I London i dag legger Greenpeace fram resultatene av en rekke prøver som ble tatt under en ekspedisjon som ble gjennomført i Antarktis i perioden januar - mars.
Det ble da tatt prøver både av vann og snø i letingen etter ulike typer forurensning. Resultatene er nedslående.
Les også: Imot plast og imot et plastforbud
Plast og kjemikalier
– Nå er det mikroplast og kjemikalier overalt, konstaterer Gulowsen, leder av Greenpeace i Norge.
I tillegg til mikroplast i sju av åtte prøver av overflatevannet, ble det funnet PFAS-er i sju av ni prøver av snø. Dette er stoffer som blant annet brukes i brannskum, i impregneringsmidler, tekstiler og skismøring. Flere av disse prøvene ble tatt fra snø som nylig hadde falt. Det indikerer at farlige kjemikalier blir transport gjennom lufta lange strekninger før de ender opp i Antarktis.
Det ble i tillegg funnet ulike typer avfall fra fiskeindustrien, slik som bøyer, garn og presenninger.
Svenske Frida Bengtsson, som var med på toktet i Antarktis, er nedslått over funnene, som føyer seg inn i rekken av en rekke lignende funn.
– Plast er nå funnet i alle hjørner av havene våre, fra Antarktis til Arktis, og på det dypeste stedet i havet, Marianergropen, påpeker hun.
Bengtsson oppfordrer nå til umiddelbar handling for å redusere plastforurensningen, og foreslår også at det opprettes store marine verneområder for å sikre livet i havet for framtidige generasjoner.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Vi er ikke først
Det er forslag Gulowsen stiller seg helhjertet bak.
– Det er et umiddelbart behov for å få kontroll over plastforurensningen, starte oppryddingen og forbud mot plast, understreker han.
– Norge har vært først når det gjelder å snakke om dette, men vi er ikke først når det kommer til tiltak, som å forby bruk av engangsplast.
Så sent som i slutten av februar stemte regjeringen og KrF ned et forslag om å fase ut og forby produksjon og bruk av enkelte engangsartikler i plast innen 2022.
Dette skjedde til tross for at FN har satt seg som mål å eliminere store kilder til marin forsøpling, mikroplast i kosmetikk og unødvendig bruk av engangsartikler i plast, innen samme tidspunkt.
I slutten av mai kom også EU på banen for fullt. Da foreslo EU-kommisjonen forbud mot q-tips, sugerør, bestikk og tallerkener av plast.
– Når det gjelder nasjonale tiltak mot plastforsøpling, framstår Norge nå mer som sinke enn som pådriver. Flere andre land har gått lenger, uttalte Bård Vegar Solhjell, leder av WWF Verdens naturfond, til NTB i den anledning.
Saken fortsetter under bildet.
Truls Gulowsen. Foto: NTB canpix
EU: Foreslår mer vern
Heller ikke når det gjelder arbeidet med marine verneområder er Gulowsen imponert over den norske innsatsen.
– Det burde være en «no-brainer» å støtte opprettelsen av et marint verneområde i Weddelhavet i Antarktis, men i stedet sies det fra norsk side at det trengs mer forskning før man konkluderer.
Forslaget om å verne dette området, som yrer av alle mulige former for verdifullt liv, kommer fra EU. I utstrekning er området på hele 1,8 millioner kvadratkilometer, fem ganger så stort som Tyskland.
I oktober skal saken opp til behandling i CCAMLR, Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis. Norge er ett av i alt 25 medlemsland i CCAMLR.
18. mai uttalte statssekretær i Utenriksdepartementet, Audun Halvorsen (H), seg til NRK om dette forslaget.
Les også: Slik vil miljøministeren at du skal redusere plastproblemet
UD: Ønsker mer data
– Norge har vært, og er, en pådriver i arbeidet for å opprette marine verneområder rundt Antarktis. Men når det gjelder området som blir diskutert nå, er forslaget fremdeles til behandling i Vitenskapskomiteen (for mat og miljø). Vi ønsker å hente inn mer data for å få et bedre grunnlag for å kunne ta en avgjørelse, sa Halvorsen blant annet.
– Norske myndigheter er på kollisjonskurs med både EU og Tyskland, som opprinnelig fremmet forslaget, konstaterer Gulowsen.
En kampanje for opprettelsen av dette verneområdet, har så langt samlet 1,6 millioner underskrifter.
Innlegg: Svett av plast
