I januar fikk 28 oljeselskap tilbud om utvinningstillatelser på norsk sokkel.
Elleve av disse oljeselskapene fikk penger fra leterefusjonsordningen i 2018, fordi de ikke hadde overskudd nok til å betale skatt.
Ni av de 28 oljeselskapene fikk penger fra leterefusjonsordningen i 2017, av samme grunn.
Åtte av de 28 oljeselskapene fikk slik refusjon både i 2017 og 2018.
Det går fram av et notat utarbeidet av Stortingets utredningsseksjon for SV.
Les også: Tror på varig nedgang i oljeforbruket
– Potensiell utgiftsbombe
– I 2018 delte staten ut 2,5 milliarder kroner, og året før 1,8 milliarder, til selskaper som fikk tilbud om letelisenser i januar, og likevel mottok leterefusjon, konstaterer SVs Lars Haltbrekken.
Han betegner dette som «en potensiell utgiftsbombe».
– Her kan folks skattepenger bli pøst ut til oljeselskap som aldri har tjent penger på norsk sokkel før, men som nå kan få statsstøtte for å lete etter mer olje og gass, påpeker Haltbrekken.
– I stedet for et system som sørger for utslippskutt og grønn omstilling, har vi et system som gjør at vi kan ende opp med høye utbetalinger til oljeselskap som forverrer klimakrisen, fortsetter han.
– Disse pengene burde heller vært brukt til å gjøre det enklere for bedrifter som bidrar til å kutte utslipp og skaper arbeidsplasser for framtiden. Vi må slutte å bruke penger på å fjerne den økonomiske risikoen for oljedirektørene.
Selv om det er funnet enorme mengder med olje og gass i norske havområder i mer enn 50 år, er det en rekke oljeselskap som sliter med å lykkes. Illustrasjonsfoto: Carina Johansen/NTB Scanpix
– Lettere å ta risiko
Leterefusjonsordningen trådte i kraft i 2005, og fram til 2016 hadde staten utbetalt nær 109 milliarder kroner til selskaper uten inntekter, ifølge Bellona. Legger vi til utbetalingene for 2017 og 2018, kommer vil opp i godt over 115 milliarder kroner.
Norsk olje og gass har argumentert med at dette er en fornuftig ordning, fordi det ikke er uvanlig at det tar 10-15 år fra første letebrønn bores til den settes i produksjon og skaper inntekter for selskapet og dermed også staten, i og med skatteinntekter. Men som blant annet Bellona har påpekt tidligere, finnes det ingen garanti for at oljeselskap som får milliarder av kroner, noen gang kommer i såkalt «skatteposisjon», som følge av at driften begynner å gå med overskudd.
– Leterefusjonsordningen gjør det lettere å ta risiko, fordi du får tilbake 78 prosent av utgiftene du har hatt til leting. Dermed tar du bare risikoen for 22 prosent av det du investerer, påpeker Haltbrekken.
– Det gjør det lettere å lete etter mer olje, og siden vi allerede har funnet mer olje enn vi kan brenne, må vi slutte med denne typen insentiver.
Les også: Vil sikre jobber med sola
– Situasjonen er svært usikker
– Hva er årsaken til at dere bare har stilt spørsmål til Stortingets utredningsseksjon om 28 oljeselskap?
– De 28 selskapene var de som fikk tildelinger i år, og dermed er det jo også de som kommer til å drive aktivitet på sokkelen framover, svarer Haltbrekken.
– De fleste av disse 28 oljeselskapene betalte enorme beløp i skatt i 2017 og 2018, ifølge notatet. Er det da noen grunn til å henge seg opp i at et mindretall av dem ikke har klart det så langt? Disse refusjonene kan jo komme til å betale seg på sikt for staten.
– Det kan de, men det kan også ikke skje. Situasjonen for oljenæringen de neste tiårene er svært usikker, og leterefusjonsordningen fører til flere risikable investeringer i en tid hvor vi ikke kan lete etter mer, svarer Haltbrekken.
Les også: Kriger om vindkraft uten konkrete mål
– Må ta risikoen selv
– Mener SV at oljeselskap som ikke tjener penger, ikke bør få flere sjanser enn de så langt har fått, via letefusjonsordningen?
– Selv uten leterefusjonsordningen har jo disse oljeselskapene mulighet til å tjene penger, men de må være villige til å ta risikoen selv, svarer Haltbrekken.
– Er det fordi det er snakk om leting etter klimafiendtlig olje at dere er imot dagens ordning?
– Ja, og fordi vi har en refusjonsordning som gir svært gunstige skatteregler til en bransje med en svært usikker framtid.
– Ville SV ha vært like skeptisk hvis ordningen var ment å stimulere til utvikling av mer fornybar energi?
– Nei. Det er helt åpenbart at oljesektoren er en svært lønnsom bransje som i utgangspunktet utnytter felles ressurser, men som fører til enorme klimagassutslipp som vi må stanse. Vi vil ikke nødvendigvis kjøre samme ordning over på andre sektorer, men om noe bør jo staten gå inn og stimulere til ting vi bør gjøre, framfor ting som ødelegger klimaet.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
