Innenriks

Unge som dropper ut av videregående skole greier seg dårligere enn før, ifølge velferdsforskere

Nav-reformen skulle gi bedre hjelp til unge som dropper ut av videregående skole. I stedet klarer de seg dårligere enn før, ifølge forskere ved OsloMet.

Oslo  20181001.
Illustrasjonsbilde av jente tenkende på buss. Modellklarert. Foto: Mia Oshiro Junge / NTB

– Nav blir målt på om flere kommer i arbeid og færre kommer på trygd. Kanskje derfor, i mange tilfeller de siste ti åra, har Nav halt ut mange forløp som burde ha endt med uføretrygd raskere, sier sosiologiprofessor Kjetil van der Wel.

Utsatte unge klarer sjeldnere å forsørge seg selv ved arbeid etter Nav-reformen enn før. De forblir oftere uavklarte mot arbeid eller trygd, eller blir gående på stønader uten å delta i noen form for arbeidsrettede tiltak, konkluderer forskere ved OsloMet i en artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning.

I 2006 ble sosialkontor, arbeidskontor og trygdekontor slått sammen til ett kontor: Nav. Dette ble kalt Nav-reformen.

– Det siste Nav-kontoret sto ferdig i 2011 og forventningen var at da skulle Nav begynne å fungere, sier sosiolog og professor i sosialpolitikk ved OsloMet Kjetil van der Wel til FriFagbevegelse.

– Da skulle brukerne få mer helhetlige tjenester og mer sammenhengende forløp, som jevnt og trutt skulle lede mot målet som var arbeid, sier han.

– Hele poenget med samordningen i Nav av sosial, arbeid og trygd er at brukerne skal ha tilgang på en bred liste av tiltak og virkemidler for å komme videre. Nav skulle sørge for individuelt tilpassede forløp og bedre samhandling blant annet med helsetjenestene, sier van der Wel.

Nav: Trekker i riktig retning

Navs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt viser til «flere forskningsrapporter som støtter bildet av utfordringer på Nav-kontorene».

Utfordringene er for eksempel knyttet til at den enkelte Nav-veileder har mange brukere å følge opp, eller at det ikke er godt nok samarbeid på tvers av sektorene til å bistå unge med sammensatte problemer.

«Likevel mener vi det er elementer i Nav-reformen som trekker i riktig retning knyttet til oppfølging av unge. Vi kan jobbe mer på tvers av arbeidsmarked og sosialtjenester enn før, og har et større sett med virkemidler vi kan sette inn», svarer Åsholt på e-post til FriFagbevegelse.

Åsholt mener det er forsket for lite på hvordan de mange virkemidlene påvirker ulike grupper som mottar oppfølging fra Nav.

OsloMet: De unge kom dårligere ut

Kjetil van der Wel er en av fire OsloMet-forskere bak artikkelen «Utsatte unges livsbaner før og etter Nav-reformen: flere integrerte, sammenhengende, progressive og effektive forløp?»

Svaret er nei, ifølge forskerne.

Van der Wel og kollegene hans ville undersøke om en utsatt gruppe som reformen skulle være særlig nyttig for – unge mennesker som ikke hadde fullført videregående skole – greide seg bedre etter Nav-reformen.

De fulgte to hele årskull av unge i hele landet som ikke hadde fullført videregående skole, ett før og ett etter reformen.

– Vi fant, i strid med forventningene, at de unge etter Nav-reformen kom dårligere ut enn de som var unge før Nav-reformen i 2006. Resultatet for denne gruppa var ikke flere i arbeid og færre på trygd, sier professoren til FriFagbevegelse.

«Om vi ser på det ønskede utfallet, stabil og tilstrekkelig selvforsørgelse, har andelen gått ned med hele ni prosentpoeng» for dem født i 1991 sammenlignet med dem født i 1980, skriver forskerne.

Studien finner også at «kvinner som faller fra videregående (…), har mindre sjanse til å få fotfeste i arbeidsmarkedet enn menn.

Saken fortsetter under bildet

– Vi fant, i strid med forventningene, at de unge etter Nav-reformen kom dårligere ut enn de som var unge før Nav-reformen i 2006, sier professor i sosialpolitikk ved OsloMet, Kjetil van der Wel.

