Stoppet av politiet: – Det var ganske traumatiserende

– Måten de stoppet meg på var aggressiv og kom ut av det blå. Det var ingen forklaring, de bare slang meg inn i nærmeste vegg. De fikk ID-en min, men de ble ikke overbevist om at jeg ikke var den de var ute etter, forteller Abdi.

Opplevelsen skjedde da han var 15 år og ble stanset av politiet på Grønland i Oslo fordi han passet en beskrivelse av en mann som hadde knivstukket en annen i området.

– Det skjedde foran folk, og det var ganske traumatiserende. Det skapte unødvendig oppmerksomhet, fortsetter Abdi, som sier han ikke fikk noen beklagelse etterpå. 

Det er ikke den eneste gangen Abdi, som nå er 23 år gammel, har blitt stoppet av politiet. Han forteller at han ofte ble stoppet da han var 14 år, og ifølge ham var det stort sett uten grunn. Nå er det tre-fire år siden sist.

– Jeg opplevde det ofte da jeg var litt yngre. Nå er det ikke noe særlig, men før hang jeg kanskje mer på steder der det skjedde ting som gjorde at de sjekket, fortsetter Abdi.

Alle vennene hans har opplevd det samme, ifølge ham. «Stopp og sjekk» er en omdiskutert praksis i flere land, og debatten er løftet på nytt etter at afroamerikanske George Floyd døde etter en brutal og voldsom pågripelse i Minneapolis i USA 25. mai.

«Stopp og sjekk» er ikke del av norsk lov, men er et samlebegrep for tilfeller der politiet stanser, og eventuelt kontrollerer, folk. Det er ikke alltid den som stanses får en god forklaring på hvorfor.

Les også: 17-åringen ble skutt da han skulle kjøpe godteri. Det startet en hel bevegelse (+)

Stoppes av politiet 

Abdi og vennene hans er ikke aleine om å ha opplevd å bli stanset av politiet flere ganger. I en nordisk undersøkelse fra 2019 svarte nesten alle de spurte minoritetsguttene at de hadde blitt stoppet av politiet – uten at de ble forklart hvorfor.

Rundt 30 av de 121 ungdommene i den fellesnordiske studien er fra Norge, og alle kommer fra Oslo sør, øst eller sentrum. Randi Solhjell ved Politihøgskolen sier ungdommene forklarer seg påfallende likt, ikke bare i Norge, når de svarer på hvorfor de tror de ble stoppet. Det går på etnisitet, klesstil, kjønn, at de er i områder der det rapporteres mer kriminalitet og det bor flere minoriteter, og at de står sammen i grupper.

Problematikken med «stopp og sjekk» må tas alvorlig, sier Solhjell, som er en av forskerne bak studien. 

– Hvis unge menn og gutter vokser opp med kontroller av myndighetspersoner, men også opplever hverdagsrasisme i andre sammenhenger der de vokser opp, er det et kjempeproblem. Det går både på dem som individ, men også på utenforskap i en større sammenheng, sier Solhjell.

Debatten trengs, fortsetter hun: ved at mange mennesker med ulik bakgrunn nå står fram og forteller sine historier, vekkes kanskje også majoritetsbefolkningen. 

Les også: Stadig flere mener innvandrere blir diskriminert i Norge

Manglende forskning

Solhjell understreker at det ikke kan slås helt klart fast at minoritetsungdom oftere stanses enn befolkningen generelt.

– Problemet er at man verken kan bekrefte eller avkrefte det, for det finnes ikke statistikk. På bakgrunn av personvernhensyn registrerer ikke politiet etnisitet i slike kontroller, sier hun. 

Randi Solhjell ved Politihøgskolen har forsket på metoden «stopp og sjekk». Foto: NUPI

Samtidig er det påfallende at ulike typer studier og forskning, både i Norge og internasjonalt, tidlig avdekket at det er et problem, fortsetter hun.

– Vi kan ikke tro at vi er unike i Norge. Men det er nyanser i hvordan ting skjer her og i andre land, sier Solhjell.

Politiets egne undersøkelser har også vist at noen deler av befolkningen stoppes og sjekkes mer enn andre, skrev flere ansatte ved Politihøgskolen i magasinet Politiforum i 2018. De etterlyste blant annet mer forskning på feltet for å se på hva som brukes som utskillingsfaktorer i «stopp og sjekk»-arbeidet.

Les også: Raymond Johansen om politistasjoner i Oslo Øst: – Viktigere med tilstedeværelse enn plassering (+)

Krever endring

I Norge har blant andre organisasjonen ARISE, som var en av initiativtakerne til den originale støttemarkeringen for Floyd i Oslo forrige uke, bedt om en endring av «stopp og sjekk».

– Vi håper at alle som støtter denne markeringen har vilje nok til å vise praktisk solidaritet ved å kreve at for eksempel stopp og kontroll-praksisen til politiet her i Norge nå må få en dokumentasjonsordning, sa talsperson Babu Katembo i ARISE til Dagsavisen før markeringen.

Fra støttemarkeringen for George Floyd i Stavanger, der Eyovel Ghezai og Abelone Melesse møtte opp med plakater. Foto: Carina Johansen/NTB scanpix

Leder Akhenaton de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) har i mange år stilt spørsmål ved «stopp og sjekk»-praksisen. Han krever at det innføres en såkalt kvitteringsordning, der politiet blant annet må registrere hvem de stopper, hvor og hva slags kontroll det er.

