Frp-topp: – Folk med dårlig råd bør få færre barn

– Man kan ikke angripe dette med å si at bare de får økt barnetrygd, eller økte overføringer ellers, så vil barnefattigdommen reduseres. Du kan like godt si dette er en konsekvens av at de bruker penger som ikke går til barna, sier Christian Tybring-Gjedde.

Han sitter på Stortinget som representant for Oslo, fylket med flest barn som vokser opp i husholdninger med lav inntekt. I 2016 var andelen 17,6 prosent.

Les også: – Vi kan ikke leve med de utfordringene mange barn og unge har i dag

Flere fattige barn

Antallet barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, øker her i landet – og har gjort det siden starten av 2000-tallet. Nå er det totale antallet 101.000 barn.

En viktig del av forklaringen er innvandring.

I 2006 var andelen barn med innvandrerbakgrunn i familier med lav inntekt 38,8 prosent.

I 2016 hadde den økt til 54,5 prosent.

Tybring-Gjedde er mest opptatt av at økningen i antallet fattige barn kan forklares med innvandring. Det er barn med bakgrunn fra Somalia, Syria, Eritrea og Afghanistan som utgjør den største andelen barn i lavinntektsgruppen.

– Fire land peker seg ut. Felles for dem som kommer fra disse landene er at de får veldig mange barn, og det bidrar selvsagt til situasjonen. Om du fordeler det du har på veldig mange barn, så blir det selvsagt mindre per barn.

– Så mener jeg at hvis du har ansvar for stadig flere barn, og du vet at du har en jobb med lav lønn eller du lever på offentlige ytelser og ikke har framtidsutsikter for å få mer, så har du et ansvar for egen livsførsel. Du gjør dette med viten og vilje. Så kan man selvfølgelig si at det kan være kulturelt press eller andre ting som gjør at du får mange barn. Men allikevel: I Norge har man et ansvar for egen livsførsel, og da mener jeg det er galt å bare fortsette å gi mer penger.

Les også: SV om Aps fattigdomsplan: – I 15 år har Ap svart på dette problemet med prat

– Få færre barn

– Bør de få færre barn?

– Ja, absolutt. Familieplanlegging er helt vanlig blant nordmenn flest. Man tenker over hva man har råd til. Så må det informeres, og de bør få vite: Du vil ikke vil få noen flere stønadsordninger selv om du får flere barn. Da må du bare fordele det du har på flere, sier Tybring-Gjedde.

Han peker også på at mange velger å bo i Oslo eller andre byer der boligprisene er høyere enn omkringliggende områder.

– Det går an å tenke seg at hvis de vil ha større plass, mer natur, slik at barna får større atspredelse og flere ting de vil være med på, om det er fotball, skøyter eller ski, så kan man flytte litt lenger ut. Boligene koster en brøkdel av prisen i Oslo om du tar ansvar for å flytte litt på deg. Det gjør jo mange nordmenn. De insisterer ikke på å bo på Frogner hvis de ikke har råd til det.

Les også: Flere fattige barn: – Dagens politikk vil ikke snu utviklingen

– Sender penger ut

Frp-representanten peker imidlertid på et annet forhold som han omtaler som den største bekymringen:

– Det er alle pengene som de som da bor i en lavinntektshusholdning sender til hjemlandene sine gjennom det såkalte Hawala-systemet. HRS (Human Rights Service, jou.anm.) har fått tall fra Valutaregisteret som viser hvor mye som sendes hjem fra de gruppene som har lav inntekt. Somaliere i Norge, som utgjør omtrent 40.000 personer, sendte om lag 339 millioner kroner til Somalia i 2016. Delt på alle i gruppen sendte hver enkelt altså 8.475 kroner. Så man kan ikke si at bare de får økt barnetrygd, så vil barnefattigdommen reduseres.

– Tallet du viser til, gjelder hele gruppen med somalisk bakgrunn i Norge. Hvordan kan vi vite at det er de med dårlig råd som sender penger?

– Vi kan godt gjøre en undersøkelse for å finne ut om det gjelder akkurat de menneskene. Men noen av dem gjør det, og veldig mange av disse er på offentlige stønadsordninger. SSB-tallene om «fattigdom» viser at hele 75 prosnent av barn med somalisk opprinnelse lever i «fattigdom». Da er det overveiende sannsynlig at noen av disse familiene sender penger tilbake opprinnelseslandet.

Han mener det bør være forbudt, eller i det minste legges begrensninger på, å sende penger til hjemlandet for dem som i hovedsak livnærer seg på støtte fra det offentlige.

Les også: Fjernet tillegg i barnetrygden. Da skjøt antallet barn i fattige familier i været.

Stille krav til alle

I 2016 var andelen barn med innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt 54,5 prosent. Det betyr at 46,5 prosent av barn som lever i familier med dårlige råd, er norske. Også her har antallet økt, med 6.000 flere mellom 2011 og 2016.

– Blant de drøyt 100.000 barna som vokser opp i familier med dårlig råd, har drøyt halvparten innvandrerbakgrunn. Litt under halvparten er norske. Bør man stille lignende krav til de norske?

– Jeg synes det ikke er så veldig krevende å si at man har et ansvar, og at det offentlige ikke bare kan tre inn. Man hører av og til om enslige kvinner som har fått barn med tre menn, for eksempel. Da mener jeg at da har du en uansvarlig livsførsel. Hvis du velger å gjøre det, og ikke har mulighet til å gi barna er oppvekst som gjør at de klarer seg bra, så er det egentlig en egoistisk handling. Så vil noen sikkert mene at det er dramatisk å si noe sånt. Men jeg mener at vi politikere må sette foten ned i større grad, og si at folk har et ansvar selv.

– Så antall barn, hvor de bosetter seg, og hva de gjør med pengene sine – om de eksempelvis røyker, spiller bort pengene, eller bruker pengene på andre aktiviteter i stedet for ungene sine: Bør man kunne følge med og stille samme krav?

– Ja, det er ingen tvil om det. Men så er det slik at nordmenn flest har tatt et ansvar for sin egen situasjon. Veldig mange opplever skilsmisser eller kommer i situasjoner som ikke er forutsette. Men du har ansvar for din egen livsførsel, og det kan ikke være sånn at hvis du ikke klarer å styre deg, så skal alltid det offentlige komme og redde deg. Og det skal ikke være noen forskjell på innvandrere og andre, sier han, og legger til:

– Men det legges i mye større grad til rette fra det offentliges side for dem som kommer til landet. Det er integreringstiltak og kurs – de får mange ting som nordmenn ikke får.