Innenriks

Økonomiprofessor: Lite penger å flytte på for ny regjering

Den påtroppende regjeringen har mulighet til å flytte på toppen 2 prosent av statsbudsjettet, mener økonomiprofessor Ola Grytten.

Regjeringens oljepengebruk viser en udisiplinert regjering, mener professor Ola Honningdal Grytten ved Norges handelshøyskole (NHH). Foto: Marit Hommedal / NTB

Av Anne Gøystdal

– De kan pynte på noen mindre beløp. Men det er ikke snakk om mer enn et par prosent, sier Grytten til NTB.

Han tar utgangspunkt i at statsbudsjettet vil ligge på anslagsvis 1.500 milliarder kroner. Da vil den påtroppende regjering – og etter hvert forhandlinger med budsjettpartner – kunne flytte på rundt 30 milliarder kroner, ifølge Gryttens resonnement.

– Og i realiteten blir det neppe så mye heller, sier han.

Tirsdag går finansminister Jan Tore Sanner (H) for siste gang opp på Stortingets talerstol for å legge fram Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett. Det danner utgangspunktet for den nye regjeringens arbeid.

– Mye ligger fast

Hoveddelen av statsbudsjettet ligger fast, uansett: Utbetalinger gjennom folketrygden, overføringer til kommunene og helsevesenet står for brorparten, deretter følger samferdsel, Forsvaret og høyere utdanning.

Grytten mener det er tre forhold som tilsier at påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og hans regjering neppe vil få endret særlig mye:

* De har dårlig tid til å få gjort endringer i den såkalte tilleggsproposisjonen, samt å forhandle fram enighet med budsjettpartner for å finne flertall i Stortinget.

* Det vil ligge mange føringer fast i Solberg-regjeringens budsjett som det er vanskelig å endre på.

* Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom med en rekke lovnader under koronapandemien og har vært mer sjenerøse enn den sittende regjeringen.

– Føringer

Budsjettlekkasjen fra bistandsbudsjettet, som økes med 3,8 milliarder kroner, er et godt eksempel på poster det vil være vanskelig å endre vesentlig på, ifølge Grytten. En femdel av pengene skal gå til klimatiltak, og SV, MDG og Rødt vil ikke godta at satsingen forsvinner, mener han.

– Da har den nye regjeringen ikke annet valg enn å vende seg til høyresiden. Og det kan jeg aldri tenke meg at de vil gjøre, ikke i sitt første budsjett. Dessuten vil vel de avtroppende regjeringspartiene også si: Dette er deres problem, sier Grytten, som er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole.

Saken fortsetter under videoen

Tilbake til handlingsregelen

Den nye regjeringen har et visst handlingsrom til å reversere beslutninger den er uenig i, men det er vanskeligere å gjøre noe med totalrammen på budsjettet dersom handlingsregelen skal legges til grunn, istemmer Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank. Etter to ekstraordinære år under pandemien skulle det bare mangle at det kommer en innstramming, mener han.

– Det er ikke behov for en så stimulativ økonomisk politikk i 2022 som i 2021. Spørsmålet er hvor stramt det blir, sier Jullum.

Sanner har selv varslet at målet er å ligge under 3 prosent i oljepengebruken i budsjettforslaget. Nå som koronakrisen er over, er det på tide å gå tilbake til handlingsregelen som rettesnor.

– Men det er jo også en betydelig pengebruk. Oljefondet nærmer seg 12.000 milliarder kroner – så det vil uansett bety ca. 350 milliarder kroner, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen