Nobels fredspris går til Verdens matvareprogram

Saken er oppdatert

Årets Nobels fredspris går til Verdens matvareprogram (WFP).

Organisasjonen får fredsprisen for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

WFP-sjef David Beasley sier han ble målløs da han fikk vite om tildelingen av Nobels fredspris.

– Jeg tror det er første gang i mitt liv at jeg ikke har hatt ord. Det var bare så sjokkerende og overraskende, sier Beasley til nyhetsbyrået AP.

Beasley skal ha fått høre nyheten fra nyhetsbyrået AP under et opphold i Niger.

Organisasjonen får fredsprisen for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

Prisen deles ut i Universitetets aula den 10. desember.

Annerkjennelse

WFPs norske visepresident Elisabeth Rasmusson sier hun er veldig glad for at organisasjonen endelig får denne store anerkjennelsen.

– Jeg synes dette er en veldig riktig pris og er glad for at Verdens matvareprogram nå endelig får denne store anerkjennelsen. Det er så velfortjent, sier Rasmusson til NTB.

Rasmusson, som var generalsekretær i Flyktninghjelpen fram til hun begynte i WFP i 2013, sier hun er kjempeglad på vegne av organisasjonens medarbeidere.

– De gjør en formidabel jobb hver dag i noen av verdens mest kompliserte situasjoner, sier hun.

Hun mener prisen vil være en enorm motivasjon for sine kolleger.

Oppmerksomhet

Nobelkomiteen håper fredsprisen til WFP vil bidra til at særlig folk som lever trygt i Vesten, blir mer oppmerksomme på sultproblemet.

Det svarte Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen på spørsmål fra NTB om hva hun håper årets fredspris vil føre til.

– Vi håper denne prisen vil skape oppmerksomhet om alle sultende befolkninger i verden, spesielt for oss som lever trygt i Vesten. Vi ser ikke sult. Vi har ikke opplevd sult, sier Reiss-Andersen.

– Det er også nødvendig å få denne oppmerksomheten for å skape forståelse om at alle verdens samfunn må bidra til å bekjempe sult. Alle land som er i stand til det, må bidra for å løse dette problemet, sier Nobelkomiteens leder.

Hun nominerte WFP

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad, som nominerte Verdens matvareprogram til Nobels fredspris, er svært fornøyd med tildelingen.

– Dette er en fantastisk viktig pris for internasjonalt samarbeid og en sterk påminnelse om noen av de mest dramatiske problemene vi opplever i verdenssamfunnet, sier Arnstad.

Hun viser til at Verdens matvareprogram bidrar til å forebygge konflikter og hindrer at konflikter eskalerer.

– I 2019 hjalp de rundt 100 millioner mennesker i 88 land. Innsatsen i områder som Jemen, Kongo, Syria og Sudan viser hvor viktige de er for de aller mest sårbare, sier Arnstad.

Begrunnelse

I sin begrunnelse skriver nobelkomiteen at de ønsker å rette verdens øyne mot de millioner av mennesker som sulter og trues av sult.

«Verdens Matvareprogram står sentralt i det multilaterale samarbeidet for å gjøre matsikkerhet til et redskap for fred og har bidratt sterkt til å mobilisere FNs medlemsland til å bekjempe bruken av sult som et våpen i krig og konflikt», heter det i begrunnelsen.

Den viser til at organisasjonen bidrar daglig til den forbrødring mellom nasjonene som Alfred Nobel viste til i sitt testamente, og peker videre på at organisasjonens innsats er noe alle verdens nasjoner bør kunne samles om og støtte.

Verdens største

Les intervju med lederen for Verdens matvareprogram: Kampen mot sult: – Vi står overfor et monumentalt skifte (+)

Fakta om Verdens matvareprogram (WFP)

* FN-organisasjonen er verdens største humanitære organisasjon, med mål å bekjempe sult og fattigdom verden over.

* Organisasjonen tildeles fredsprisen «for dets innsats i kampen mot sult, bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.»

* Opprettet i 1963, som en del av «mat for fred-programmet». Opprinnelig var det et treårig prosjekt, men i 1965 ble det utvidet.

* Driver i dag nødhjelpsarbeid og utviklingsprosjekter med rundt 15.000 ansatte.

* Bidrar med mat og hjelp til 86 millioner mennesker i over 80 land.

* Får ikke kjernebidrag fra FN, men finansieres med frivillige bidrag fra stater, private organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.

* Norge er en av de største bidragsyterne.

* Organisasjonen har siden 2017 vært ledet av David Beasley. Norske Elisabeth Rasmusson er visedirektør.

(Kilde: Fn.no, Nobelinstituttet)

FN-sambandet

Generalsekretær i FN-sambandet Anne Cathrine Uteng da Silva omtaler årets fredspris til Verdens matvareprogram (WFP) som en fantastisk anerkjennelse.

– Min umiddelbare reaksjon er at dette er veldig stas og litt overraskende. Det er en fantastisk anerkjennelse. Verdens matvareprogram bistår opp mot 90 millioner mennesker hvert år, og ikke minst opp mot koronakrisen er dette en svært viktig organisasjon i FN, sier Uteng da Silva til NTB.

