Innenriks

– Vi må ta sykling på mye større alvor enn før

Det rekordartede salget av elsykler presser fram behovet for en ny nasjonal sykkelstrategi, mener SV, og finner støtte for forslaget.

Bilde 1 av 2

– Nå har også folk i dress begynt å sykle. Elsykkelen kan bli et viktig transportmiddel for pendling hvis vi legger til rette for det, sier Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV.

Elsykkelen er også i ferd med å bli et alternativ til varebiler, påpeker Trond Evald Hansen, administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening.

– Andre- og tredjegenerasjons elsykler er under utvikling, både elsykler som egner seg til pendling, men også raske lastesykler. Vi må ta sykling på mye større alvor enn før, understreker han.

– Trenger vi en ny nasjonal sykkelstrategi?

– Absolutt. Det er musikk i mine ører, svarer Hansen.

Les også: Finner ikke sykkelen i statsbudsjettet

Opp mot 50 prosent økning

Så nylig som i 2011, ble det solgt så få elsykler i Norge at det ikke foreligger noen offisiell salgsstatistikk for det året.

I 2012 ble det solgt cirka 2.000 elsykler, ifølge Norsk Sportsbransjeforening.

Siden har salgstallene skutt i været år for år.

– I fjor ble det solgt om lag 55.000 elsykler, forteller Hansen.

– Hvor mange kan bli solgt i år?

– Vi gjorde et stort stykke arbeid i slutten av juli og innhentet tall fra hele markedet, ikke bare sportsforretningene. Da lå det an til at 80.000 elsykler ville bli solgt i løpet av 2020, svarer Hansen.

Det vil i så fall innebære en økning på nær 50 prosent på bare ett år.

– Hva tror du om 2021?

– Jeg tror på fortsatt vekst i salget. Jeg tror vi bare har sett starten på dette, så langt.

Les også: – Vi har gjort oss avhengige av bilen

– Genialt framkomstmiddel

– En elsykkel koster fort 20-30.000 kroner. Hvorfor er det stadig flere som tar seg råd til det?

– Det ble et voldsomt trøkk i salget da Norge stengte ned på vårparten på grunn av koronaen, og folk fikk beskjed om å unngå kollektivtransport når det var mulig, svarer Hansen.

– Så var det mange som ikke reiste på dyr ferie, men i stedet kjøpte seg sportsutstyr, og elsykkelen tok sin del av den kaka, fortsetter han.

– Når naboen får seg elsykkel, og stadig flere ser hvor bra den er som framkomstmiddel, får man også lyst på det selv, og det bidrar også til en økning i salget. Elsykkelen er jo et genialt framkomstmiddel. Det vet jeg selv.

– Hva slags erfaringer har du gjort deg?

– Jeg har brukt elsykkelen mellom kontoret på Skøyen og der hvor jeg bor i Holmenkollen. Med elsykkel bruker jeg drøyt 20 minutter og jeg sykler forbi bilkøen, og selv om det er 300 meters høydeforskjell i løpet av turen, trenger jeg ikke å dusje når jeg kommer hjem.

– Det å bruke elsykkel gir jo også et bitte lite bidrag til miljøet, tilføyer Hansen.

Akkurat det siste har Transportøkonomisk institutt regnet på. I fjor beregnet TØI at de om lag 175.000 elsyklene som fantes i Norge da, potensielt reduserte de årlige utslippene av CO2 med mellom 8.750 og 35.000 tonn.

Oslo 20191003. 
Arne Nævra (SV) under trontaledebatten.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV. Foto: Terje Pedersen/NTB

– Norge kan bli et sykkelland

– Med elsykkelen har vi fått en helt ny situasjon. I motsetning til det mange har trodd før, kan Norge nå bli et sykkelland, sier SVs Arne Nævra.

– Topografien er ikke lenger den store begrensningen. Jeg kommer jo fra Buskerud, og i Drammen, som mange andre steder, er byen bygd fra bånn og så har den spredt seg utover og oppover. Bor du oppe på Konnerud eller Stenseth, gidder du ikke å sykle opp alle motbakkene på en vanlig sykkel. Med en elsykkel er ikke det lenger noe problem.

Parallelt med at stadig flere får øynene opp for elsykkelens fortreffelighet, legges grunnen for vedvarende bruk av disse syklene.

– Det dukker opp stadig flere servicebedrifter som tilbyr service, omlegging til vinterhjul og mer til. Vi er i ferd med å få et helt nytt system for dette, påpeker Nævra.

Likevel mener han at vi ikke kan ta det for gitt at det vil bli så mye sykling som politikerne ønsker.

Målet i gjeldende Nasjonal transportplan er at 8 prosent av alle reiser skal gjøres på sykkel, innen 2023. «For at dette målet skal nås, må sykkelandelen i byene være på mellom 10 og 20 prosent», påpekes det på regjeringens nettsider. Der er vi ennå ikke på noen måte, ifølge reisevaneundersøkelsen for 2019. Da var sykkelandelen 10 prosent i Trondheim, 9 prosent i Stavanger, 6 prosent i Oslo og bare 4 prosent i Bergen.

Les også: Dette er egentlig en lastebil

Hindre i veien for mer sykling

Løsningen på den utfordringen er, slik SV ser det, altså en ny nasjonal sykkelstrategi.

«Målene betinger tung satsing på tilrettelegging for syklister i byer og tettsteder, der sykkel kan konkurrere med bil og kollektivtransport. I tillegg må det tilrettelegges for trygge sykkelmuligheter i distriktsområdene».

Det skriver SV i begrunnelsen for et forslag som partiet nå håper å få med seg stortingsflertallet på.

I dag er det en rekke hindre for at sykkelens potensial kan bli fullt ut innfridd, mener SV og peker blant annet på følgende:

* Infrastrukturen for gående og syklende er i hovedsak fordelt på staten, fylkeskommunene og kommunene. Forvaltningsnivåene er for dårlig samordnet.

* Det er en krevende oppgave å bygge ut et sammenhengende veinett for syklende og gående i byene på grunn av motstridende interesser, kamp om arealene, grunnerverv, verneverdier og hensyn til annen type infrastruktur som kloakk, fibernett og lignende.

* Dagens organisering og finansieringsmodell, hvor hver veieier i all hovedsak kun planlegger og bygger ut gang- og sykkelanlegg på eller langs egne veier, er ikke ideell for byområdene.

* Med mindre det er et spesielt godt samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat, vil det være krevende å etablere et sammenhengende sykkelveinett i byene på en rask og effektiv måte.

Positive ringvirkninger

«Det tas positive initiativ både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, men de tunge prioriteringene må besluttes nasjonalt. (…) Gjennomføringen av sykkelsatsingen må forankres i Stortinget, konstaterer derfor SV.

Gevinsten vil være stor på mange måter, påpeker partiet:

«Mulighet for mer sykling og gange i hverdag og fritid bidrar til et bedre samfunn, bedre miljø, mindre klimagassutslipp, mindre støy, bedre luftkvalitet og bedre folkehelse. Det vil i tillegg spare staten for kostnader både til transport, klima, miljø og helse.»

– Det er åpenbart at det er nødvendig med en slik nasjonal sykkelstrategi, kommenterer Trond Evald Hansen i Norsk Sportsbransjeforening.

– Det er rart at det ikke har kommet forslag om dette for lenge siden.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen