Av: Bjørn Steinar Kristiansen og Marie De Rosa
Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret, mener at staten skal være forsiktig med å sette vilkår for partistøtte, altså ikke sensurere partienes meninger.
Hun legger imidlertid til:
– Selv om det er det prinsipielle rundt partistøtten, trengs det virkelig en offentlig debatt om disse ytterliggående holdningene.
– De synspunkter som fremmes av partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen, er nedslående og uhyggelige – som at Holocaust er «..et varemerke, en myte en forbannelse en besvergelse mer enn en historisk hendelse», og mye mer, sier Hjeltnes, som omtaler Alliansen-lederens synspunkter som «holocaustbenektende, rasistiske og antisemittiske».
Les også: Politiet skal granske Alliansen-lederens Twitter-angrep mot jøder
Får betalt per stemme
Én enkelt stemme avgitt under fjorårets stortingsvalg, utløser en statsstøtte på anslagsvis mellom 90 og 95 kroner i 2018, og i de påfølgende årene av stortingsperioden. Det tilsier at Alliansen kan få om lag 300.000 kroner i året i partistøtte fram til neste stortingsvalg.
Professor Eivind Smith leder Partilovnemda. Den kontrollerer blant annet at partiene holder seg til reglene om finansiering.
– Denne ordningen er nokså automatisk. Man får støtte etter stemmetall – forutsetningen er at det er korrekt registrert som et politisk parti, sier han.
– Partilovnemda passer på at partiene oppfyller de krav som er stilt som motytelse for støtten, altså at de fører et økonomiregnskap og redegjør for de pengene de får gjennom offentlig støtte. Det er stort sett det vi gjør – vi har ingen mulighet til å inndra støtte etter hva partiene mener, påpeker han.
Les også: Får million-støtte fra staten
– Takhøyden bør være høy
Takhøyden for å ytre seg offentlig bør være høy, selv om meningene er ekstreme, mener Hans Fredrik Grøvan. Han er parlamentarisk nestleder i KrF og leder for Israels venner på Stortinget, som er en slags parlamentarisk vennskapsgruppe for Israel-tilhengere.
– Selv om jeg er rykende uenig i det han står for politisk, ikke minst hva gjelder jøder og antisemittisme, som jeg oppfatter dette som, er det viktig at vi har høy toleranse for meninger så lenge de ikke strider med norsk lov. Hvis det er tilfellet, bør vi gå inn og se på statsstøtten, sier Grøvan.
– Du kaller jo selv uttalelsene til Lysglimt Johansen for antisemittiske. Er ikke det et brudd på rasismeparagrafen?
– Jeg må gå inn i det politiske programmet hans for å kunne ta en slik vurdering, men hvis det er tilfelle bør saken prøves for retten.
Les også: 24 politikere fra Sverigedemokraterna har gått av etter avsløringer
Får dekket sine kostnader
Alliansen-lederen mener selv at budskapets hans ikke er antisemittisk. Johansen, partiets eneste medlem, sier til Dagsavisen at mesteparten av den offentlige støtten spares.
– Mye av det spares til neste stortingsvalg, altså kommende valgkamper. Og resten brukes til forefallende arbeid for et parti – til trykksaker og nettsiden. Det ble også brukt en god del penger under valgkampen i 2017, og mange av dem som sto på listene våre la ut en del penger i forbindelse med reiser og slikt, og det har de fått tilbakebetalt.
– Har du honorar som partileder?
– Alliansen dekker mine kostnader, men jeg tar ikke ut penger til meg selv som sådan. Men Alliansen betaler min telefon, mine reiser, avis og den typen ting.