Hatkriminalitet: – Han sparket meg i magen og ropte «homse»

De siste årene har flere stått fram etter å ha blitt utsatt for hatkriminalitet på grunn av sin seksuelle legning, etnisitet, religion eller nedsatt funksjonsevne. Raul Sander er en av dem. Han er åpent homofil, og opplevde å bli utsatt for blind vold på vei hjem fra byen, en lørdagsnatt på Majorstua.

­– Jeg var ute og hadde det veldig koselig. På vei hjem kjenner jeg plutselig en person som drar meg etter jakken og slår meg ned. Jeg husker ikke hvem de var, men de var flere. Den ene tråkket flere ganger i kneet mitt, den andre sparket meg rett i magen og ropte «homse» og «faggot» etter meg. Så sparket de meg i ansiktet, sier Sander.

[ – Rasismedebatten burde ikke bare gå på personlige anekdoter ]

Skallet ned på bussen

Edvin Eriksen har også opplevd å bli utsatt for hatkriminalitet. Han er student ved OsloMet og var fadder for nye studenter under fjorårets fadderuke. Da opplevde han å bli skallet ned på bussen fordi han hadde på seg en regnbueglorie.

– Etter et fadderarrangement i parken sto vi og ventet på bussen hjem, og siden det hadde vært temafest så hadde vi på oss regnbueglorier. Så kom det en gjeng bort som kommenterte at de ikke syntes det var så fint, for de likte ikke sånne som det representerte.

– De sa at jeg ikke kan være homofil for sånne folk er ikke riktige i hodet, det skal være mann og kvinne. Og at jeg er gæren og må oppsøke psykolog og sånn, sier Eriksen.

Han gikk så inn på bussen, men personene fulgte etter og skallet ham rett ned før gjerningsmennene løp av på neste busstopp.

Dobling i tilfeller

Sander og Eriksen fortalte historiene sine til Radio Oslomet.

Tall fra Oslo politidistrikt viser at de to ikke er alene, hatkriminaliteten øker. I løpet av de fem årene Oslo politidistrikt har hatt en særskilt satsing på hatkriminalitet har det vært en dobling i antall anmeldelser. Det er flest tilfeller som handler om etnisitet (61 prosent), deretter religion (17 prosent) etterfulgt av LHBT+ (16 prosent), og til sist nedsatt funksjonsevne (3 prosent) og antisemittisme (2 prosent).

Blant LHBT-tilfellene er det flest homofile menn som rammes, ifølge politirapporten.

I 2020 ble totalt 287 forhold kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt, noe som er en økning på hele 94 prosent fra 2015 som er det første året Oslopolitiet hadde en egen hatkriminalitetsgruppe.

Politiet frykter også at det er mørketall, spesielt for hatkriminalitet som skjer på nettet og i sosiale medier.

Edvin Eriksen forteller at det er mange som opplever trakassering, og mener at dette er et utbredt problem, som må belyses.

– Jeg valgte å stå fram for å sette lys på denne problemstillingen. Jeg har nesten ingen venner i Oslo som ikke har opplevd vold, og de som ikke har opplevd vold har opplevd stygge blikk eller blitt spytta på, sier han.

[ Kraftig økning i anmeldt hatkriminalitet i Norge ]

Ny kampanje for fri-soner

Fri, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har nå startet en kampanje som skal øke kunnskapen i befolkningen om hatkriminalitet som skeive og andre utsettes for. Alle bedrifter, aktører og profiler kan erklære seg som såkalte Fri-soner. Når for eksempel en butikk, kafé eller et kulturhus definerer sitt område som en Fri-sone betyr det at de som jobber der har fått litt opplæring i hva hatkriminalitet er, og hvorfor det er så viktig å jobbe mot og støtte noen som utsettes for det, skriver Fri.

Foreningen Fri trekker fram konkrete eksempler på hva hatkriminalitet kan være: «å bli slått ned fordi en er homofil, spyttet i fjeset på grunn av hudfargen sin, få revet av hijaben sin fordi en er muslim, bli truet fordi en bruker rullestol, banket opp fordi en er transperson – og veldig mye mer».

Inge Alexander Gjestvang, lederen i foreningen Fri, mener at kampanjen er ekstra viktig på grunn av de antatte mørketallene i anmeldt hatkriminalitet.

– Det kan være mange grunner til at en sak ikke blir anmeldt. Vi håper å bidra til mer kunnskap om at hatkriminalitet finnes, hva det er og hvorfor det er viktig å anmelde, og å eventuelt få mer innblikk i hvordan politiet kan bygge enda mer tillit, særlig overfor den skeive delen av befolkningen.

Dere skriver at ett enkelt tilfelle av hatkriminalitet rammer mange. Hva mener dere med det?

– Det er aller enklest å illustrere med et eksempel: Hvis jeg blir ropt trusler etter og slått ned fordi jeg er homofil, er det noe som åpenbart rammer meg direkte. Men det som er spesielt med hatkriminalitet er at truslene og slaget som rammer meg, også rammer andre: Andre skeive kan frykte at det samme kan skje med dem fordi de er skeive, i tillegg til at andre utsatte minoriteter i samfunnet vårt kan kjenne på den samme frykten. Frykten for sånne hendelser kan begrense hvor mye vi deltar i samfunnet, sier Gjestvang.

Hittil har flere enn 30 forskjellige aktører enten erklært seg som Fri-soner, eller er i en prosess med å delta i kampanjen. Noen av aktørene er blant annet Fotballklubben Bodø/Glimt, KPMG, Parkteatret, Bærum Kulturhus og Humanistskolen. Flere titalls kjente personer har også signert for å være med på kampanjen og spre informasjon om den.

[ Kripos frykter store mørketall i hatkriminalitet mot homofile ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen