Norges Bank satte torsdag opp styringsrenta til 0,25 prosent. Den første økningen på nesten halvannet år. Og de varsler flere økninger framover.
Dette kommer på toppen av halvannet år med pandemi og økt arbeidsledighet. I sommer økte rentene også på forbrukslån. Vi har høye drivstoffpriser og nå også svært høye strømpriser. Og temperaturen kryper nedover. I Frelsesarmeen er de veldig bekymret.
[ Norges Bank øker renta – dyrere boliglån i vente ]
Nye ansikter hver uke
– Gjestene våre er sterke. De har vært ute i hardt vær før, og er vant til å leve i krise. Men jo flere kriser og belastninger som kommer oppå hverandre, jo vanskeligere er det å holde hodet over vannet. Nå ser vi mange på dypt vann, sier Irene Mathisen i en pressemelding.
Hun er leder for Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo.
200 husstander ber hver uke om hjelp til å få endene til å møtes på ett av Frelsesarmeens mange sentre rundt i Norge. På Rodeløkka i Oslo ser Irene Mathisen minst 10 nye ansikter hver uke.
– Nå ser vi en endring. Det er folk som har klart å holde seg flytende lenge, men de lever helt på grensen for hva som er mulig for å forsørge seg og sine. Småbarnsfamilier. Enslige forsørgere. Minstepensjonister.
– Jeg er alvorlig bekymret for manges psykiske helse såvel som hvordan de har det rent fysisk. Det tærer på å stå i stormen, sier hun.
– Et par liter melk blir utenfor
Mange er ennå ikke tilbake i jobb etter koronapandemien - særlig i serveringsbransjen.
– Mange har sett seg nødt til å bruke forbrukslån for å kunne betjene gjelda. En liten økning i forbrukslånsrenta og det kan utgjøre forskjellen som gjør at et par liter melk blir utenfor rekkevidde, sier Irene Mathisen, og fortsetter:
– Så lenge du har noe å selge, får du ikke hjelp fra NAV. Men når du har et velbegrunnet håp om snart å være i jobb igjen, skal du da måtte selge leiligheten din og etablere deg i en kommunal bolig, rykke barna over i en annen skolekrets, i et annet miljø? Jeg skjønner godt at folk kjemper i det lengste og bruker både kloke og ukloke metoder for å holde seg flytende. Men nå begynner det å tære på mange. De havner i en negativ spiral det blir mer og mer uoppnåelig å komme seg ut av.
– Vi trenger bedre overgangsordninger; som gjør at folk kan beholde og bygge håpet. Offentlige tilskudd og ordninger følger ikke samfunnskonjunkturene. De som lever helt på grensen i utgangspunktet, får da store problemer, sier Mathisen på Frelsesarmeens stasjon på Rodeløkka.
[ Debatt: Norge, et godt sted å vokse opp? ]
Dårlige boliger
Mange opplevelser har gjort inntrykk på henne når hun har sett hvordan folk faktisk lever i hovedstaden idag.
– Fattige familier som har fått en kommunal leilighet – men den er trekkfull, dårlig isolert, med vinduer som ikke kan lukkes helt igjen, med mugg, råte og vannskader som ikke er reparert. Og strømregninga må de betale selv. Her om dagen møtte jeg en som hadde hatt en økning i strømutgiftene på 3.000 kroner og var helt fortvilet. En slik strømregning sier mye om standarden på boligen.
Saken fortsetter under videoen
Flaskepant
Lederen for Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo forteller om mennesker som lever helt fra hånd til munn.
– På torsdag hadde jeg et ektepar her som skulle få utbetaling fra NAV den påfølgende fredagen. Så for å ha til kveldsmat og frokost før utbetalingen kom, panta de flasker for å kunne kjøpe seg brød, og så fikk de lov til å plukke plommer hos naboen for å lage seg syltetøy. De slutta å røyke for å klare å holde hodet over vannet under starten av pandemien, sier Irene Mathisen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her