– Dette er grov ansvarsfraskrivelse. Under denne regjeringen har barnefattigdommen skutt fart, og så er Frps svar at folk selv må ta ansvar ved ikke å få barn. Hvis dette er holdningen som rår, er det ikke rart at barnefattigdommen øker på deres vakt, sier Kari Elisabeth Kaski, som er stortingsrepresentant for SV.
Hun reagerer kraftig på uttalelsene fra Frps Christian Tybring-Gjedde, som i et intervju med Dagsavisen sier at fattige familier bør få færre barn. Bakteppet er at antallet barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, øker her i landet. Nå er det totale antallet 101.000 barn.
Les også: Flere fattige barn: – Dagens politikk vil ikke snu utviklingen
– Barn er barn, og dette er våre barn
«Overformynderi», mener Kaski.
– Mange vil kanskje tenke at det høres logisk ut. Har du ikke penger, bør du ikke få barn. Men her høres det ut som staten skal gå inn og be deg om ikke å få barn. Det pleier vi å ha tradisjon for å la familier få bestemme selv, sier Kaski.
Tybring-Gjedde mener økningen i antallet fattige barn kan forklares med innvandring. I 2006 var andelen barn med innvandrerbakgrunn i familier med lav inntekt 38,8 prosent. I 2016 hadde den økt til 54,4 prosent.
– Fire land peker seg ut. Felles for dem som kommer fra disse landene er at de får veldig mange barn, og det bidrar selvsalgt til situasjonen, sier Tybring-Gjedde.
Ifølge Frp-politikeren ligger løsningen i å informere bedre om familieplanlegging, samt legge ned forbud mot at trygdemottakere får sende penger til hjemlandet. Han mener også at lavinntektsfamilier bør oppfordres til å flytte ut av Oslo og andre byer med høye boligkostnader.
Kaski påpeker at barnefattigdommen øker også blant etniske nordmenn. Fra 2011 til 2016 har det her vært en økning fra i underkant av 40.000 til vel 46.000 barn.
– Dette er klassisk taktikk fra Frp. Bare fordi de ikke vil ta ansvar for alle barna som vokser opp i fattigdom, sier de at det handler om innvandring. Barn er barn, og dette er våre barn, sier Kaski, og fortsetter:
– Det har vært en sterk økning av fattige barn også i Finnmark, så dette gjelder hele landet.
Les også: – Vi kan ikke leve med de utfordringene mange barn og unge har i dag
– Dette er ikke politiske tiltak
Hun etterlyser flere konkrete tiltak fra Tybring-Gjedde.
– Disse tiltakene går ut på å si til enkeltpersoner at de må skjerpe seg. Det er ikke politiske tiltak som sådan. Fødselstallene i Norge synker dramatisk, og det bør bekymre regjeringen. Og det er ikke familieplanlegging som er problemet i Norge i dag. Vi ser at når kvinner får utdanning og kommer i jobb, går fødselstallene ned. Derfor bør regjeringen være mer opptatt av å skape en god økonomi for barnefamilier i Norge, sier Kaski.
SV-leder Audun Lysbakken har tidligere lagt frem tre tiltak i Dagsavisen som han mener vil bidra til å få ned barnefattigdommen:
* Økt barnetrygd
* Tilbakeføre bostøtten til nivået under den rødgrønne regjeringen
* Redusere kuttet i barnetillegget for uføre som den borgerlige regjeringen gjennomførte
– Hvordan skal dette bidra til å få flere i jobb?
– Dette er tiltak for å redusere barnefattigdommen, og der er barnetrygden det mest effektive enkelttiltaket. Men det å få flere kvinner ut i jobb, særlig kvinner med minoritetsbakgrunn, mener vi er kjempeviktig. Det har regjeringen for lite oppmerksomhet rundt. De har for eksempel kuttet «Jobbsjansen», som er et et konkret tilbud fra Nav for å flere i jobb, sier Kaski.
– Vi må være villige til å investere i at personer med minoritetsbakgrunn lærer seg norsk, får en utdanning som arbeidslivet etterspør og kommer seg i jobb. Det skal vi stille krav om, men også tilrettelegge for, sier hun.