Hun synes også det er et godt valg av fredsprisvinner, fordi WFP bidrar i områder resten av verden ikke ser, men der hjelpen trengs mest.

– Det siste året har de vært svært aktve i Jemen, en av verdens største humanitære kriser og kanskje mest glemte.

Nedskalert

Nobelprisen har blitt utdelt i Oslo rådhus i over 30 år. I år blir det i stedet en nedskalert prisutdeling i Universitetets aula, hvor fredsprisen ble delt ut i årene mellom 1947 og 1989. Der blir det rundt 100 gjester.

Noe av årsaken til dette er at det i rådhuset uansett ikke ville vært tillatt å ha flere enn 200 mennesker på grunn av koronarestriksjonene. I salen er det egentlig plass til 1.000 personer, og det ville ha sett veldig glissent ut, sa sekretær Olav Njølstad ved Nobelinstituttet til NRK tidligere i høst.

På grunn av pandemien er det også høyst usikkert om vinneren kan komme til Oslo for å motta prisen. Derfor legges det opp til at vedkommende er med på utdelingsseremonien digitalt.

Det kan også bli aktuelt å invitere vinneren til Oslo i forbindelse med fredsprisutdelingen neste år.

Fakta om vinnere av Nobels fredspris siden 2001

* 2019: Presidenten i Etiopia, Abiy Ahmed, for sin for innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.

* 2018: Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad, for kampen mot seksualisert vold i krig.

* 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), for arbeidet med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og banebrytende innsats for å få til et forbud.

* 2016: President Juan Manuel Santos, Colombia, for iherdig innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.

* 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.

* 2014: Indiske Kailash Satyarthi og 17 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.

* 2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, for sitt omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen.

* 2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa.

* 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for deres ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid.

* 2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo, for hans lange og ikkevoldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina.

* 2009: USAs daværende president Barack Obama, for hans ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati.

* 2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari, for sin store innsats for å løse internasjonale konflikter.

* 2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer.

* 2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank for arbeidet for å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.

* 2005: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og Mohamed ElBaradei, for deres arbeid for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål.

* 2004: Wangari Muta Maathai, Kenya, for bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.

* 2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi, for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter, herunder rettigheter for kvinner og barn, i Iran og den muslimske verden.

* 2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling.

* 2001: FN og generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden.

Den tradisjonelle nobelbanketten på Grand Hotel om kvelden er også avlyst i år. Det samme er også fredspriskonserten. (NTB)

Fakta om nobelprisene

* Nobelprisene ble opprettet på grunnlag av testamentet til den svenske oppfinneren, forretningsmannen, skribenten og pasifisten Alfred Nobel, som ble en meget formuende mann etter å ha oppfunnet dynamitt.

* Nobelstiftelsen ble i henhold til Alfred Nobels testamente opprettet i 1900 for å forvalte formuen som Nobel etterlot seg. Stiftelsens forvaltningskapital er på over 3 milliarder svenske kroner.

* Nobelprisen har siden 1901 blitt delt ut i kategoriene fysiologi/medisin, fysikk, kjemi, litteratur og fred. I 1968 innstiftet Sveriges Riksbank en pris i økonomi til Alfred Nobels ære. Denne prisen ble første gang utdelt i 1969.

* Hver pris består av en gullmedalje, et diplom og penger. Prissummen er i dag på 10 millioner svenske kroner.

* Mellom 1901 og 2019 har kun 54 kvinner blitt tildelt en nobelpris. Yngste vinner var Malala Yousafzai, som fikk fredsprisen i 2014 da hun var 17 år gammel.

* Alle prisene deles ut 10. desember hvert år, på Alfred Nobels dødsdag. Fredsprisen deles ut i Oslo, og de øvrige i Stockholm. Nobelprisene regnes for å være blant verdens mest prestisjetunge priser.

(Kilde: Nobelinstituttet)

Fakta om Den Norske Nobelkomité 2018–2020

* Komiteens medlemmer velges av Stortinget for seks år med mulighet for gjenvalg. Hvert tredje år er henholdsvis to og tre medlemmer på valg.

* Plassene fordeles etter Stortingets sammensetning. Nobelkomiteens medlemmer i dag er:

Berit Reiss-Andersen (Ap). Komiteens leder fra 2017. Medlem av komiteen fra 2012, gjenvalgt for perioden 2018–2023.

Henrik Syse (H). Komiteens nestleder. Valgt for perioden 2015–2020.

Thorbjørn Jagland (Ap). Medlem av komiteen fra 2009, gjenvalgt for perioden 2015–2020. Ledet komiteen 2009–2014.

Anne Enger (Sp). Valgt for de to årene som gjensto av avdøde Kaci Kullman Fives periode, 2018–2020.

Asle Toje (Frp). Valgt for perioden 2018–2023.

* Komiteen har tre vararepresentanter, som alle er valgt for perioden 2018-2020:

Kristin Clemet (H)

Inger Skjelsbæk (SV)

Sofie Høgestøl (V)

* Komiteens sekretær er Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad. Han er ikke del av komiteen.

(Kilde: Nobelinstituttet)