– Vi står midt oppe i det, sier Bente Tangen om etatenes etablering av et «utdannings- og kompetansesenter for samferdsel».
Tangen, som er seksjonsleder utdanning, forskning og innovasjon i Jernbanedirektoratet, peker på følgende forhold som gjør det nødvendig med et slikt senter nå:
* Reformene i samferdselssektoren, slik som konkurranseutsettingen av jernbanen.
* Regjeringens satsing på samferdsel, med mange store vei- og jernbaneprosjekter i nåværende og kommende Nasjonal transportplan.
* Et generasjonsskifte på grunn av høy gjennomsnittsalder hos dem som jobber i bransjen nå.
* Teknologisk utvikling og digitalisering.
– Alt dette gir et vedvarende behov for kompetanse og kapasitet i den samlede samferdselssektoren, understreker Tangen.
– Digital kompetanse
Bane NOR er en av de aktuelle aktørene som allerede jobber på spreng for å sikre seg nødvendig kompetanse. Per dags dato har foretaket 134 ledige stillinger. Blant dem finner vi jobber som hvermannsen på ingen måte kan fylle:
* Prosjekteringsleder for løsmassetunnel.
* Fagarbeider med mekanisk kompetanse innen signalfag.
* Kontrollingeniør innen kontaktledning.
– Regner dere med at det går greit å få besatt alle de 134 ledige stillingene?
– Noen stillinger er mer utfordrende enn andre, men vi har god tro på å få ansatt kompetente medarbeidere til alle våre ledige stillinger, svarer Andreas Høistad, leder for kompetanse og organisasjon i Bane NOR.
– Hva slags stillinger er det «mer utfordrende» å få besatt?
– Det varierer. På utbyggingssiden opplever vi at det er stor etterspørsel etter for eksempel prosjektledere, byggledere og prosjektering innen jernbanetekniske fag. Videre er Bane NORs kompetanseprofil i endring. Eksempelvis vil innføringen av et nytt digitalt signalsystem endre på framtidig kompetansebehov, fortsetter Høistad.
– Digital kompetanse innen analyse, sensorteknologi, kunstig intelligens og cybersikkerhet er eksempler på framvoksende kompetanse som blir veldig viktig for oss i årene framover. Det samme gjelder for anskaffelser og leverandørkjede.
600 ledige stillinger
– Hvor mange stillinger kommer Bane NOR til å utlyse i 2019?
– På grunn av en økning i aktivitetsnivået, anslår vi at vi kommer til å lyse ut rundt 600 ledige stillinger i år. En del av dette vil være erstatningsrekruttering.
– Leter dere etter aktuelle kandidater også i andre land enn Norge?
– Vårt primære rekrutteringsmarked er Norge, men vi legger ingen begrensninger på nasjonalitet. Best kvalifiserte kandidat får jobben, uavhengig av nasjonalitet.
Det er likevel ikke selvsagt at norske selskaper vil klare å rekruttere fra utlandet hvis behovet skulle melde seg. Også i andre land er behovet for denne kompetansen stort.
Det svenske Trafikverket mener at jernbanebransjens største utfordring det neste tiåret, er å få tak i tilstrekkelig mange kompetente medarbeidere. Bakgrunnen for det er planene om å bruke godt over 600 milliarder svenske kroner på «den største satsingen på svensk transportinfrastruktur i moderne tid».
– Vi deler Trafikverkets bekymringer, sier Bente Tangen i Jernbanedirektoratet.
Hun forteller at direktoratet også følger situasjonen i de øvrige nordiske landene, tett.
Go-Ahead ansetter
En annen som ser over landegrensene er britiske Go-Ahead, som vant konkurransen om å få kjøre tog på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen. I desember overtar Go-Ahead for NSB, og nå er de i full gang med å rekruttere. Stillingen som kommersiell sjef i Norge, ble utlyst i slutten av januar.
– Hvor mange planlegger dere å ansette?
– Det er for tidlig å si på nåværende tidspunkt, men det vil trolig være både administrativt og operativt personell, svarer Ulrika Mebius.
Hun er kommunikasjonsdirektør i Go-Ahead Nordic, en paraplyorganisasjon for selskapets satsing i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
– Hvor mange er dere nå?
– Nå er vi 12 ansatte i Norden og flere konsulenter.
– Hvem ser dere på som interessante kandidater?
– Når det gjelder de administrative tjenestene ser vi etter personell fra en rekke forskjellige bransjer, men selvfølgelig er det også bra å ha jernbaneerfaring.