Justisministeren håper den nye arveloven sikrer julefreden framover

– Arv er så mye mer enn økonomi, det handler også om familie og følelser, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) om den nye loven.

– Mange av dagens regler er beholdt, men dette kan være en anledning for å ta en prat om arv i familien. Så er julefreden også sikret de neste årene, fortsetter hun.

Forskudd på arv

Forskudd på arv som ikke allerede er bestemt eller avtalt, må fastsettes før nyttår. For i den nye arveloven skal også arvingen være med på å avgjøre.

– Er det ett av barna som har fått mer fra foreldrene? Dette kan avkortes i arven, men etter den nye arveloven er det et vilkår at dette må være satt som en betingelse da man fikk gaven, sier justisministeren.

Da vil arvingen vil få muligheten til å si fra om de vil ta imot noe av arven på forhånd eller ikke.

Fram til nyttår kan en arvelater fortsatt bestemme at en gave eller et forskudd som ble gitt en gang i tiden, kan gi avkorting i arven som kommer. Arvelater behøver heller ikke å informere arving om dette.

Les også: Ny arvelov: Maksbeløpet for barna økes

Skriftlig best

Forskudd på arv som ordnes før nyttår, kan også gjøres muntlig.

– Men for å unngå tvil senere er vår anbefaling at bestemmelser om avkorting inntas i gavebrev eller testament, sier advokat Ane Viken Sivertsen i advokatfirmaet Bull & Co.

Om man ikke bruker testament, kan man for eksempel bruke en skriftlig erklæring som er datert og signert.

– Etter ny arvelov kan ikke avkorting bestemmes av arvelater ensidig, selv om det gjøres i testaments form, advarer Sivertsen.

Hvis arvelater og arvingene allerede er enige, og alt rundt gave og avkorting på arv er avklart, er det i utgangspunktet ikke noe problem.

– Om avkorting er gjort muntlig, kan man imidlertid vurdere å formalisere dette i en skriftlig avtale, som både arvelater og mottaker signerer på. Man kan med fordel gjøre avtalen kjent for alle livsarvinger, anbefaler advokaten.

Samboer-felle

Den gamle arveloven erstattes nå med en ny lov etter nesten 50 år. Men arveoppgjør mellom samboere er blant reglene som ikke endret.

I den nye arveloven er det fortsatt lagt opp til at folk slår seg sammen, gifter seg og bare skaffer seg ett felles barnekull. Derfor bør samboere, og spesielt de som ikke har felles barn, skrive testament hvis de vil sikre hverandre når den ene dør.

– Det er vanskelig å avklare hvem som inngår i gruppen samboere, og spesielt samboere uten barn. Det kan jo være alt fra studenter som er kjærester og deler rom på studenthjemmet, til pensjonister som har møtt hverandre på sykehjemmet, forklarer John Aasland, som er leder for Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo til nettstedet Juridika.

Aasland har vært med på arbeidet med den nye arveloven.

Samboere som har felles barn, kan få bli boende i felles hus eller hytte og benytte bil som begge brukte. Hvis den avdøde har barn fra tidligere, kan den eller de kreve arveoppgjør med én gang hvis de ikke har gitt samtykke til noe annet.

Les også: Bestemt at ny arvelov skal gjelde fra 1. januar 2021

Hytte-trøbbel

Etter nyttår kan arvelateren også bestemme hvem som skal arve et konkret objekt eller en eiendom, selv om det er verdt mer enn pliktarven til livsarvinger.

I noen familier har det skapt problemer at for eksempel verdifulle hytter eller hus ikke kan testamenteres til bare én. Nå løses dette i den nye arveloven ved at den som arver, kan betale tilbake summen til den som har krav på pliktarv.

– Den nye arvelovens regler er mer fleksible når det gjelder eiendeler i testamentet, sier justisminister Mæland.

I den nye loven er det også bestemt at pliktdelsarven til barn, eventuelt barnebarn, skal økes til 15 G, omkring 1,5 millioner, til hver. Hvis arveboet er mindre, skal minst to tredeler av verdien gå til livsarvingene.

Fakta om den nye arveloven:

* Maksgrensen for pliktdelen av arven er økt til 15 G (fra 1 million til rundt 1,5 millioner kroner).

* Konkret eiendom som hytte eller hus kan i den nye arveloven testamenteres bort til bare en av arvingene selv om dette overskrider pliktdelen av arven. Den som arver, må i stedet betale tilbake den overskytende summen til boet.

* Avkorting: Fra nyttår må vilkåret om avkorting være gjort kjent for den som arver, allerede på gavetidspunktet. Fram til nyttår kan arvelateren gjøre denne avkortingen ved å skrive et testament.

* Vitner: De to vitnene til et testament trenger ikke lenger å være til stede samtidig for å signere testamentet.

* I den nye arveloven kan norsk rett bli gjort gjeldende i flere tilfeller der nordmenn bor i utlandet ved at uttrykket vanlig bosted er innført i stedet for uttrykket 'domisil'.