– Politiet kan ha grunnlag for å stoppe noen, la oss si at de leter etter noen som har stjålet noe og har et signalement. Det er for vagt hvis det bare sier norsk-afrikaner. Men mange opplever å få høre at de «leter etter en mørkhudet eller en av ditt uteseende». Hva betyr det? spør de Leon, og sier at OMOD i snart 30 år har bedt om både en kvitteringsordning og tall på hvem det er som stoppes, og resultatene av det.

Andre Dagsavisen snakker med etterlyser også krav om bedre signalementer før mistenkte stoppes og kontrolleres. De Leon tror ikke alltid at det er såkalt etnisk profilering, altså at hudfarge eller etnisitet ligger bak når minoritetsungdom stoppes og sjekkes. Han understreker at de fleste i politiet er redelige og prøver å gjøre en god jobb.

– Men når noen ungdommer blir kontrollert for n’te gang og blir sure, må politiet forstå det, sier de Leon.

Også leder Rune Berglund Steen ved Antirasistisk senter ønsker en kvitteringsordning fra politiet, skriver Dagbladet.

Les også: SV vil stanse planene om å legge ned to politistasjoner på Stovner og Manglerud

Møtene med politet

På Grønland møter Dagsavisen også 20 år gamle Abokor og 23 år gamle Bashar. Begge sier i likhet med Abdi at de har blitt stoppet av politiet flere ganger. Bashar sier han kanskje stoppes en-to ganger i måneden, ifølge ham uten grunn og mens han bare er ute.

Abokor mener det skjer ham så ofte som tre-fire ganger i uka, og ifølge ham får han aldri, eller sjelden, en forklaring.

– Det er et stort problem. 99 prosent av vennene mine opplever det hele tida, hevder han.

De Leon i OMOD sier det er enkelte områder der ungdom stoppes oftere, deriblant på Grønland. Han sier at det likevel ikke er vanlig å bli kontrollert så ofte som tre-fire ganger uka.

– Men bor du i visse områder, som på Holmlia, kan lovlydige borgere oppleve å bli kontrollert flere ganger i løpet av en kort periode, særlig hvis det er mange ungdommer som står sammen. Et problem er at det ikke er god nok koordinering i politiet på hvem som kontrollerer hvor. Da kan det bli kontrollslitasje flere steder, sier de Leon.

Både de Leon og Solhjell ved Politihøgskolen understreker at det er viktig hvordan møtene mellom politi og ungdom foregår. Solhjell sier det har oppstått en polarisert debatt mellom de to sidene, der politifolk blant annet ofte opplever å bli kalt rasister.

– Vi trenger en mer nyansert forståelse av «hvorfor kaller de politiet rasister». Det er fordi de opplever så mange kontroller og mistenkeliggjøring bare av å være seg selv. Ved å gå mer sammen og diskutere og være åpne om opplevelsene fra begge sider, tror jeg vi kan komme en god vei videre, sier hun.

Et av bannerne som ble hengt opp i Oslo i forbindelse med George Floyd-markeringen. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Solhjell understreker at deres erfaring er at det er mye bedre dialog om saken med norsk politi enn i andre nordiske land. Forebyggende samtaler med politiet, ikke bare at de rykker ut når det skjer noe, trekkes fram som en positiv side ved politiets arbeid i Norge.

På spørsmål om hvordan ungdom bør forholde seg til «stopp og sjekk», sier hun at de blant annet kan prøve å få en forklaring på hva som er grunnen.

– Hvis det er at de lignet på noen andre, så kan de si at de synes det er sårende å høre, fortsetter Solhjell. 

Les også: – Man må være naiv for å tro at Norge er helt ulikt USA

– Ja, det har skjedd og skjer

Statsminister Erna Solberg (H) sier i et intervju med Dagbladet at etnisk profilering ikke er greit. På spørsmål om hun tror det skjer, er Solberg tydelig:

– Ja, det har skjedd og skjer. Jeg har også venner fra andre land med en annen hudfarge, som bor i Norge og er blitt stoppet av politiet og spurt om de har oppholdstillatelse. Særlig i ungdomstiden. Adopterte som blir stoppet fordi de har en fin sykkel, selv om de er oppvokst i Fana, som er et fint strøk i Bergen. Alt det der skjer, men norsk politi er blitt utrolig mye flinkere, sier statsministeren.

Uttalelsene fra Solberg kommer etter at MDG-leder Une Bastholm i et intervju i forlengelse av Floyd-saken i USA trakk fram at det også i Norge er en diskusjon om etnisk profilering i politiets arbeid.

Politidirektør Benedicte Bjørnland sier til Dagbladet at politiet har nulltoleranse for rasisme og at de arbeider kontinuerlig med holdninger innad i etaten. Såkalt etnisk profilering er ikke en arbeidsmetode, fortsetter hun.

– Politiet har et stort fokus på at kontroll av personer skal foretas på en etisk og kvalitetsmessig forsvarlig måte - etter hjemler i politiloven eller utlendingsloven. Kontroll på bakgrunn av hudfarge skal ikke gjøres, og er ikke et noe grunnlag for kontroll, sier Bjørnland.

Dagsavisen har bedt om et intervju med politiet i Oslo om «stopp og sjekk» og hva som er instruksen der, kommentarer på ungdommenes utsagn om hva de har opplevd, kvittering- eller dokumentasjonsordning, samt diskusjonen og påstander om etnisk profilering, men de hadde ikke mulighet fredag.

Les også: Tusenvis marsjerer fortsatt mot rasisme i amerikanske byer