Kaski og Fylkesnes kjemper om toppverv i SV

Av Sofie Prestegård og Bjørn S. Kristiansen

Torgeir Knag Fylkesnes

43 år og født i Tromsø.
Fylkesnes er vokst opp i Tromsø. Sammen med familien bodde han to år i Botswana hvor han gikk på skole i Gaborone fra  1983 til 1985.
Han har sittet i kommunestyret i Tromsø (1999–2003). Han har jobbet på partikontoret og for stortingsgruppa til SV, og han har vært leder av Troms SV. I perioden 2012–2015 satt han i SVs sentralstyre.
Fra 2013 har han vært innvalgt på Stortinget fra Troms.
Han har vært kommunikasjonsrådgiver i Norsk Sykepleierforbund, kommunikasjonssjef i Teknologirådet og filosof i reklame- og teknologiselskapet Arc Giraff.

– På hvilken måte blir SV bedre med deg som nestleder?

– Jeg vil fortsette prosjektet Audun påbegynte da han ble leder, nemlig å bygge et bredt folkeparti. Da må vi utvide politikken vår til nye områder. Jeg foreslår næring og distrikt. Norge er i en situasjon der vi må gjøre et fundamentalt økonomisk skifte. Skal vi ha troverdighet på fordeling og miljø, må vi bli sterkere på næringspolitikk og se hele landet.

– Hva er den største forskjellen på deg og din motstander?

– Vi er veldig forskjellige. Hun mener vi fortsatt skal konsentrere oss om miljø og fordeling, mens jeg ønsker å bredde ut partiet. Der ligger det en viktig uenighet om SVs framtid: Skal vi bli et folkeparti eller ikke? Jeg ser for meg at vi skal bli et fullblods alternativ i norsk politikk og ikke bare være et korrektiv med vekt på noen saksområder. Et slikt parti trenger Norge i den tida vi er i nå, hvor de store partiene svikter både når det gjelder fordeling og det å tenke stort nok om miljø og næringspolitikk.

– I et intervju med Dagsavisen mente Kaski og Sunniva Holmås Eidsvoll at mannsdominansen i politikken har gitt grobunn for en kultur med seksuell trakassering, populisme og et polarisert ordskifte. Er det et argument for at en kvinne bør bli ny nestleder?

– Sylvi Listhaug er vel en av dem som har bidratt mest til et polarisert ordskifte. Menn er ikke nødvendigvis årsaken til det negative i samfunnet. Når det gjelder seksuell trakassering, er jeg mer enig. Det er helt reelt at dominansen av menn har gjort at en rekke partier har utviklet en mannskultur. Det er ikke en kultur som er spesielt fremtredende i SV. Vi er et feministisk parti, og av de fem som sitter i arbeidsutvalget i dag, er to kvinner: Kari Elisabeth Kaski og nestleder Kirsti Bergstø.

– Hva bør være den viktigste saken SV går til valg på i år?

– Hovedbudskapet må være at vi har politikken for de mange og ikke for de få. Det gode samfunn, som tar Norge gjennom det store skiftet, bygger nye næringer, faser ut petroleum og tar vare på miljøet, må ha det som utgangspunkt.

– Hva slags oppslutning bør SV ha som mål å nå dette lokalvalget?

– Jeg er grunnleggende optimist, så jeg tror vi skal klare å komme opp på ti-tallet. Det krever en innsats fra SV-lag i hele landet, men det er mulig med den stemningen som er i partiet nå.

– SV gjør det generelt dårligere i lokalvalg enn stortingsvalg, spesielt i de mellomstore byene og tettstedene. Noen vil kunne hevde at SV har blitt et rent by-parti. Hva bør parti gjøre for å stå sterkere i distriktene?

– I Nord-Norge gjør vi det bra også i de mellomstore byene. Nøkkelen er å ha sterke lokallag med mye entusiasme. Det handler om organisasjonsbygging. Distriktspolitikken vår begynner å bli bra. Men jeg mener at hvis SV skal satse på næring og ta hele landet i bruk, så gjør de det ved å velge en nestleder som har det som prosjekt.

– Så til noen av sakene som skal behandles på landsmøtet. Bør bompengefinansiering av veiprosjekter avvikles?

– Ja, men vi bør erstatte med GPS-basert veiprising: fjern bommene, bruk heller satellittbilder og GPS for å se hvor folk har kjørt. Ut ifra inntekt og hvor de har kjørt, får folk en regning i posten.

Bompengene forandrer atferden til de som har lite penger, mens de som har mye å rutte med ikke endrer atferd. De har råd til å betale avgiften. Det bør være et åpenbart problem for et sosialistisk parti.

– Nevn SV-politikken du er mest uenig i?

– Jeg er imot den vindmølleutbyggingen som har skjedd på land. Det er jeg av naturvernhensyn, men også fordi jeg lurer på hva vi skal med den kraften. Vi er i ferd med å få et overskudd. Rundt 80 prosent av eierne av vindmøllene er utlendinger. Vi har en elendig beskatning av dette, og det genererer nesten ingen arbeidsplasser. Det er antakelig norsk industripolitikk på sitt verste.

– Bør SV åpne for at Rødt og MDG kan bli en del av en rødgrønn regjering?

– Ja, hvis vi er avhengige av det for å styre.

– Har du partilederambisjoner?

– Nei.

Kari Elisabeth Kaski

31 år. Født i Kirkenes.
Kaski er vokst opp i Kirkenes, men har bodd i Oslo siden 2005.
Kaski har bakgrunn fra miljøbevegelsen. Hun var medlem av sentralstyret i Natur og Ungdom fra 2008 til 2011. Fra 2009 var hun engasjert i Zero.
Hun meldte seg inn i SV etter terrorangrepene i Norge 2011.
Hun ble valgt til partisekretær i SV på landsmøtet på Gardermoen i mars 2015. Hun gikk av i 2017, men sitter fortsatt i arbeidsutvalget i partiet.
Kaski ble innvalgt på Stortinget som førstekandidat for SV i Oslo,
 i 2017.

– På hvilken måte blir SV bedre med deg som nestleder?

– Jeg mener det er viktig at SV har en tydelig miljøpolitiker i partiledelsen som prioriterer miljø og klimasaken høyt. Klimastreiken viser hvor viktig dette er. Jeg håper å få fortsette i ledelsen, og jobbe for å gjøre SV til partiet med de tydeligste løsningene på klimakrisen og ulikhetskrisen.

– Hva er den største forskjellen på deg og din motstander?

– Jeg kommer fra miljøbevegelsen og er opptatt av at vi skal prioritere klimasaken høyt, samtidig som jeg mener vi skal være tydelige på de to sakene som skal være viktigst for oss. I tillegg er jeg jo dame, og han er mann. Vi trenger flere synlige damer, og en bedre kjønnsbalanse i ledelsen.

– I et intervju med Dagsavisen mente du at mannsdominansen i politikken har gitt grobunn for en kultur med seksuell trakassering, populisme og et polarisert ordskifte. Er det et argument for at en kvinne bør bli ny nestleder?

– Ja, jeg synes vi som feministisk parti må være ekstremt bevisste og at vi bør ha bedre kjønnsbalanse enn vi har hatt de siste årene. Det vil ha en symbolsk verdi, i tillegg til at jeg faktisk vil jobbe systematisk med å få flere synlige kvinner i partiet. Jeg innførte formøter på landsmøtet vårt, og jobbet også med å få flere kvinner på topp da jeg var partisekretær.

– Hva bør være den viktigste saken SV går til valg på i år?

– Ulikhetskrisa og klimakrisa er de to viktigste sakene. I et lokalvalg må en finne de lokale sakene hvor en ser konsekvensene av de to krisene. Den viktigste oppgaven er å få makt i flere kommuner og være en motvekt til regjeringens politikk.

– Hva slags oppslutning bør SV ha som mål å nå dette lokalvalget?

– Snorre Valen sa jo i sin tid at vi skulle doble oppslutningen, og det klarte vi jo. Forrige lokalvalg fikk vi 4,1 i oppslutning. I år gjør vi det langt bedre enn det, men jeg vet ikke om jeg tør å spå at vi dobler oppslutningen.

– SV gjør det generelt dårligere i lokalvalg enn stortingsvalg, spesielt i de mellomstore byene og tettstedene. Noen vil kunne hevde at SV har blitt et rent byparti. Hva bør partiet gjøre for å stå sterkere i distriktene?

– Jeg er ikke enig i at vi er et byparti eller står svakt i distriktene. Vi har et potensial for å vokse i de mellomstore byene. Da må vi fortsette å bygge organisasjon og være synligere. Så må vi sette ord på saker som treffer lokalt. Det kan være alt fra nedleggelsen av det lokale Nav-kontoret, til flere hele stillinger og ansatte i eldreomsorgen og salamanderdammen som må bevares.

– Så til noen av sakene som skal behandles på landsmøtet. Bør bompengefinansiering av veiprosjekter avvikles?

– Jeg mener ikke det. Det vi trenger er bompenger som er med på å regulere trafikken, som rushtidsavgift, for å finansiere kollektivtransport for å gi folk et alternativ. Det har vi i Oslo, og det har ført til en voldsom nedgang i biltrafikken. Problemet er at regjeringen har satt i gang så sinnssykt mye veiutbygging med bompengefinansiering. Det øker kostnadene til folk, og det er en finansiering som rammer skeivere. Jeg vil ikke bygd mange av de veiene regjeringen har satt i gang.

– Er du for eller imot videre utbygging av vindkraftanlegg på land?

– Helt siden jeg meldte meg inn i Natur og Ungdom på midten av 2000-tallet, har jeg vært for vindkraft på land. Fortsatt er over halvparten av energibruken i Norge fossil, så vi trenger ren strøm for å kutte klimagassutslipp.

– Nevn SV-politikken du er mest uenig i?

– SV har gått inn for at det skal være selvbestemt abort fram til uke 16. Jeg mener vi burde gått enda lenger og hatt fri abort fram til uke 18.

– Bør SV åpne for at Rødt og MDG kan bli en del av en rødgrønn regjering?

– Ja, jeg synes vi i utgangspunktet skal ha en åpen invitasjon til dem om regjeringsdeltakelse. Jeg håper vi kan få til en bred koalisjonsregjering som lett får gjennomført venstresidens politikk.

– Har du partilederambisjoner?

– Nei, jeg har ikke det. Samtidig er jeg opptatt av at det følger et ansvar med det å bli nestleder. Du må være beredt på å ta det ansvaret hvis noe skulle skje. Å si noe annet vil være kokettering.

Les også:

[ – Metoo har vist at det er for få kvinner i politikken ]

[ Tusener melder seg inn i Rødt og SV ]

[ – Skal bli dobbelt så store ]