Bakgrunn: Ole Palmstrøm

– Nav har ikke egne behov for å holde folk på tiltak

Målet med Nav-reformen var også at folk som tar kontakt med hjelpeapparatet raskere får bistand til å komme i arbeid, eller tidligere får avklart sine rettigheter til trygd.

«I praksis, og ikke minst med innføringen av arbeidsavklaringspenger i 2010, har nok de politiske signalene til velferdstjenestene i sum fremmet en linje der rask avklaring har vært mindre viktig enn å ikke «gi opp folk», og særlig unge», skriver forskerne i artikkelen.

– Veilederne i Nav arbeider under høyt press samtidig som mange brukere har store avklarings- og oppfølgingsbehov. Mål- og tiltaksstyring og høy arbeidsbelastning kan fort komme i konflikt med å gi individuelt tilpasset oppfølging, som ikke måles i samme grad, sier van der Wel.

– Konsekvensen av det kan noen ganger kan bli at arbeidsmarkedstiltakene Nav setter folk til, handler mer om å tilfredsstille Navs behov, enn å gi brukerne et godt og tilpasset tilbud, sier van der Wel. Han viser til en annen ny studie om dette publisert i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

«Nav har selvsagt ingen egne behov for å holde folk unødig på tiltak eller som uavklarte», kommenterer Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav.

– Avklaringsprosessen hales ut

OsloMet-professoren mener målet om «færre på trygd» og sterke politiske signaler om å redusere tilstrømmingen til uføretrygd, også kan ha bidratt til at mange blir gående uavklart i systemet.

– Tiltakene gir systemet et håp om at folk vil komme i arbeid til slutt. Men noen ganger er det urealistisk og i verste fall setter Nav folk til tiltak som er uforenlige med helsa deres, sier van der Wel.

Han forklarer videre:

– Nav blir målt på arbeidslinja, som betyr flere i arbeid og færre på trygd. Kanskje derfor, i mange tilfeller de siste ti åra, har Nav halt ut mange forløp som burde ha endt med uføretrygd raskere.

– Studien vår kan ikke si noe om hvorvidt det er innholdet i reformen som ikke har virket, eller om reformideene bare er dårlig implementert, sier han.

Tidligere forskning gir imidlertid indikasjoner på det siste, påpeker van der Wel:

– Tiltaksbruken i Nav ikke alltid er begrunnet i brukernes behov, avklaringsprosessen hales ut og det er fortsatt byråkratiske og administrative barrierer som hindrer god brukeroppfølging og raskere avklaring mot trygd, sier han.

– Ikke grunnlag for konklusjonene

Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav, mener OsloMet-forskerne har trukket sine funn lengre enn de har grunnlag for i studien deres.

«Etter vårt syn kan studien verken si noe om det er innholdet i reformene som ikke har virket eller om reformideene er dårlig implementert», mener han.

Åsholt påpeker at det «har skjedd en rekke endringer i hjelpeapparat, regelverk og arbeidsmarkedet i den lange tidsperioden som er studert, og som ikke er nok reflektert i studiens konklusjon».

Saken fortsetter under videoen

– Nav må lytte

Navs kunnskapsdirektør sier Nav må lytte når de blir kritisert for å legge for stor vekt på å kunne dokumentere at vedtakene som fattes er riktige. Det har medført at «personer har måttet delta på tiltak som ikke er opplevd som meningsfulle», skriver han i e-postintervjuet med FriFagbevegelse.

«Kritikken er trolig best begrunnet når det gjelder stønadsmottakerne som over lengre tid har stått langt fra arbeidsmarkedet og som har mottatt ytelser over lengre tid», mener Åsholt.

«Vi jobber nå mye med rutiner og retningslinjer for å sikre at Navs oppfølging støtter opp under brukernes behov og muligheter best mulig. Vi må finne en linje som balanserer ulike hensyn og som gir en forutsigbar behandling, med mulighet for nødvendig individuelt skjønn», svarer Åsholt.

Nav jobber kontinuerlig med samarbeidet med ulike aktører i helsevesenet, opplyser han.

Han sier manglende fremdrift i enkeltsaker ofte skyldes at nødvendige helsemessige avklaringer ikke foreligger.

«Samtidig arbeider Nav med å øke kompetansen til våre ansatte slik at de skal kunne gjennomføre svært kompliserte brukermøter og diskusjoner om deltakelse på arbeidsmarkedstiltak på en best mulig måte», forteller Åsholt.

Saken er publisert hos FriFagbevegelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen