Gruveavfallet drar til sjøs

Det er konsekvensen av at Miljødirektoratet har gitt tillatelse til to nye sjødeponier, og til videre bruk av et sjødeponi som ikke er blitt brukt siden 2016.

Disse tre sjødeponiene kommer i tillegg til fire sjødeponier som i lang tid har vært i daglig bruk.

– Totalt urealistisk

Nussirs planer om sjødeponi i Repparfjorden i Kvalsund kommune i Finnmark, har blitt mye omtalt, ikke minst etter at både kjendiser og stortingspolitikere varslet at de vil lenke seg fast for å stanse gruvedriften der. Nussirs planlagte deponi er likevel ikke det største.

Både Nordic Mining og Sydvaranger har fått tillatelse til å deponere dobbelt så mye avgangsmasse som Nussir. Det betyr at Nordic Mining kan slippe ut inntil 4 millioner tonn årlig i Førdefjorden, og at Sydvaranger kan slippe ut like mye i Bøkfjorden, hvis det blir noe av planene om ny gruvedrift i Kirkenes.

Gruveselskapene har følgende muligheter når de skal kvitte seg med avgangsmassene:

Landdeponi.

Sjødeponi.

Fylle dem tilbake i gruvene.

Ta dem i bruk.

Miljødirektoratet stiller krav om at tilbakefylling skal skje i størst mulig grad, eller at avgangsmassene brukes til andre formål, slik som pukk eller fyllmasse.

Likevel er ikke deponier til å unngå, ifølge gruveselskapene.

– Det å helt unngå å måtte deponere avgangsmasser, er totalt urealistisk, mener Peter Steiness Larsen, styreleder i Sydvaranger.

– Vi eksporterte en halv million tonn pukk i 2014, og sanden vår kan være egnet til sementproduksjon, men å få avsetning på alt er ikke mulig. Til det er det snakk om altfor store mengder med gråberg og avgangsmasser, fortsetter han.

– Vi skal drive gruva oppover mot overflaten, nede fra sjøkanten de første 20-25 årene, opplyser Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir.

– Det er først når vi deretter begynner å drive den nedover, at tilbakefylling kan bli aktuelt, forteller han.

Samtidig mener både Larsen, Rushfeldt og administrerende direktør i Nordic Mining, Ivar S. Fossum, at sjødeponi er en bedre løsning enn landdeponi.

– Reinbeiter

– Et landdeponi vil legge beslag på et veldig stort areal, og vi måtte i så tilfelle ta i bruk uberørt terreng som i dag brukes til reinbeiter, sier Larsen.

Han påpeker også at et landdeponi kan innebære behov for bygging av demninger som skal vedlikeholdes «i all evighet, og hvor risikoen for dambrudd ikke kan utelukkes». I tillegg kommer utfordringer med tanke på både avrenning og støv.

– Hovedårsaken til sjødeponier i Norge er topografien og mangelen på store og flate arealer på land. Også økonomiske, tekniske og miljømessige vurderinger tilsier at det er betydelig bedre med sjødeponier enn landdeponier, sier Rushfeldt.

Med krav om landdeponi ville det ikke ha blitt noe av den nye planlagte kobbergruva i Kvalsund, ifølge ham.

– Det er en tusengangs forskjell i investeringsnivået, sier Rushfeldt.

Med sjødeponi ligger det i stedet an til utvinning av 40-45.000 tonn med kobberkonsentrat i året, og produksjon i kanskje så mye som 100 år framover.

– Sjødeponiet er vurdert som det beste alternativet til vårt prosjekt, og bedre enn landdeponi, fastslår Fossum.

Miljødirektoratet er ikke like kategorisk.

– Miljøvirkningene av gruvedrift er betydelige enten man velger å deponere avgangsmassene i sjø eller på land. Konsekvensene av de to løsningene er ulike, og det er ikke mulig på et generelt grunnlag å fastslå hvilken løsning som gir minst miljøulemper.

Det uttalte Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro, i januar i forbindelse med framleggingen av en utredning om et mulig forbud mot sjødeponier.

– Ren løgn

Både Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at et slikt forbud må på plass.

– Norge er ett av fem land i verden som fremdeles har sjødeponier. En skal ikke mange år tilbake før det var flere land som drev med sjødeponi, blant annet Danmark, England, Hellas, Frankrike og Spania, påpeker Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.

I Naturvernforbundets «gruvepolitiske plattform», heter det blant annet følgende:

«Sjødeponi av massar frå gruvedrift er svært skadeleg for naturen i havet, og både miljø-, mat- og fiskeristyresmakter har åtvara om konsekvensane. Alt liv på havbotnen under deponiet vil forsvinne, og kjemikaliar og partikler i massane kan bli virvla opp og skade fisk og anna naturmangfald. Erfaringar viser at fjordane/havet blir påverka langt utafor deponiområdet.»

De aktuelle gruveselskapene avviser kontant at deres prosjekter vil få slike konsekvenser.

– Sjødeponiet vil ikke ha konsekvenser for gytende fisk eller inn- eller utvandringer av laks, sier Ivar S. Fossum om Nordic Minings kommende deponi i Førdefjorden.

– Ved tidligere deponering har livet kommet relativt fort tilbake etter at den er blitt avsluttet, forteller Peter Steiness Larsen i Sydvaranger.

– Påstandene om at det blir store utslipp av metaller til Repparfjorden er ren løgn, sier Øystein Rushfeldt.

– Det skal dessuten brukes en mindre mengde med kjemikalier, men Havforskningsinstituttet har uttalt at dette ikke vil være problematisk, tilføyer han.