Debatt

Svett av plast

Je suis une grånebbhval.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

– Pose? Jeg sto på bakeren inne på et av sentrums minikjøpesentre. Sto med min 20-litersveske over skulderen.

– Nei takk, du, jeg har i flere år takket nei til plastpose i butikker. Det vil si når jeg ikke er veldig i beita for noe å bære i. Akkurat dét, i beita altså, er jeg ofte ikke, for oppi denne, sa jeg, og stakk hånda nedi den mørkegrønne kjempebagen over skulderen min, har jeg dessuten ofte en ekstra totebag liggende, sa jeg. Jeg trakk opp en offwhite skulderveske i tynn bomull, viftet med den og forklarte at jeg har faktisk ofte gjerne to liggende oppi denne bagen, etter å ha hatt panteflasker i den ene og den andre klar hvis det skulle bli fullt i denne store. Sa jeg. På inn – og utpust. Den unge bakeriansatte nikket, kikket på de andre som sto i kø bak meg. Jeg fortsatte:

– Du vet, det startet lenge før de fant den hvalen, for jeg blir helt forstyrret av tanken på at plastposene våre ligger igjen i en mega-malstrøm ute i verdenshavene. Jeg har sett den der facebookvideoen der de prøver å dra ut sugerøret fra neseboret til den stakkars havskilpadden.

– Hel- eller halv, jeg mener lettmelk i kaffen? spurte bakerijenta.

– Hel, takk. Jeg betalte, stappet brødet oppi den største av bagene mine. Og skjøv plastlokket hun la klart til ta-med-kaffen min tilbake over disken.

– Trenger ikke lokk. Pappkruset er ille nok, sa jeg.

Nei da. Jeg sa selvsagt ikke det. Jeg tenkte det bare. De gangene jeg forklarer hvorfor jeg ikke tar imot pose i butikken pleier jeg å si et enkelt neitakk, til nød så mye som:

– Det blir så mye. Du veit. Blir så mye plastikk, hjemme.

(Like lite som jeg går bort til biler på tomgang, selv der de står utenfor barnehagen, og banker på ruta og ber dem slå av motoren. Like lite som jeg påpeker i kantiner at de ikke burde ha plastbestikk liggende framme. Jeg mener, jeg var på Roskilde-festivalen i 1993, og allerede da hadde de spiselig maisbestikk! I alle matbodene!)

Fordi jeg føler meg som en avvikende besserwisser hvis jeg oppgir den egentlige grunnen til at jeg sier at jeg ikke vil ha pose. Eller plastlokk. Jeg sier alltid bare «det blir for mye som hoper seg opp», men de tror jeg mener hjemme og i søpla. Ikke først og fremst i havet, men det er jo dér det er krise!

Men bare vent, så skal jeg samle mot nok til å få med alle kaffebarene og bakeriene i Drammen til å gjemme plastlokkene, og alltid spørre kunden «du skal ikke investere i denne fine gjenbrukskoppen, da?». De beste kaffebarene skyller med glede silikonkoppen din for deg før du får kaffe i den, nemlig. Så skal jeg få Kiwi og de andre til å gi miljørabatt hvis du handler i eget bærenett.

Det er selvsagt en helt ko-ko lang liste over produsenter som burde kutte emballasje rundt produktene sine. Jeg mener: vi kjøper dopapir med plast rundt! Her er det bare å sette i gang den fornuftige forbrukermakten. Men du og jeg kan allerede starte med å følge disse enkle reglene for å begrense mengde plastdrit ut i naturen:

Ha alltid alltid med bærenett når du skal handle.

Gå ut i dagen uten lokk på kaffen. Ta gjerne med egen kopp til ta-med-kaffe.

Ikke bruk sugerør.

– Når jeg tenker meg om, må jeg også slutte å kjøpe engangsflasker med vann, for det er jo i realiteten dét de er, mineralvann og tappet vann på flaske. Ta med ei gjenbruksflaske hjemmefra, og fyll på fra springen.

Du kan til og med gjøre disse tingene med FN i ryggen. Sjekk kampanjesida deres på cleanseas.org, der du kan klikke av hver gang du har ryddet unna en plastdings ut av livet ditt.

Og vi som land kan gjøre som for eksempel Italia nå har gjort – forby plastposer i butikker. De få vi trenger, kan framstilles av organisk materiale, det finnes visstnok mange bedre og sterkere varianter enn de myke vi får til kompostering av RfD. Her er hva NRK meldte om Italias nylige forbud: «Italia ligger på toppen i Europa når det gjelder forbruk av plastposer. Hver italiener forbruker i gjennomsnitt minst 330 poser i året. Det tilsvarer til sammen 20 milliarder poser årlig, og en femtedel av det totale europeiske forbruket.» Med andre ord: kan de, kan vi.

Hva har vi lært i dag? At Norge trenger å oversette flere av ordene vi bruker for å omtale bæretøy (jeg mener, totebag, offwhite ... opprinnelig er jo heller ikke ordet bag veldig norsk). Og at det er lett å klare seg uten plast. Det er i alle fall lett å klare seg uten så mye plast. Hvis du vil.

Og neste gang oppgir jeg den egentlige grunnen for at jeg ikke vil ha pose.

Mer fra: Debatt