Det ligger an til tøffe budsjettforhandlinger om hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot neste år.
Allerede før forhandlingene er kommet i gang, har Frp-nestleder Sylvi Listhaug gått hardt ut og sagt at antallet må reduseres for at Fremskrittspartiet skal støtte statsbudsjettet for 2021.
– 3.000 kvoteflyktninger er helt uaktuelt. Da får de ingen avtale, sa Listhaug til TV 2 tirsdag.
I budsjettet som ble lagt fram onsdag, har regjeringen foreslått å videreføre den årlige kvoten på 3.000 overføringsflyktninger også neste år.
Les også: Dette betyr statsbudsjettet for din økonomi
Tøffe forhandlinger
Listhaug vil onsdag ikke si om det er aktuelt for Frp å gå med på 3.000 overføringsflyktninger hvis de får gjennomslag for andre viktige Frp-seire.
– Nå skal ikke jeg forhandle gjennom Dagsavisen, det skal jeg gjøre gjennom å sette meg ned med regjeringspartiene, sier hun.
Før de kommer dit skal spørsmålene behandles i stortingsgruppa, og landsstyret har gitt tydelige signaler.
– De sier at det vi ønsker er færre kvoteflyktninger, et lavere bistandsbudsjett og at vi nå må sørge for å prioritere norske interesser. Da peker de på pensjonister, eldre og syke, sier Listhaug til Dagsavisen.
Nestlederen legger til at de aldri går inn i forhandlinger med et ultimatum, men sier tydelig fra hva de vil ha. Hun tror ingen er i tvil om at det vil bli tøffe forhandlinger.
Hvis Norge ikke tar imot sin kvote, vil det sende et signal til andre land i Europa om at vi nå har tatt imot veldig mange, og at det er på tide at andre begynner å bidra mer, mener Listhaug. Norge er det i landet i Europa som har tatt imot flest kvoteflyktninger per innbygger, ifølge NTB.
– Så kan vi bruke tida framover på å integrere bedre de som har kommet, og sørge for å ta inn noen flere, sier Listhaug.
Les også: Statsbudsjettet 2021: Så mye tjener de best betalte lederne i de statlige selskapene (+)
– Mangler ikke på flyktninger
Det reelle antallet flyktninger Norge tar imot, kan imidlertid bli langt høyere enn 3.000.
Utlendingsdirektoratet (UDI) har allerede varslet Justisdepartementet om at noen av plassene kommer til å stå tomme ved utgangen av året som følge av koronapandemien, og anslår overfor Dagsavisen at rundt 2.000 personer kommer til å få innvilget opphold i 2020.
Det betyr at antallet Norge tar imot til neste år trolig vil ende på rundt 4.000, bekreftet KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan i går. 50 av overføringsflyktningene skal hentes fra Hellas, har regjeringen tidligere uttalt.
Statsminister Erna Solberg sa til TV 2 tirsdag at hun stiller seg uforstående til at Frp oppfatter antallet overføringsflyktninger som provoserende. Hun viser til at tallet 3.000 ligger fast i Granavolden-plattformen, som Frp var med på å styre på gjennom sin tid i regjering.
– Det ligger til grunn i Granavolden-plattformen at vi skal ta imot 3.000 kvoteflyktninger. I en situasjon hvor vi har et lavt antall asylsøkere, så er det naturlig at vi fortsetter med det som er grunnlaget for regjeringsarbeidet. Det mangler jo ikke på flyktninger med behov i verden, sa Solberg til kanalen.
Erna Solberg med nytt munnbind før framleggelsen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2021. Foto: Heiko Junge/NTB
Les også: Silje Sandmæl: Et mannebudsjett
– Skuffende
Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen synes det er skuffende å høre at Frp vil kutte i antall overføringsflyktninger.
– Dette er et signal vi sender til verden om at vi skal ta vår beskjedne andel av verdens flyktninger. Vi har hatt de laveste asylankomstene på over 25 år, og norske kommuner sier de vil bosette flere flyktninger. Vi skal huske at kvoteflyktninger ikke er folk vi kan kjøpe beskyttelse til i nærområdene, sier Nesse til Dagsavisen.
Han håper spørsmålet om hvor mange Norge skal hente, ikke blir en salderingspost i det borgerlige samarbeidet.
– Vi synes det er veldig bra at regjeringen opprettholder nivået, på samme måte som de opprettholder 1 prosent av BNI til bistand i en tid da konsekvensene av koronapandemien er svært dramatiske globalt, fortsetter Nesse, som håper KrF i forhandlingene verken gir seg på overføringsflyktninger eller bistand.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) fremmer søknadene for overføringsflyktninger, og UDI bestemmer hvem som får komme til Norge. Nesse sier de håper at Norge gradvis kan øke kvoten til 5.000.
– Det hadde vært et enda bedre tall, men det viktigste nå er at man opprettholder, og ikke reduserer, dagens antall, sier han.
Regjeringa har sagt den skal hente 50 flyktninger fra den ødelagte Moria-leiren i Hellas. Greske myndigheter har nå begynt å flytte migranter og flyktninger fra de overfylte leirene på de greske øyene til fastlandet. Foto: Louisa Gouliamaki / AFP / NTB
– En selvfølge
Andreas Furuseth, fungerende generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier Norge må ta ansvar i den situasjonen verden nå er i.
– Situasjonen for flyktninger i verden blir stadig verre, og etter covid-19 har den blitt ytterligere alvorlig for svært mange. Vi vet at det mange steder var alvorlig fra før, og da er det helt feil fokus om Norge skal ta enda mindre ansvar enn det vi allerede har gjort, sier Furuseth til Dagsavisen.
– Dette er en politikk som er vedtatt av Frp i Granavolden, så det eneste regjeringen nå gjør, er å sørge for å følge opp de vedtakene også Frp har vært en del av. Vi mener det bør være en selvfølge og et minimum å opprettholde nivået, fortsetter han.
Furuseth venter forhandlinger om overføringsflyktningene, men også at regjeringen står fast på det de har vedtatt.
I Frps partiprogram for 2017-2021 står det blant annet at de «vil at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og ta imot kvoteflyktninger. Flyktninger kan imidlertid best hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder.»
Furuseth sier man både kan hjelpe folk der de er, men også ta imot overføringsflyktninger.
– Norge og Europa generelt mottar en så liten andel av den befolkningen i verden som er på flukt eller fordrevet, at vi ikke kan sette den ene gruppa opp mot den andre. Det er viktig å forbedre forholdene til folk der de er, sier han, og minner om at mange av landene som nå huser et flertall av verdens flyktninger, er i en svært vanskelig situasjon selv.
– De tar en uforholdsmessig stor del av de flyktningene som finnes. Vi kan ikke erstatte det å ta ansvar for flyktninger her, med at vi bare skal gi penger og hjelpe folk i flyktningeleirer eller i de landene de er. Det må gjøres begge deler, mener han.
Les også: Regjeringen trapper ned oljepengebruken til neste år
