Jordmor: – Hver eneste dag snakker jeg med gravide som synes det er vanskelig å være gravid nå

I slutten av august kom Helsedirektoratet med en anbefaling om at kommuner bør opprettholde normal aktivitet i helsestasjonstilbudet til gravide og barselkvinner.

Helseminister Bent Høie (H) sa i august til Aftenposten at det er gitt beskjed til kommunene om at ansatte i helsestasjonene ikke skal omdisponeres til smittearbeid.

– Dette forventer jeg at kommunene følger, sa han.

Likevel har flere kommuner valgt å omplassere jordmødre til koronarelatert arbeid, ifølge Jordmorforbundet. 

– Jordmortjenesten i en kommune består kanskje av én eller to jordmødre. Ved å omplassere risikerer man at noen kommuner ikke har en eksisterende jordmortjeneste, sier leder for Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, til Dagsavisen. 

Ifølge henne har Jordmorforbundet flere eksempler på mindre kommuner der jordmødre er beordret omplassert.

Les også: Å bli mor under en pandemi

Har mindre tid

Jordmor Ingfrid Eriksen jobber på en helsestasjon i Fredrikstad. Kommunen har åtte jordmødre og i to uker rundt skolestart i august var to jordmødre omplassert til koronarelatert arbeid samtidig. Eriksen er oppgitt.

– Det er frustrerende at føringene fra Helsedirektoratet ikke følges opp, sier hun.

Eriksen er ikke selv blitt omplassert, men hun forteller at alle jordmødrene i kommunen er satt på en planlagt rullering for hvem som skal jobbe på koronasenteret. De har vært på opplæring for å kunne gjennomføre koronarelatert arbeid, forklarer Eriksen.

De jordmødrene som er igjen på helsestasjonen og skal ha svangerskapskonsultasjoner, får mindre tid til de gravide fordi de i tillegg skal dekke opp for de jordmødrene som er utplassert på koronasenteret, hevder Eriksen. 

– De mister mye av tiden og samtalene de egentlig skal ha med oss. Hver eneste dag snakker jeg med gravide som synes det er vanskelig å være gravid nå. De får ikke ha med partner på ultralyd eller på helsestasjon for å høre hjertelyd, sier Eriksen.

Les også: Far må få komme inn på føden

Eriksen understreker at hun er enig i at en pandemi er en alvorlig situasjon som skal prioriteres høyt.

– Man må likevel tenke på hvor man flytter ressursene fra. Det er viktig med god bemanning på koronasenteret, men man kan ikke flytte ressursene fra allerede sårbare grupper.

– Hva kunne kommunen gjort annerledes?

– Flere yrkesgrupper kunne blitt brukt til slik type arbeid. Mange jobber i deltidsstillinger, kanskje de kunne økt stillingene sine? Helsepersonell som har gått av med pensjon kunne hjulpet til litt, eller man kan få inn frivillige. Flere kommuner har tatt i bruk digitale løsninger for å bestille koronatest. Mye ressurser går med på å besvare telefonhenvendelser, svarer Eriksen.

Vanskelig å unngå 

Fredrikstad kommune har tatt en vurdering på prioritering av ansatte og hvem som skal omdisponeres til koronarelatert arbeid, sier kommunaldirektør Marianne Bekker i seksjon for utdanning og oppvekst i kommunen.

– Jeg er helt enig i, og oppmerksom på, at ansatte i helsestasjonene ikke bør omdisponeres, men i praksis er det vanskelig å få til, sier Bekker til Dagsavisen. 

Kommunen har lett etter muligheter for å omdisponere andre eller øke bemanningen på annen måte, men enn så lenge har de ikke fått til å unngå å omdisponere noen helsesykepleiere eller jordmødre til koronasenteret. 

– Vi jobber intenst med det og erkjenner viktigheten av å følge opp sårbare, spesielt i den situasjonen vi har vært i det siste halvåret, sier Bekker.

Les også: Flere fikk fødselsdepresjon under koronapandemien

Fødselsdepresjoner har økt

Tilgangen på jordmødre var for dårlig allerede før pandemien, understreker leder for Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup. I dag deler 55.000 fødende på litt over 500 kommunejordmødre, ifølge Schjelderup.

Pandemien har bare forsterket behovet. 

– Anbefalinger om distansering og mindre sosial omgang er viktige for å kontrollere spredningen av viruset, men da begrenses noen av de beste våpnene kvinner har mot fødselsdepresjon, sier hun.

Leder for Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, er bekymret over at fødselsdepresjonen har økt. Foto: NSF. 

I mars og april ble 75 prosent flere diagnostisert med fødselsdepresjon i spesialhelsetjenesten enn året før, viser tall fra Helsedirektoratet som NRK har fått innsyn i.

Det bekymrer Schjelderup. Hun tror at koronapandemien kan ha vært en sterk bidragsyter.

– Fødende kan ha opplevd at partner ikke kunne være med under fødsel eller ikke fikk være til stedet på sykehuset i etterkant. Dersom en fødende blir for mye alene både i svangerskapet, på sykehuset og i barseltiden, er det svært uheldig, sier hun.

– Pandemien har forsterket gravides behov for oppfølging i en spesiell tid. Mange har isolert seg på grunn av frykten for å bli smittet og hjemmesituasjoner som har vært utfordrende kan ha blitt vanskeligere når alle har vært hjemme sammen. De kan ha hatt behov for å snakke med jordmødre og andre for å få støtte psykisk og komme seg gjennom graviditeten på en god måte.

Les også: Sykepleierne reagerer på Oslos plan om å bruke frivillige til koronatesting (+)