Mot normalt for SJ i ett år til

– Vi tror at det i løpet av første halvdel av 2022 kan være at vi er tilbake til det samme nivået som før pandemien, sier kommersiell direktør Lena Angela Nesteby i SJ Norge AS.

– Vi tror at reiser til og fra arbeidsplassen tar litt lengre tid å komme tilbake til samme omfang som før 2020. «Den nye normalen» med mer bruk av hjemmekontor er nok den største utfordringen framover med tanke på å få tilbake alle passasjerene som tidligere brukte tog, fortsetter Nesteby.

[ Utsolgte nattog kunne vært fullere ]

Forventet vekst

SJ overtok ansvaret for togdriften hele veien fra Oslo til Bodø mandag 8. juni i fjor.

– Vi kalkulerer med en tydelig trafikkvekst allerede fra start, uttalte markedsdirektør Thomas Silbersky i SJ til Aftenposten da selskapet vant kontrakten for Trafikkpakke Nord ett år før det igjen.

I stedet har det så langt gått veien den berømte høna sparker på grunn av koronarestriksjoner, ikke minst Helsedirektoratets anbefalinger om kun 50 prosent setekapasitet i togene og ingen ståplasser om bord.

– Når kan den varslede trafikkveksten komme?

– Først må vi tilbake til normalnivå, så kan vi begynne å bygge på det igjen. Vi håper at det blir i løpet av siste del av 2022 eller begynnelsen av 2023, svarer Nesteby.

Samtidig påpeker hun at «det er forskjeller mellom strekningene» som SJ har ansvaret for, med tanke på hva som normalt antall passasjerer. På flere av banene har det vært glissent, også før koronaen.

[ Lønnsgalopp for jernbanedirektørene ]

Mange ledige seter

Dette går tydelig fram av de statlige tilleggsvederlagene SJ har fått på grunn av koronarestriksjonene.

Stortinget vedtok å bevilge penger til togselskapene for å kompensere for det dramatiske fallet i antallet reiser med tog, første gang i april i fjor. Siden er mer penger bevilget til samme formål flere ganger.

– Kompensasjonen dekker bortfallet av billettinntekter som følge av de reiserestriksjoner som er innført av myndighetene for de togene vi har kjørt, forklarer Nesteby.

Det betyr likevel ikke at SJ får betalt som om de ville ha klart å fylle alle setene i disse togene. Selv på den populære Dovrebanen tilsvarer denne kompensasjonen et belegg på bare 76 prosent.

På ingen av de andre banene som SJ har ansvaret for, tilsvarer kompensasjonen et belegg på over 50 prosent. Lavest er kompensasjonen på Trønderbanen og Saltenpendelen. Der tilsvarer den henholdsvis 33 og 23 prosent belegg.

[ Skal gjøre mer av jobben selv ]

Milliardkompensasjon

Likevel fikk SJ et samlet tilleggsvederlag som følge av pandemien, på 191 millioner kroner i fjor, ifølge Jernbanedirektoratet. Så langt i år har SJ fått 176 millioner kroner gjennom denne vederlagsordningen, som altså kommer i tillegg til det ordinære statlige vederlaget som uansett ville ha blitt utbetalt.

For de andre togselskapene har tilleggsvederlagene i fjor og så langt i år vært slik (Tallene angir millioner kroner i henholdsvis 2020 og 2021):

• Vygruppen: 532 + 267 (omfatter også støtte for tapte billettinntekter i Ruters takstområde i Oslo og Viken).
• Vy Tog: 0 + 119.
• Go-Ahead Norge: 162 + 89.
• Flytoget: 226 + 0.

Til sammen summerer dette seg til 1,762 milliarder kroner.

[ Vil fjerne jernbane for godt ]

Fortsatt restriksjoner

Med nedgang i smittetallene og en raskt økende andel vaksinerte i befolkningen, kan også togselskapene nå begynne å ane lys i enden av tunnelen.

– Resten av 2021 håper vi blir betydelig bedre enn første halvdel, sier Nesteby.

– Men det er fremdeles enkelte restriksjoner som legger begrensninger i antall reisende på våre tog, tilføyer hun umiddelbart.

– Inntil vi er ferdig med trinn fire i gjenåpningsplanen vil det være råd om hjemmekontor. Det er også restriksjoner for innreise til Norge, så det er bortfall av utenlandske reisende på våre tog. Og det viktigste er at vi på våre tog med setereservasjon kun kan selge en andel av setene, utdyper hun.

Så lenge disse myndighetspålagte restriksjonene fremdeles gjelder, vil SJ Norge derfor fortsatt ha behov for kompensasjon i form av tilleggsvederlag, konstaterer Nesteby.

De inngåtte avtalene om tilleggsvederlag gjelder til og med utgangen av inneværende måned, opplyser Jernbanedirektoratet, men i revidert nasjonalbudsjett har regjeringen satt av ytterligere 435 millioner kroner til dette formålet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!