Statsbudsjettet 2022 - se oversikt over de viktigste postene

Litt lenger ned finner du en grafikk over hva statsbudsjettet for 2022 betyr for lommeboken din, og nederst i saken finner du en oversikt over sentrale punkter i statsbudsjettet.

Nav styrkes med 441 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022. Dette skal blant annet gå til å fortsette IKT-moderniseringen i Nav.

Regjeringen foreslår en ettårig økning på 75 millioner kroner. I tillegg foreslås en økning på 50 millioner kroner for å bidra til en øvrig styrking av etaten, og 316 millioner kroner til å fortsette IKT-moderniseringen i Nav.

– De ansatte i Nav skal bruke mest mulig av tiden sin på å følge opp folk som trenger deres hjelp. Vi må legge til rette for at møtet med Nav er så enkelt og brukervennlig som mulig, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

[ Nav-ansatt: – Nav-direktøren burde sagt det som det er: Vi trenger flere folk for å gjøre jobben ]

Kutt i formuesskatten

Regjeringen gjør nok et kutt i formuesskatten i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Kuttet er beregnet til 535 millioner kroner påløpt og 425 millioner kroner bokført.

Regjeringen beskriver dette som en prioritet.

Fra 2013 til 2021 ble formuesskatten kuttet med 10 milliarder kroner.

I budsjettforslaget for 2022 foreslår regjeringen å redusere formuesverdien av aksjer og driftsmidler til 50 prosent av formuesskattegrunnlaget. Samtidig økes bunnfradraget til 1,6 mill. kroner.

Saken fortsetter under grafikken

CO2-avgift økes

Regjeringen vil følge opp sin klimaplan med å sette opp CO2-avgiften med 28 prosent. Prisen på bensin og diesel skal ikke lenger skjermes fra økningen.

I forslaget til nytt statsbudsjett økes avgiften fra 591 til 766 kroner i 2022.

– Denne økningen er et kraftig taktskifte i norsk klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.

«Regjeringen ønsker ikke lenger å kompensere økningen i CO2-avgiften med en reduksjon i veibruksavgiften», heter det i pressemeldingen. Dermed blir ikke lenger pumpeprisen skjermet fra avgiftsøkningen.

CO2-avgiften var et av temaene som skapte problemer i samtalene om en mulig ny rødgrønn regjering. Strid om CO2-avgift og kompensering skal ha vært en av grunnene til at SV trakk seg fra samtalene.

Fortsatt knyttes det spenning til hva Ap og Sp har kommet fram til om CO2-avgiften. Sp har tidligere krevd at effekten på pumpeprisen må nulles ut med andre avgiftskutt hvis CO2-avgiften settes opp.

[ Her er lekkasjene fra statsbudsjettet ]

Mindre til dagpenger

Utgiftene til folketrygden øker med 20 milliarder kroner fra saldert budsjett og antas å bli 490 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2022.

Utgiftene til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og sykepenger øker, mens utgiftene til dagpenger reduseres.

Utgiftene til alderspensjon øker fra 253,3 milliarder kroner i saldert budsjett 2021 til 269,2 milliarder kroner i 2022. Økningen skjer hovedsakelig fordi det blir flere alderspensjonister.

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 42,2 milliarder kroner i 2022, opp 1,6 milliarder kroner fra 2021.

Arbeidsavklaringspenger er i 2022 budsjettert med 32,8 milliarder kroner, opp 1,4 milliarder kroner.

Utgiftene til uføretrygd anslås til 111 milliarder kroner i 2022, opp 7 milliarder kroner fra saldert budsjett for 2021. Økningen skyldes stort sett flere mottakere.

For 2022 foreslås en dagpengebevilgning på 12,9 milliarder kroner, mot 19,1 milliarder kroner i saldert budsjett. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det legges til grunn lavere arbeidsledighet. Avviklingen av ekstraordinære og midlertidige tiltak i forbindelse med koronapandemien bidrar også til lavere utgifter.

Mindre til arbeidsmarkedstiltak

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 580 millioner kroner i 2022 i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Forslaget gir et fortsatt høyt tiltaksnivå, høyere enn før koronapandemien, ifølge Arbeids- og sosialdepartemente t.

Det foreslås også å harmonisere satsen for tiltakspenger med minste sats for dagpenger. Tiltakspenger gis til deltakere på arbeidsmarkedstiltak som ikke mottar stønader til livsopphold fra folketrygden. Forslaget anslås å gi en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak på 275 millioner kroner i 2022.

Foreldrefradrag utvides

Grensene i foreldrefradraget skal utvides, foreslår regjeringen i statsbudsjettet.

De to øvre grensene i foreldrefradraget skal ifølge forslaget erstattes av én øvre grense på 25.000 kroner som gjelder for hvert barn. Grepet vil styrke småbarnsfamilienes økonomi, sier finansminister Jan Tore Sanner (H)

Foreldrefradraget gis for utgifter til pass og stell av barn under tolv år. I år får man 25.000 kroner i fradrag for det første barnet og 15.000 kroner for hvert barn etter dette.

Endringen innebærer en skattelette på om lag 2.200 kroner for hvert barn utover det første sammenlignet med reglene fra 2021.

Vil fjerne øremerking av barnevernsmidler

Flere barn skal få hjelp til riktig tid, lover regjeringen og vil overføre 650 millioner kroner neste år til kommunene for å gjennomføre barnevernsreformen.

I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslår regjeringen å fjerne øremerkingen av tilskuddet til stillinger i barnevernstjenesten. Kommunene vil i så fall få 800 millioner kroner til dette formålet innbakt i rammetilskuddet.

Til sammen foreslår den avtroppende Solberg-regjeringen å øke overføringene til kommunene med 1,3 milliarder kroner over to år. Dette for å styrke gjennomføringen av barnevernsreformen som settes i kraft 1. januar neste år.

Regjeringen foreslår også at kommunene skal få 77 millioner i kompensasjon for at de nå skal kreve mastergrad for å gjøre «nærmere bestemte» oppgaver i barnevernet. Nyansatte i barnevernsinstitusjoner må ha bachelorgrad ifølge de nye kompetansekravene.

Klima og miljø

Satsingen på klima og miljø styrkes i forslaget til nytt statsbudsjett, ifølge regjeringen selv. Opptrappingen anslås til nesten 5 milliarder kroner.

– Det skal lønne seg å kutte utslipp. Derfor vil vi øke CO2-avgiften samtidig som det blir penger på tiltak for å kutte utslipp, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en uttalelse.

I tillegg til at CO2-avgiften skal økes med 28 prosent, foreslår regjeringen økt kapital på 200 millioner kroner til Nysnø Klimainvesteringer. NVEs arbeid med forebygging av flom og skred styrkes med 60 millioner kroner til over 660 millioner totalt.

Et nytt senter for forskning på hydrogen og ammoniakk skal få 30 millioner årlig de neste åtte årene. 50 millioner går til et pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren.

Regjeringen vil bruke 300 millioner mer på fornying av jernbanen enn det som er anslått for 2021. Og norsk klimabistand skal styrkes med 1,9 milliarder kroner.

Enova får 3,4 milliarder, noe som beskrives som en rekordstor bevilgning. I Bergen skal 107 millioner brukes på opprydding av forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann.

Som tidligere varslet skal 3,45 milliarder brukes på CO2-håndteringsprosjektet Langskip. Blant andre tiltak er 200 millioner til støtteordningen Klimasats.

Millionløft for norsk film- og spillsektor

I statsbudsjettet foreslås det nær 30 millioner kroner mer til økt satsing på film og dataspill.

– Til tross for krevende vilkår har dataspill og film holdt en god utviklingstakt og produksjonsevne gjennom pandemien. Med denne budsjettøkningen vil vi forsterke den gode utviklingen, sier kulturminister Abid Raja (V) i en pressemelding.

Regjeringen følger opp satsingen på dataspill i strategiprosjektet Spillerom, hvor målet er å sikre et variert og godt tilbud av norske dataspill. Dette får 8 millioner kroner, mens filmfondet får 10 millioner kroner, øremerket for mangfold i tilbudet, samt promotering i utlandet. I tillegg foreslås det en rekke andre beløp til ytterligere film- og dataspill-prosjekter.

Ringeriksbanen og E16

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 får 500 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Dette er med å sikre oppstart av prosjektet som planlagt i 2022, sier nestleder Dag Henaug i FNB.

I tillegg har regjeringen lagt inn 1 milliard kroner til driftskreditt for Nye Veier til bruk på Ringeriksbanen.

– Dette er ett ledd i at Nye Veier AS skal tilføres nødvendige midler til å gjennomføre prosjektet i tråd med planene, sier daglig leder Terje Dahlen i Ringerike Næringsforening.

Oppstart av forberedende arbeider skal etter planen skje i løpet av neste år.

Inkludering i idretten

Det er satt av 26 millioner kroner for å fremme mangfold og å skape en mer inkluderende idrett i den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Idrett skal være for alle, uavhengig av for eksempel sosial eller kulturell bakgrunn, kjønn eller funksjonsnedsettelse. Idretten og frivilligheten ble hardt rammet av koronapandemien. Vi kjenner fortsatt ikke de langsiktige konsekvensene for deltakelsen i idretten, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) i en pressemelding.

– Det er likevel behov for tiltak som på kort sikt kan bidra til å få opp aktiviteten igjen, sier Raja.

Tidligere i høst lanserte regjeringen en ny idrettsstrategi hvor det er satt av 355 millioner kroner. 179 millioner kroner kommer fra spillemidlene. Nå legges ytterligere 26 millioner på bordet.

Regjeringen legger opp til at ordningen skal finansieres gjennom statlige og private midler, heter det i pressemeldingen.

[ Flere milliarder til kommunene ]

Idretten må vente

Regjeringen vil ikke øke bevilgningen til momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg i statsbudsjettet for 2022. Men det er likevel håp om endring.

I den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett settes det av 298.970.000 kroner til momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Det er 3.000 kroner mindre enn i saldert budsjett for 2021.

Norges idrettsforbund hadde håpet på full rettighetsfestet momskompensasjon, som påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har varslet. Full momskompensasjon har vært en viktig sak for Senterpartiet i regjeringsforhandlingene.

– Dette vil vi prioritere og komme raskt i gang med, sa Støre til NTB i forrige uke.

– Full momskompensasjon er en av frivillighetens viktigste saker når det kommer til rammevilkår, så nå ser vi virkelig fram til det endelige statsbudsjettet for 2022, sa idrettspresident Berit Kjøll til NTB.

Frivillige lag og organisasjoner fikk i fjor dekket nær 81 prosent av summene de søkte om i momskompensasjon. Året før var andelen på 81,9 prosent, ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet.

[ Ny regjering og statsbudsjettet: – De kan pynte på noen mindre beløp ]

800 millioner til VGS-elever

Regjeringens fullføringsreform har som mål at flere skal fullføre videregående opplæring. I statsbudsjettet foreslås 800 millioner kroner til dette prosjektet.

– Vi vet at mange uten fagbrev eller vitnemål sliter med å få seg en jobb. Derfor foreslår vi nå å bruke 800 millioner kroner som skal gå til konkrete tiltak for å gjøre videregående bedre tilpasset den enkelte eleven slik at flere består og fullfører, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.

Tidligere i år la regjeringen fram fullføringsreformen, den mest omfattende reformen av videregående opplæring siden 1990-tallet. Den tar sikte på at ni av ti elever skal fullføre VGS.

Rundt én av fem elever som starter på VGS, lykkes ikke med å fullføre opplæringen i løpet av de fem årene man har på seg.

I overkant av 300 millioner kroner skal gå til at de som har brukt opp retten sin, likevel skal kunne få muligheten til å gjennomføre. Voksne som ikke har bestått, vil også kunne få muligheten til å fullføre, en rett som vil gjelde fra 2023.

– Regjeringen gir med dette et tydelig signal til alle, både ungdom og voksne, at det offentlige skal legge til rette for at alle skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring, sier Melby.

Flom-og skredsikring

NVE får 60 millioner kroner ekstra til forebygging av flom og skred i forslaget til nytt statsbudsjett.

Dermed har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til sammen 660 millioner kroner å bruke på dette arbeidet i 2022.

– Igjen øker vi NVEs bevilgninger til det viktige arbeidet med å forebygge flom- og skredskader. Økningen vil gi mer kartlegging og sikring, og NVE får større kapasitet til å følge opp kommunene, sier olje- og energiminister Tina Bru i en uttalelse.

Regjeringen foreslår 150 millioner til krise- og hastetiltak i 2022. Her inngår tiltak etter kvikkleireskredet i Gjerdrum, der ti mennesker omkom.

I tillegg foreslås 25 millioner kroner til skredsikring under Sukkertoppen i Longyearbyen på Svalbard.

Bru understreker at behovet for denne typen arbeid er stort. Regjeringen viser til at Gerdrumutvalget skal jobbe videre med å vurdere forebygging av ødeleggende kvikkleireskred over hele landet.

I rapporten om Gjerdrumskredet spør utvalget om klimaendringene kan ha bidratt til den økte nedbøren som medvirket til skredet. Klimaendringene har mange steder ført til endringer i nedbørsmønstre som kan øke risikoen for flom og skred.

Penger til leger

Allmennlegetjenesten styrkes med ytterligere 300 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

– Fastlegene spiller en nøkkelrolle i helse- og omsorgstjenesten. Vi trenger fastlegene for å gi innbyggerne et godt helsetilbud der de bor, men ordningen er under press. I statsbudsjettet følger vi derfor opp handlingsplanen og setter inn flere tiltak for å øke rekrutteringen og sørge for at innbyggerne har en fastlege å gå til i fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Regjeringen vil fremme forslag om å styrke allmennlegetjenesten med 1,6 milliarder fram mot 2024.

Blant tiltakene foreslår regjeringen å styrke basistilskuddet med til sammen 205 millioner kroner. Målet er økt trygghet for leger som starter med korte lister, og å legge til rette for at legene kan redusere arbeidsbelastningen sin noe. I tillegg er det avsatt 49 millioner kroner til å øke refusjonstakstene fra 1.1.2022.

– Vi må sørge for å gjøre fastlegeyrket til et mer attraktivt valg for unge leger, og at fastleger ønsker å bli værende i jobben. Da er det viktig med økonomisk forutsigbarhet og mindre arbeidsbelastning, sier Høie.

Digitalisering

For å bidra til et grønnere samfunn foreslår regjeringen å sette av 1,8 milliarder kroner til digitalisering.

– Koronakrisen har digitalisert Norge i rekordfart. Nå prioriterer regjeringen tiltak som setter fart på omstillingen mot et grønnere samfunn, og utnytter mulighetene teknologien gir oss, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H).

I tillegg videreføres allerede vedtatte digitaliseringssatsinger på flere områder. Blant tiltakene er nær 232 millioner kroner til norsk deltakelse i programmet for et Digitalt Europa (DIGITAL) 2021–27.

Videre foreslås det å bevilge 13 millioner kroner til tiltak mot digitalt utenforskap gjennom strategien «Digital hele livet».

– Det er viktig at alle innbyggere får mulighet til opplæring i bruk av offentlige og private digitale verktøy og tjenester, sier Helleland.

Det satses også videre på bredbånd i distriktene med en bevilgning på nær 205 millioner kroner.

Atom-rydding

Regjeringen plusser på bevilgningene til å rydde opp etter den norske atomforskningen på Kjeller og i Halden.

Neste år vil regjeringen legge på 106 millioner kroner til 797 millioner kroner i bevilgningen til atomoppryddingen. NND og Institutt for Energiteknikk (IFE) får halvparten hver av de 800 millionene.

De fire atomreaktorene som har vært i drift, må tas vare på. Oppryddingen etter den norske atomalderen er krevende, langsiktig og kostbar. Det vil ta 20–25 år, ifølge Norsk nukleær dekommisjonering (NND).

Målet er at områdene i 2050 skal være fri for spor av at det noen gang har vært drevet avansert atomforskning i Halden og på Kjeller.

324 milliarder til jagerfly - totalt

De nye kampflyene har en innkjøpspris på 90,2 milliarder kroner, vil koste 225,8 milliarder å drifte ut levetiden og baser må opprustes for 8,3 milliarder. Det blir totalt 324,3 milliarder kroner.

Det anslår den avtroppende regjeringen i sitt budsjettforslag, der det legges til grunn at dollarkursen holder seg på rundt 8,7 kroner.

Den forventede levetidskostnaden for de 52 flyene Stortinget har vedtatt å kjøpe, har de siste årene variert sterkt i takt med dollarkursen.

For to år siden anslo Forsvaret at levetidskostnadene på flyene ut 2054 ville ende på 276 milliarder kroner, i fjor lød anslaget på 353 milliarder kroner, mens årets anslag lyder på 316 milliarder kroner.

– Det er også noe usikkerhet knyttet til våpenanskaffelsen, videreutviklingsprogrammet, samt evnen til å opprettholde tilstrekkelig kapasitet, heter det i årets budsjettforslag.

De nye F35-kampflyene vil bidra til langt større utslipp av klimagasser enn forgjengerne F16. Ifølge Forsvarets eget anslag vil utslippene fra flyparken øke med drøyt 200 prosent fram mot 2030, sammenlignet med 2018.

Forsvarets samlede utslipp sank imidlertid med 4 prosent i fjor, men det tilskrives koronapandemien som nesten førte til en halvering av antallet flyreiser blant ansatte i forsvarssektoren.

– Forsvaret skal bidra til kutt i klimautslipp samtidig som den nasjonale operative forsvarsevnen opprettholdes, heter det i årets budsjettforslag.

Nytt a-krimsenter

Det blir foreslått 42 millioner kroner til å opprette et nytt a-krimsenter for Troms og Finnmark. Regjeringen foreslår at senteret skal ligge i Alta.

– Et nytt a-krimsenter i Alta vil i tillegg til å bekjempe samme typer arbeidslivskriminalitet som vi finner i hele landet, også bidra i innsatsen mot tilsvarende utfordringer i fiskerinæringen, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Derfor bør et nytt a-krimsenter opprettes i Troms og Finnmark, mener regjeringen. A-krimsenteret i Alta blir det åttende senteret regjeringen oppretter siden 2015.

Koronatiltak reduseres

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 580 millioner kroner i 2022 i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Forslaget gir et fortsatt høyt tiltaksnivå, høyere enn før koronapandemien, ifølge Arbeids- og sosialdepartemente t.

Nesten 400 millioner til museum

Regjeringen deler ut 2,5 milliarder kroner til flere store byggeprosjekter ved universitetene. Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy får 378 millioner kroner.

Museet på Bygdøy stengte i oktober dørene i forkant av den omfattende utbyggingen, som etter planen skal ende med et splitter nytt og betydelig større vikingskipsmuseum.

Regjeringen deler nå ut 378 millioner kroner til byggeprosjektet, som har en kostnadsramme på 2,5 milliarder kroner.

I tillegg gis det klarsignal for å starte byggingen av det nye universitetsbygget Blått bygg ved Nord Universitet i Bodø, en storsatsing for å gjøre det mer attraktivt å studere i Nordland. Regjeringen foreslår 120 millioner kroner til prosjektet.

Mens NTNU får 365 millioner kroner i prosjektet for å samle campus, så gir samtidig regjeringen grønt lys for byggestart for det ambisiøse Ocean Space Centre i Trondheim, som skal bli et banebrytende forskningssenter for havromsteknologi.

Styrker redningsberedskap i nord

Regjeringen foreslår å bevilge 243 millioner kroner til å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge i neste års statsbudsjett.

Pengene skal gå til å etablere ny redningshelikopterbase i Tromsø og en felles operasjon med Sysselmesterens helikoptertjeneste på Svalbard.

Helikopterbasen i Tromsø skal baseres på sivil innleie. Det tas sikte på at den nye basen settes i drift i løpet av 2022.

– Regjeringen er opptatt av å styrke beredskapen i nord. Med innfasingen av nye redningshelikoptre på basene i Bodø og på Banak i tillegg til kystvakthelikoptre, vil den sjuende basen i Tromsø gi en betydelig styrket helikopterkapasitet i nord, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

I tillegg skal tolv Sea King-helikoptre skiftes ut med 16 nye SAR Queen-redningshelikoptre av typen AW101.

– SAR Queen har langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær enn Sea King-maskinene. Den norske redningstjenesten vil med dette få et betydelig løft, både over hav og land, sier Mæland.

Kongehuset får mindre

Kongeparet får 13,4 millioner kroner i apanasje i forslaget til statsbudsjett. Kronprinsparet får 11,2 millioner, en samlet «lønnsøkning» på 3,6 prosent.

Den totale apanasjen for kongehuset var i år snaut 23,8 millioner kroner og økes i statsbudsjettet for 2022 til 24,6 millioner kroner.

Kongeparets apanasje er foreslått økt med rundt 470.000 kroner fra 13 millioner kroner i år, mens kronprinsparet får en økning på nesten 390.000.

Apanasjen skal dekke personlige utgifter for de kongelige, samt utgifter til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer. For kronprinsparets del skal apanasjen også dekke utgifter til noen offisielle oppdrag.

Bevilgninger til driften av det kongelige hoff økes med 4,7 millioner kroner til drøyt 228 millioner for neste år.

Utgiftene til særskilte prosjekter er redusert betraktelig, med over 30 millioner, til 57 millioner kroner. Hovedårsaken er at sikringsprosjekter for de statlige og private kongelige eiendommene snart er i mål.

Når alle utgiftene tas med, er det satt av litt i underkant av 300 millioner kroner til kongehuset i forslaget til neste års statsbudsjett. Det er en nedgang på 7,9 prosent fra årets totalbudsjett.

Økt innsats mot partnerdrap

Regjeringen ønsker å etablere en kommisjon som skal gjennomgå drap begått av nåværende eller tidligere partner.

2 millioner kroner foreslås til etablering av en kommisjon som skal gjennomgå partnerdrap.

Ifølge en rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg kommer partnerdrap sjelden uten forvarsel. I sju av ti tilfeller var det registrert vold før drapet, noe regjeringen mener viser at det er et betydelig potensial for forebygging i disse sakene.

– Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som i ytterste konsekvens tar liv. Vi skal sette ofrene i sentrum, utnytte potensialet for forebygging bedre og sørge for at kunnskapen om faresignaler er kjent for alle som møter voldsutsatte, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Formålet med kommisjonens arbeid skal være læring og videreutvikling av arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap.

3,9 milliarder på CO2-håndtering

I forslaget til nytt statsbudsjett vil regjeringen bruke nesten 3,9 milliarder kroner på CO2-håndtering.

Mye av pengene skal brukes på CO2-fangst og -lagringsprosjektet Langskip.

– Langskip er Norges største klimaprosjekt i industrien noensinne. Det er viktig for å få ned kostnadene på CO2-fangst, -transport og -lagring og demonstrere en fullskala verdikjede for dette, slik at flere tar teknologien i bruk, sier olje- og energiminister Tina Bru (H) i en uttalelse.

Satsingen betyr at byggingen av Langskip fortsetter. Bevilgningen på 3,45 milliarder til Langskip ble også varslet i begynnelsen av september.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om statsbudsjettet 2022

Sentrale punkter i regjeringens statsbudsjett for neste år.

* Regjeringen foreslår en oljepengebruk på 322,4 milliarder kroner (strukturelt oljekorrigert underskudd), 84,4 milliarder kroner mindre enn i år. Uttaket fra oljefondet blir dermed 2,6 prosent.

Skatt og avgift

* Rundt 1,5 milliarder kroner i skattelette til unge i jobber med lav og middels inntekt.

* CO2-avgiften øker med 28 prosent, fra 591 til 766 kroner.

* Prisen på bensin og diesel skjermes ikke lenger fra økningen i CO2-avgiften.

* Elavgiften reduseres med 1,5 øre. Det tilsvarer et kutt på 9 prosent.

* Innføring av en avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per kwh. Avgiftsinntektene skal fordeles til vertskommuner for vindkraft.

* Skatt på opsjoner utsettes til aksjene selges. De skattes da som kapitalskatt, ikke som lønnsskatt, som i dag.

* Momsfritaket for elbiler videreføres.

* Større skattefradrag for reisekostnader for de som bor i de minst sentrale 300 kommunene.

* Grensene i foreldrefradraget utvides. Endringen innebærer en skattelette på om lag 2.200 kroner for hvert barn utover det første.

* Egenandelstaket på frikort endres til 2.921 kroner, en økning på 461 kroner.

* Formuesverdien av aksjer og driftsmidler reduseres til 50 prosent av formuesskattegrunnlaget. Bunnfradraget økes til 1,6 mill. kroner. Samlet kutt i formuesskatten beregnes til 535 millioner kroner påløpt og 425 millioner kroner bokført.

Olje, energi, klima og miljø

* Klimainvesteringsfondet Nysnø får 900 millioner kroner, 200 millioner kroner mer enn i årets budsjett.

* Etter kjempeinvasjonen av pukkellaks i sommer settes 15,3 millioner kroner av til flere feller i elvene i Finnmark.

* Kullkraftverketet på Svalbard skal erstattes med et dieselkraftverk.

* Bevilgningen til atomoppryddingen etter prosjektene på Kjeller og i Halden økes med 106 millioner kroner til 797 millioner kroner.

* Regjeringen vil bruke nesten 3,9 milliarder kroner på CO2-håndtering.

Samferdsel

* Én milliard til ny låneordning til Nye Veiers arbeid med Ringeriksbanen. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 får i tillegg 500 millioner kroner i tilskudd.

* 200 millioner kroner av totalt 3,1 milliarder staten har lovet til ny flyplass i Bodø

* 100 millioner til ny E16 mellom Arna og Voss

* Norsk luftfart styrkes med 1,44 milliarder kroner. 828,5 millioner kroner er satt av til statlige kjøp av regionale flyruter.

Helse

* 3,2 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner og vaksinasjon i 2022. 150 millioner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet.

* 200 millioner kroner til psykisk helse for barn og unge.

* 100 millioner kroner skal brukes til å følge opp deler av rusreformen.

* Allmennlegetjenesten styrkes med ytterligere 300 millioner kroner.

* Tre lån til nye sykehusprosjekter: Sykehuset Telemark i Skien, psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus og byggetrinn 2 ved Haugesund sykehus. Samlet 7,3 milliarder kroner i lån til nye og allerede igangsatte prosjekter i helseforetakene.

Skoler og barnehager

* 800 millioner kroner for å sikre at unge fullfører videregående skole. 104,2 millioner kroner til ekstra timer i naturfag og 20,5 millioner kroner til lærerspesialister.

* 400 millioner kroner til fritidskortordningen.

* 120 millioner kroner til sikre flere barnehagelærere.

Justis

* Inntektsgrensa for fri rettshjelp heves med 10 prosent.

* 42 millioner kroner til et nytt a-krimsenter for Troms og Finnmark i Alta.

* 2 millioner kroner til etablering av en kommisjon som skal gjennomgå partnerdrap.

* 8 millioner kroner til tiltak mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. 3 millioner kroner øremerkes til en pilot for exit-program for gjengkriminelle.

Forsvar

* Forsvarsbudsjettet økes med 6,6 prosent til om lag 69 milliarder kroner.

* 451 millioner kroner til å satse på Garnisonen i Porsanger.

* De nye kampflyene har en innkjøpspris på 90,2 milliarder kroner, vil koste 316 milliarder å drifte ut levetiden og baser må opprustes for 8,3 milliarder. Samlet sett ventes de nå å koste 415 milliarder kroner.

IT

*1,8 milliarder kroner til digitalisering for å bidra til et grønnere samfunn. Blant annet 205 millioner kroner til bredbånd i distriktene.

* 316 millioner kroner til å fortsette med IKT-moderniseringen av Nav.

* En ny IT-satsing, med en ramme på 121 millioner kroner over fem år, skal gi effektiv tilgang til data om sjøbunnen.

Arbeids- og næringsliv

* 330 millioner kroner til kommuner med næringsliv som fortsatt sliter som følge av pandemien.

* Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 580 millioner kroner.

* En ettårig økning på 75 millioner kroner i bevilgningene til Nav. I tillegg en økning på 50 millioner kroner for å bidra til en øvrig styrking av etaten.

* Utgiftene til folketrygden øker med 20 milliarder kroner fra saldert budsjett og antas å bli 490 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2022.

Kultur og idrett

* 162 millioner kroner til å få på plass et skreimuseum i Lofoten.

* Stiftelsen Human Rights Service mister statsstøtten.

* Nær 30 millioner kroner mer til økt satsing på film og dataspill.

* Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy får 378 millioner kroner.

Forskning

* 40 millioner kroner til et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en søknadsbasert ordning for studiesentre og lignende.

* Startbevilgning på 110 millioner kroner til Blått bygg ved Nord universitet i Bodø og 10 millioner kroner til brukerutstyr i statsbudsjettet for 2022.

* 6,2 millioner kroner til et nasjonalt kompetansemiljø for anvendt kryptologi.

Øvrig

* Bistandsbudsjettet økes med 3,8 milliarder kroner. I tillegg settes det av 2 milliarder til et klimafond som skal støtte omlegging til fornybar energi i utviklingsland.

* Den nye totalprisen for det nye regjeringskvartalet er på nær 40,7 milliarder kroner, en økning på 5 milliarder kroner.

* 2 milliarder kroner i økte frie inntekter til kommunene, som også får varig økte skatteinntekter på 3,2 milliarder kroner.

* Husbanken får en milliard kroner som skal brukes til boliglån i distriktene.

* Bostøtteordningen styrkes med 70 millioner kroner. Dette skal brukes til å senke egenandelen for husstander med flere enn én person.

---