Innenriks

Naturperle bæsjes ned

I dette området i Lofotodden nasjonalpark, bæsjet hundrevis av besøkende i sommer, også nær bekker hvor vannflasker ble fylt. I de samme bekkene ble det konstatert høye verdier av E. coli-bakterier.

– Økningen i mengden av alle former for avfall i nasjonalparker og lignende reisemål, er alarmerende. Men store mengder med avføring fra mennesker er spesielt bekymringsfullt på grunn av de alvorlige helsefarene som følge av parasitter i avføringen og i forurenset vann.

Det påpeker forsker Rose Keller ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hun leder et pilotprosjekt som har til formål å finne ut hvordan man kan redusere mengdene med avføring langs stier i populære nasjonalparker i Norge. Lofotodden nasjonalpark er først ut.

Løsningene de skal teste inkluderer metoder for å få turister og turgåere til å ta med seg sin egen bæsj tilbake i stedet for å la den bli liggende igjen i naturen.

Over 200 steder

Både i begynnelsen av juni, juli og september ble det undersøkt hvor mange som hadde bæsjet i ulike populære områder i Lofotodden nasjonalpark, for å finne «hotspots» for hvor folk gjør fra seg.

– Når vi finner ut hvor i landskapet mange bæsjer, blir det enklere å skjønne hvor det er mest effektivt å iverksette tiltak for å unngå at slikt skjer, for eksempel ved å sette opp skilt eller bygge doer der hvis behovet er ekstremt, forklarer Keller.

Lag på to-tre personer gjorde sine registreringer mens de fulgte stien fra Torsfjorden til Kvalvika strand, og i juni også videre opp til Forsvannet. De noterte seg alt de fant i en område på 30 meter langs hver side av stien, inkludert avfall og hundeposer.

– Kvalvika strand er et populært sted å telte, forteller Keller.

Det går tydelig fram av funnene som ble gjort i løpet av de tre periodene med registreringer.

I Kvalvika og langs stien som fører til den nydelige stranda der, ble det til sammen funnet rester etter 152 dobesøk med inntil én liter avføring og dopapir, og 60 dobesøk hvor mengdene med avføring og dopapir var enda større.

I tillegg ble det gjort mange funn av ulike typer avfall (som til dels var forsøkt brent opp) og også hundebæsj.

Alle disse prikkene på kartet over Kvalvika, viser hvor én eller flere turister og turgåere gikk ned på huk i sommer.

Bæsj nær bekker

I det undersøkte området renner det også flere bekker.

– Vi observerte at folk fylte vannflaskene sine i de to største av bekkene som renner over stranden og ut i havet, forteller Keller.

Det spørs om disse folkene ville ha gjort det om igjen, hvis de hadde visst det samme som NINA-forskeren.

– 63 av stedene med avføring lå mindre enn to meter fra en bekk, oppsummer Keller.

Vannprøver fra disse bekkene viste «forholdsvis høye verdier» av E. coli-bakterier, får Dagsavisen opplyst.

E.coli-bakterier finnes naturlig i tykktarmen hos alle mennesker og varmblodige dyr, ifølge helsenorge.no.

«De aller fleste forårsaker ikke sykdom, men har en viktig funksjon for fordøyelsen. EHEC er en E.coli-bakterie som i enkelte tilfeller kan gi alvorlig sykdom», står det å lese der.

«E.coli kan gi diaré og magesmerter, samt i noen tilfeller blodig diaré. Barn trenger ikke ha feber, men kan være i generelt dårlig form med slapphet, kvalme og dårlig matlyst. Varigheten av diareen er ofte fire til ti dager hos voksne og noe lengre hos barn», heter det om symptomene.

– Ville kokt vannet

– Det vi kan si ut ifra våre vannprøver, er at disse bekkene ikke oppfyller kvalitetskravet til drikkevann, konstaterer forskningssjef Jon Museth i NINA.

– Men det er sjelden at overflatevann og slike bekker gjør det, tilføyer han.

– Jeg ville ikke drukket vann fra disse bekkene og hadde nok kokt vannet først.

– Samtidig er det viktig å påpeke at selv om det var forholdsvis høye verdier av E. coli-bakterier, var ikke nivået skyhøyt, fortsetter Museth.

– Hvis dette var en populær badeplass, ville trolig kommunen ikke ha stengt den for bading ved slike nivåer av E. coli.

NINA ønsker nå å gjennomføre et grundigere program for prøvetaking av vannet i disse bekkene. DNA-analyser kan avsløre om kilden til E.coli-bakteriene virkelig er avføring fra mennesker, eller også om disse bakteriene kommer fra beitedyr eller fugler.

Kan avskrekke turister

Slike analyser kan bli viktige med tanke på hvilke tiltak som bør iverksettes for å møte veksten i antallet besøkende, ikke bare i Lofotodden nasjonalpark, men også i andre nasjonalparker.

Det å bare la det skure og gå, kan vise seg å bli en tabbe med negative økonomiske konsekvenser for berørte kommuner og lokalt næringsliv.

– I Kvalvika er det mange kampesteiner som brukes som toalett. Hvis besøkende tar det for gitt at dette skjer, reagerer de kanskje ikke så mye hvis de kommer over slike kampestein-doer, men lar seg i stedet imponere av landskapet. Andre vil ikke komme tilbake dit fordi opplevelsen deres blir ødelagt av dette. I det lange løp kan det få konsekvenser for den lokale turistnæringen, og fordi dette ikke er unikt for Kvalvika, også for turistnæringen nasjonalt sett, advarer Keller.

Det er påvist at når områder blir overfylte og forsøplet, så velger en god del å reise til andre steder i stedet, påpeker Keller.

– Hva bør gjøres med de mange dobesøkene i naturen i Kvalvika?

– Det er det vi prøver å finne ut av. Vi søker om og leter etter finansiering for å teste ut forskjellige strategier, for å se hva som vil redusere akkumuleringen av avføring og avfall mest, svarer Keller.

Selger bæsjeposer i USA

– Er det i det hele tatt mulig å se for seg at man kan få alle til å ta med seg avføring og toalettpapir når de forlater nasjonalparker?

– I sportsbutikker i Nord-Amerika er det vanlig å selge bæsjeposer og hygieniske systemer for dagsturer og turer over flere dager. Det har blitt normen for folk som vil oppleve populære villmarksområder. Her i Norge er det ikke vanlig å finne slik ting, svarer Keller.

– Klarer vi å bygge en kultur rundt dette, og gjøre det til en ny norm, blir det ikke vanskelig å få folk til å ta med seg avføring og toalettpapir tilbake. Og fordi det er forventet vil det også komme på plass infrastruktur som legger til rette for slik oppførsel, for eksempel ved avfallsbeholdere på egnede steder.

I sommer ble det for øvrig utplassert et toalett ved Torsfjorden, et stykke fra Kvalvika, tilføyer Keller.

Men toalettet, som man måtte betale for å kunne bruke, viste seg ikke å få den ønskede effekten. Folk tok seg ikke bryet med å reise dit. De fortsatte i stedet å gå på do i nærheten av der de hadde teltet eller oppholdt seg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen