ble tatt i 2013, var han fortsatt Norges miljøvernminister.

Stockholm+50

Erik Solheims mangslungne karriere omfatter også lederstillingen i FNs miljøprogram (UNEP) fra 2016 til 2018. Opprettelsen av UNEP kom som en direkte følge av Stockholmskonferansen i 1972, som hadde deltakere fra 113 land.

I løpet av konferansen, som startet 5. juni, ble også FNs miljøvernerklæring vedtatt. Siden er verdens miljøverndag blitt markert på denne datoen.

Når verdens ledere nå på nytt samles i Stockholm 2. og 3. juni, sammen med myndighetspersoner, næringslivstopper og representanter for et bredt spekter av organisasjoner, spiller tittelen på arrangementet direkte på det som skjedde for et halvt århundre siden: «Stockholm+50». 134 land skal holde innlegg denne gang.

«Arrangementet finner sted på et avgjørende tidspunkt, ettersom jorda er i en nødssituasjon, og rask handling er nødvendig for å møte den trippelplanetariske krisen: klimaendringer, tap av natur og biologisk mangfold samt forurensning og avfall».

Det skriver FNs regionale informasjonskontor for Vest-Europa om hva som står på spill denne gang.

– Kloden befinner seg i en akutt klima- og naturkrise, sier Helen Bjørnøy. Bildet er fra 2007, da hun var miljøvernminister. Samme år fikk Norge i oppdrag av FN å markere Verdens miljøverndag 5. juni.

23 miljøvernministre

Norge fikk sin første miljøvernminister 8. juni 1972, bare tre dager etter at Stockholmskonferansen startet. Siden Olav Gjærevoll (Ap) ble den første, har Norge hatt ytterligere 22 miljøvernministre (fra høsten 2013 med tittelen klima- og miljøminister).

I dag er Bård Vegar Solhjell direktør i Direktoratet for utviklingssamarbeid – Norad.

– Er det tiltak du mener bør iverksettes for naturen, miljøet og klimaet?

– Lista er for lang for ditt intervju. Men for utviklingslandene, som jeg jobber med nå, er det tre tiltak som er viktige, svarer Solhjell.

– For det første må skog og andre karbonrike områder bevares. For det andre må vi få en overgang fra kull til fornybar energi. For det tredje må vi bygge klima og miljø inn i alt vi gjør, både helse, utdanning og andre ting.

Sveinung Rotevatn mener verden må få på plass en ambisiøs ny naturavtale etter modell fra Parisavtalen.

– Landene må forplikte seg til å verne mer natur. Flere land må dessuten sette seg tøffere klimamål og levere på Parisavtalen ved å kutte utslippene sine.

– Vi er ved et vippepunkt, påpeker Sveinung Rotevatn, som frykter veldige klima- og naturødeleggelser hvis det ikke handles resolutt nå.

– Naturen er ikke verdiløs

– En av tingene som funker er karbonskatt, sier Vidar Helgesen.

– Og så må vi få naturkapitalen inn i de finansielle modellene. Verdien av natur må bli en del av kalkylene når prosjekter som veibygging skal gjennomføres. Naturen er ikke verdiløs. Den har økonomisk verdi.

– Alle deler av samfunnet må ta ansvar, understreker Helen Bjørnøy.

– Det trengs ulike tiltak avhengig av hvilke sektorer vi snakker om. Men vi trenger politikere som tar i bruk alle de virkemidler vi har til rådighet. Det kan være for eksempel forskning, krav til omstilling, bruk av økonomiske virkemidler, forbud, nasjonale retningslinjer og lovendringer, utdyper hun.

Erik Solheim peker på gevinstene vi har i vente ved en endring av gjeldende politikk.

– Hvis Norge for eksempel legger om fra oljeøkonomi til grønn hydrogen, havvind og solenergi, skaper vi mange flere arbeidsplasser samtidig som vi redder kloden, sier han.

For 50 år siden, da Stockholmskonferansen ble avholdt, var Indias statsminister Indira Gandhi blant dem som holdt innlegg. Den gang var Trygve Bratteli statsminister i Norge, Olof Palme var det i Sverige og Kurt Waldheim var generalsekretær i FN.

– Ta i bruk påbud

I år er det ikke bare 50 år siden Stockholmskonferansen, men også 30 år siden FNs klimapanel ble opprettet. Men allerede på 1970-tallet begynte Nils Chr. Stenseth, som i dag er professor ved Universitetet i Oslo, å rope varsku om klimaendringene.

– Hvordan vil du karakterisere situasjonen for planeten vår nå?

– Den er kritisk, svarer Stenseth kort og kontant.

Nå har utviklingen gått så langt at det må kraftig lut til, mener han.

– Det holder ikke med insentiver og oppfordringer. Politikerne bør ta i bruk påbud i langt større grad, slik vi gjorde under pandemien, anbefaler Stenseth.

– Jeg får ikke lov til å kjøre på venstre side av veien fordi konsekvensene av dette er katastrofale. Men jeg får lov til å gjøre masse miljø- og klimaødeleggende ting, sier han for illustrere det han mener er paradoksalt ved dagens politikk.

– Hva synes du om de norske miljøvernministrenes innsats siden 1972?

– De tok ikke inn over seg alvoret med hensyn til klimaendringene før for noen år siden, og gjorde dermed svært lite som monnet. Det ble mange fine ord, men lite handling, svarer Stenseth.

– Kortsiktige perspektiver

– Når det gjelder miljøet mer generelt og det biologiske mangfoldet, har det vært en temmelig god utvikling med tanke vern av områder, men også det burde vært bedre, fortsetter Stenseth.

Han viser i den anledning til klimarapporten som FNs klimapanel kom med i slutten av februar, med Stenseth selv som en av hovedforfatterne. Her slås det fast at 30 til 50 prosent av planeten må vernes for å sikre oss en levelig framtid.

Vår nåværende klima- og miljøminister, Espen Barth Eide, er den åttende statsråden i dette departementet fra Ap. Både Høyre og Sp har hatt fire slike statsråder, mens SV og Venstre har hatt tre hver. Knut Arild Hareide er den eneste statsråden fra KrF for «skaperverket» så langt.

– Kan miljøvernministrene våre si seg fornøyd med hva de har fått til, i konkurranse med de andre departementene?

– Definitivt ikke, svarer Stenseth.

– Det virker som om kortsiktige økonomiske perspektiver har vunnet over behovet for å stoppe klima- og miljøødeleggelsene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen