Innenriks

– Det er prinsipielt uheldig at vi igjen skal begynne å ansette partipolitikere

Splittelsen i synet på ny sentralbanksjef er stor også blant Jens Stoltenbergs fagfeller, samfunnsøkonomene. Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener han tok rett avgjørelse.

– Jeg kunne gjort det lettere for meg selv, og valgt en annen, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han presenterte Jens Stoltenberg som ny sjef i Norges Bank under en pressekonferanse fredag. Han var tydelig klar over at Stoltenberg er en politisk kontroversiell kandidat, men:

– Da vi gjorde en helhetsvurdering på den brede samfunnsforståelsen både nasjonalt, internasjonalt, den brede bakgrunnen og toppledererfaringen som Stoltenberg har, og også hans gode økonomiske bakgrunn, så var det helheten som gjorde at vi falt ned på Stoltenberg, sa Vedum til NTB, og opplyste at den andre kandidaten, visesentralbanksjef Ida Wolden Bache, går inn som fungerende sentralbanksjef til Stoltenberg er ferdig i Nato og kan tiltre rundt 1. desember.

Stoltenberg selv takket for tilliten, men avviste mer detaljerte spørsmål om de nye arbeidsoppgavene.

– Det er én sentralbanksjef i Norge om gangen, og det er ikke meg de nærmeste månedene, sa Stoltenberg.

– Prinsipielt uheldig

Stoltenberg er selv samfunnsøkonom, men ikke alle hans fagfeller syns det er en god idé at han nå blir sentralbanksjef.

– Stoltenberg virker som en topp fyr, men jeg mener det er prinsipielt uheldig at vi igjen skal begynne å ansette partipolitikere som sentralbanksjef. Vi får håpe den døren blir stengt igjen ved neste korsvei, skriver samfunnsøkonom og BI-professor Gisle J. Natvik i en e-post til Dagsavisen.

Han har bakgrunn fra Norges Bank og mener det er et godt begrunnet faglig prinsipp at sentralbanksjefen skal være politisk uavhengig. Han syns Stoltenbergs erfaring som statsminister og Nato-sjef i seg selv er diskvalifiserende.

– Når han har vært så integrert i Arbeiderpartiet, og til og med har vært partileder og statsminister, vil det være bindinger til den sittende regjeringen. Det er åpenbart en dårlig vurdering å gi Jens Stoltenberg denne jobben, sa han til Dagsavisen da debatten om Stoltenbergs kandidatur sto på som verst i januar.

Fortsatt venn med Støre

Tidligere i norsk historie var det ikke uvanlig at sentralbanksjefene hadde bakgrunn som politikere. Den siste var Kjell Storvik, som var statssekretær for Høyre på 1980-tallet, og som siden var sjef i Norges Bank i årene 1996–1998. Hans to etterfølgere, Svein Gjedrem og den avtroppende sentralbanksjefen Øystein Olsen, har ikke bakgrunn fra politikken.

Med utnevnelsen av Jens Stoltenberg, mener altså Natvik at regjeringen vender tilbake til en praksis han håpet det var slutt på. Stoltenberg selv understreket på pressekonferansen at han har hatt en partipolitisk uavhengig stilling de åtte siste årene som Nato-sjef, og at han ikke har vært aktiv i norsk politikk siden han gikk av som partileder i 2014.

På fredagens pressekonferanse ble han også spurt om sitt nære vennskap med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), et vennskap som Stoltenberg sier vil fortsette.

– Jeg har i åtte år forholdt meg til mange mennesker, truffet dem også i privat sammenheng der jeg selvsagt må ta vare på integriteten og uavhengigheten og selvsagt ikke dele veldig mye informasjon, sier han til NTB.

– Komplisert

Natviks favoritt til jobben var visesentralbanksjef Ida Wolden Bache, som han mente var en veldig sterk og faglig god kandidat. At hun nå går inn som fungerende sentralbanksjef fram til Stoltenberg er ferdig i Nato, mener Natvik er «fornuftig» og «som forventet». Han tror Stoltenberg står overfor store utfordringer i den nye jobben:

– Det vanskeligste er kanskje å få tid til å sette seg skikkelig inn i alle sakene som styreleder for Oljefondet på den ene siden, og den ordinære pengepolitikken på den andre siden. Bare pengepolitikken alene har jo blitt vesentlig mer komplisert i nyere tid, mener Natvik.

– Mer krevende for Stoltenberg

Natviks økonomiprofessor-kollega ved Universitetet i Oslo, Kjetil Storesletten, ble på sin side glad da han fikk vite at Jens Stoltenberg blir Norges nye sentralbanksjef. Også han har bakgrunn fra Norges Bank i egenskap av å ha vært medlem av hovedstyret for banken i årene 2014–2019.

– Dette er bra for Norge, sier Storesletten, som tidligere overfor Dagsavisen har lagt vekt på Stoltenbergs lederegenskaper, som han mener er «i særklasse». Samtidig er han oppmerksom på at utnevnelsen av Stoltenberg er svært kontroversiell blant flertallet av partiene i Stortinget.

– Hvis forvaltningen av fondet blir politisert, vil det være negativt. Men jeg tror Jens Stoltenberg er altfor klar over sin egen rolle. Jeg er overbevist at han vil stå i den jobben på en god måte. Det er kanskje sentralbanksjef-rollen som er mest politisk, men han vil jo ha en veldig sterk og profesjonell organisasjon i ryggen, pengepolitikken og arven etter Øystein Olsen vil bli ført videre. Som styreleder for oljefondet vil Stoltenberg bli historisk bra, mener Storesletten, men legger til:

– Hvis sentralbanken skulle ende opp med å gjøre store feil, så vil det bli mer krevende for Stoltenberg enn det ville blitt om det hadde blitt en mer byråkratisk sjef. Men jeg er trygg på at pengepolitikken og fondet er i gode hender.

God i krise

Storesletten understreker at han ikke er en Ap-mann, men at han uansett tror Stoltenberg vil bli «en fantastisk sentralbanksjef».

– Hans lederegenskaper er særlig viktige hvis det skulle oppstå en alvorlig krise. Som en børskrise, finanskrisen vi hadde i 2008-2009, eller om et annet land skulle beslaglegge eiendelene våre. Det siste kan faktisk skje, og jeg tror Stoltenberg i særklasse har de lederegenskapene som trengs for å håndtere dette. Greier du å håndtere Donald Trump, greier du å hamle opp med de fleste, sa han.

– Jeg vil holde fram det å være en god leder, for det er jo det en sentralbanksjef først og fremst skal være, sier han til Dagsavisen.

– Du skal være styreleder for et enormt fond, som spiller en veldig stor rolle for velferdsstaten, og du skal være daglig leder for Norges Bank, som også har en veldig kritisk samfunnsfunksjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen