Regjeringen vil avkriminalisere besittelse og bruk av mindre mengder narkotika

Fredag presenterte regjeringen sin nye rusreform.

Istedenfor å straffes med bøter og fengsel må folk som blir tatt med ulovlige rusmidler, plikt til å møte opp for en kommunal rådgivende enhet, opplyser regjeringen i en pressemelding.

Personene vil bli fulgt opp og få informasjon om risiko og helseskader ved narkotikabruk. De vil også få tilbud om hjelp til å håndtere rusproblemene sine.

– Personer som har rusproblemer har blitt stigmatisert og straffeforfulgt lenge nok. De har blitt truet, jaget og ydmyket. Det er på høy tid at vi bytter ut straff med hjelp, sier helseminister Bent Høie (H).

Les også: Sp vil ta «Exit-gutta» – foreslår narkobøter etter inntekt

Rammet sosialt skjevt

Venstre-leder Guri Melby (V) sier at mange års straffregime ikke har fungert, og hun sier dette har rammet sosial skjevt.

– Det rammer ungdommer som allerede har det vanskelig i langt større grad enn andre, sier kunnskapsministeren.

Hun omtaler den nye reformen som historisk.

– Vi er stolt over å legge fram en rusreform som gir hjelp, ikke straff. Dette er en seier for fornuft, kunnskap og verdighet for folk som sliter. Dette blir Norges viktigste sosiale reform på mange tiår. Som Venstre-leder er jeg stolt over at vår kamp for en bedre ruspolitikk de siste tjue årene blir en realitet, sier hun.

Blant annet foreslår regjeringen en maksgrense på 2 gram når det gjelder heroin, kokain og amfetamin. Cannabis får en straffefri terskelverdi på 10 gram, mens MDMA får 0,5 gram.

Les også: Riksadvokaten vil avkriminalisere narkotika

Fortsatt ulovlig med narkotika

Det vil fortsatt være ulovlig med bruk og besittelse av narkotika. Men mindre mengder til eget bruk skal altså ikke lenger straffes, foreslår regjeringen.

Det gjelder både bruk, kjøp, besittelse, og oppbevaring.

– Vi skal gi hjelp, behandling og oppfølging. Straff bidrar til stigmatisering og sosial utstøting. Mange tør heller ikke be om hjelp for problemene sine i frykt for å bli straffet. Nå senker vi terskelen for å få hjelp og gi hjelp, sier Høie.

Blir man tatt med en straffefri mengde narkotika, vil man bli fratatt stoffet. Man vil få pålegg fra politiet om å møte i en kommunal rådgivende enhet, som skal bli etablert i kommunene rundt om i landet.

Dette oppmøtet er obligatorisk. Mindreårige skal som regel innkalles med sine foreldre.

Les også: Statsadvokater: – Skrinlegg rusreformen

Krever mer oppfølging

Generalsekretær Pernille Huseby i Actis mener rusreformen legger for lite vekt på oppfølging av ungdom.

– Actis ønsker velkommen en reform som gjør at personer med rusproblemer ikke skal møtes med straff, sier Huseby til NTB.

Hun kritiserer imidlertid at reformen i liten grad skal styrke helsetilbudet for personer med rusproblemer.

– Derfor må Stortinget sørge for at dette blir en forebyggings- og behandlingsreform, sier Huseby.

– Settes nærmest sjakk matt

Ann Karin Swang er leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund. Hun frykter at regjeringen flytter mer ansvar over på helsesykepleierne, men samtidig fratar dem en rekke virkemidler for å hjelpe ungdom med rusproblemer.

– Vi settes nærmest sjakk matt, sier Swang.

Hun mener reformen vil sørge for at ungdommene med et rusproblem kun vil få ett møte med helsesykepleierne, framfor et helhetlig behandlingsløp.

Opposisjonen delt

SV roser regjeringens foreslåtte rusreform, men mener den ikke går langt nok.

– Dette er en viktig dag i norsk politikk. Denne rusreformen vil gjøre livene til rusmisbrukere i Norge mye bedre, sier helsepolitisk talsperson Nicholas Wilkinson i SV til NTB.

Han bekrefter at SV vil støtte reformen. Wilkinson mener imidlertid forslaget ikke går langt nok i å følge anbefalingene fra Rusreformutvalget. Det er ikke en oppfatning Kari Kjønaas Kjos i Frp deler.

– Vi er enig i at tunge rusavhengige skal få helsehjelp fremfor bøter og fengsel. Samtidig er det viktig at brudd på narkotikaforbudet møtes med reaksjoner. Narkotika skal fortsatt være ulovlig, og Frp har vært skeptiske til at politikere skal vedta hvor store mengder brukerdoser narkotika man kan ha uten å straffes. Det må også sikres at politiet har mulighet til å bekjempe gjengkriminalitet og narkotikavirksomhet, sier Kjos.

Ap vil ikke avkriminalisere

Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol sier partiet vil sette seg grundig inn i reformforslaget, men at de i utgangspunktet ikke vil avkriminalisere narkotika.

– Arbeiderpartiet vil ikke avkriminalisere narkotika, men mener det er på høy tid å avkriminalisere rusavhengige. Syke mennesker skal få helsehjelp, men politiet skal fortsatt håndheve forbudet mot illegale rusmidler, sier Kjerkol.

Samtidig presiserer Kjerkol:

– Vi må slutte å straffe syke mennesker for å ha narkotika til eget bruk.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.