Innenriks

Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken

Billigere strøm, billigere barnehage og mindre skatt for alle som tjener under 750.000 kroner. Det er noen av endringene regjeringen gjør i statsbudsjettet.

Av Marius Helge Larsen

– Det er trivelig å kunne legge fram dette statsbudsjettet, som markerer en ny kurs for landet vårt. Alle de store tallene som ligger i et statsbudsjett, handler til syvende og sist om folks hverdag, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han mandag la fram regjeringens endringer i statsbudsjettet for neste år.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet må forhandle om budsjettet med SV for å få det igjennom, så ting kan bli endret. Men allerede nå pekes det ut en retning. Får regjeringen det som den vil, blir det blant annet billigere å pendle, bruke strøm og ha barn i barnehagen.

  • To av tre skattytere får lavere skatt. Denne gruppen har en gjennomsnittlig bruttoinntekt på om lag 480.000 kroner og får om lag 1.500 kroner lavere skatt. 20 prosent av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 prosent får økt skatt. Blant dem som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12.300 kroner. Denne gruppen har om lag 990.000 kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt.
  • I vintermånedene, fra januar til mars, kuttes elavgiften med cirka 48 prosent. Resten av året kuttes med cirka 9 prosent. Det betyr 10 øre lavere avgift per kilowattime på vinteren, noe som kan bety noen hundrelapper spart for en husholdning.
  • Fra nyttår av kuttes fergeprisene i hele landet med 30 prosent sammenlignet med prisene fra 1. januar 2021. I tillegg skal det bli gratis å reise med ferje til små øyer og kystsamfunn.
  • Maksprisen i barnehagene reduseres fra 3.315 kroner til 3.050 kroner per måned.
  • CO2-avgiften økes med 28 prosent, slik også Solberg-regjeringen foreslo. Samtidig reduseres veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften for å kompensere for dette. Det sistnevnte grepet betyr 0,31 kroner billigere diesel per liter og 0,28 kroner billigere bensin per liter sammenlignet med forslaget til Solberg-regjeringen, hvor CO2-avgiften også ble økt.
  • Totalt reduseres avgiftene med 2,3 milliarder kroner sammenlignet med Solberg-regjeringen.
  • Alle som er medlemmer av fagforeninger, kan få større skattefradrag. Fagforeningsfradraget trappes opp fra 3.850 kroner til 5.800 kroner.
  • Pendlerordningen styrkes, blant annet ved at bunnfradraget senkes til 14.000 for alle pendlere.
  • Det såkalte finnmarksfradraget økes med 16 prosent, til 18.100 kroner. Det betyr mindre skatt for alle som bor i Finnmark og Nord-Troms.
  • Det blir dyrere å kjøpe bil. Den såkalte engangsavgiften økes for bensinbiler og hybridbiler. Det blir også innført omregistreringsavgift for elbiler og full trafikkforsikringsavgift for elbiler.
  • Det blir slutt på at reisende får bytte tobakkskvoten med alkohol. For mange betyr det at de kan handle mindre avgiftsfrie varer i Taxfreebutikken etter utenlandsturer.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen