Onsdag ettermiddag ble det kjent av Frp-leder Siv Jensen truer med å gå ut av regjeringen.
Det var Dagbladet som kunne melde at Jensen på Frp-gruppemøtet som begynte klokka 15 onsdag, vil be om støtte til å sette hardt mot hardt overfor statsminister Erna Solberg. Hun bekrefter at konsekvensen kan bli å bryte ut av regjeringen.
– Vi kommer nå til å definere noen veldig klare krav fra Frp. Så blir det opp til Erna og Høyre å ta det på alvor eller ikke ta det på alvor. Det må skje ganske raskt. For begeret vårt er nå fullt. Vi sitter ikke i regjering for enhver pris. I IS-saken har de tre andre partiene beveget seg bort fra Frp, sa Siv Jensen til Dagbladet.
Tonen fra regjeringens nummer to fremstår skjerpet, mener valgforsker Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning.
– Det høres unektelig alvorlig ut. Man må ta Siv Jensen på ordet når hun sier det er en reell mulighet for at de kan gå ut av regjering, sier Bergh til Dagsavisen.
Les også:Erna Solberg reiser hjem fra Island for å forsøke å løse bompengekrise
Kan være strategi
Men dette er langt fra første gang Frp har raslet med sabelen.
– Den store saken i sommer var bompengekrisen. Da var det også veldig reelle diskusjoner om at regjeringssamarbeid kunne ryke, sier valgforskeren.
Denne gangen er det regjeringens beslutning om å hente hjem en 29 år gammel kvinne som er siktet for deltakelse i terrororganisasjonen IS, til Norge sammen med sine barn. Frp tok dissens i saken, og det siste døgnet har en rekke partitopper tatt til orde for å vurdere å gå enda lenger – nemlig ta skrittet ut av regjering.
Bergh vil likevel ikke utelukke at dette nok en gang er et strategisk grep fra Frps side for å noen nye politiske seire i regjering.
– Det kan være noe tanker bak om at de på denne måten kan få politisk gjennomslag, for å veie opp for nederlaget de har lidd i denne saken, sier Bergh.
Les også:Venstre vil forhandle videre om bompenger – Frp står fortsatt bom fast
Bedre timing
Timingen for å gå ut av regjering er likevel bedre nå enn rett før valget da krisen ble utløst grunnet bompengesaken, mener Bergh.
– Går de ut av regjering nå kan de rekke å bygge seg opp opposisjonsparti fram mot stortingsvalget 2021, men det er også klare motargumenter for å gå ut av regjering. Regjeringsprosjektet vil framstå mislykket, sier valgforskeren.
Om Frp går ut av regjering er Erna Solbergs flertallsregjering knust, og regjeringen må igjen søke støtte i Stortinget for å få gjennom sakene sine.
Frp har alltid vært tydelig på at de ikke vil inngå noen samarbeidsavtale med en sittende regjering, så i et slikt scenario vil regjeringen måtte søke støtte fra sak til sak.
– Frp vil da stå i en god forhandlingsposisjon, men regjeringen kan også få støtte fra noen av de rødgrønne partiene, for eksempel Senterpartiet, sier Bergh.
Frps trusler
Dette er ikke først gang begeret er fullt for Frp. Her er noen av gangene truselen om å gå ut av regjering har vært løftet.
Juni 2015: Fremskrittspartiet har ekstraordinært landsstyremøte for å diskutere den såkalte Syria-avtalen om flyktninger.
Christian Tybring-Gjedde var også da en av de som mente at: – Frp må ut av regjeringen
Resultatet av møtet ble at Frp tok til orde for en folkeavstemning om flyktninger.
I Gunnar Ringheims bok «Rett fra Levra» kommer det det fram at det var daværende arbeidsminister Robert Eriksson og daværende nestleder Ketil Solvik-Olsen som diskuterte situasjonen under en kaffepause, hvor Eriksson lanserte forslaget om folkeavstemning. Solvik-Olsen sendte deretter en SMS med forslaget til første nestleder Per Sandberg, som støttet ideen og lanserte forslaget. Forslaget om folkeavstemning ble stemt ned i Stortinget.
Artikkelen fortsetter etter bildet

2015: Daværende nestleder i Frp, Ketil Solvik Olsen. Foto: NTB Scanpix
November 2016: Frp innkaller til ekstraordinært landsstyremøte hvor statsbudsjettet og den såkalte «bilpakken» var tema.
Konflikten mellom Frp og samarbeidspartiene Venstre og KrF omhandlet da hvor langt partiene kunne strekke seg for å bli enig om en ny avgiftspolitikk for norske bilister.
Den såkalte bilpakken var en samling skatte- og avgiftsreduksjoner for «fossilbilistene» på 900 millioner kroner.
Konflikten var hovedårsaken til at regjeringen risikerte å ikke å få flertall for 2017-budsjettet - noe som satte hele Erna Solbergs regjeringsprosjekt i fare.
Regjeringspartiene og støttepartiene Venstre og KrF ble enige om statsbudsjettet i siste liten, og bilpakken ble ikke rørt.

2016: Lenge var det Svein Flåtten (t.v., H), Hans Olav Syversen (KrF), Hans Andreas Limi (Frp) og Terje Breivik (V) som skulle bli enige om bli enige om bilpakken. Til slutt ble saken løftet opp til partiledernivå.
Les også:– Regjeringen spiller høyt
Sommeren 2019: Krisen i fjor omhandlet bompengeopprøret, som Frp var ivrig etter å imøtekomme.
På et ekstraordinært landsstyremøte i juni diskutere Frp bompengesituasjonen. I forkant av møtet tok flere fylkesledere i partiet til orde for at partiet måtte gå ut av regjeringen hvis ikke bilistenes bompengeutgifter ble kuttet. Igjen var det konflikt med et av de mindre samarbeidspartiene – Venstre.
Konflikten som tilspisset seg såpass at statsminister Erna Solberg offentlig la fram en ultimativ skisse som de andre partiene måtte ta stilling til, noe alle gjorde – også Frp.
– Sammenlignet med avtalen som ble behandlet i vårt landsstyre, gir denne avtalen ytterligere bomkutt for bilistene. Derfor kan Frp stille seg bak Solbergs avtale, sa Siv Jensen den gangen.

2019: Siv Jensen (t.h.) og Sylvi Listhaug (i bakgrunnen) etter FrPs ekstraordinære landsstyremøte om bompenger. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix