Sverre Rusten, styremedlem i Fattighuset, sier de merker at andelen fattige barn i Norge øker.

Flere fattige barn: – Dagens politikk vil ikke snu utviklingen

I dag lever over 100.000 barn i fattige familier. – Vi kan lindre, men politikerne må løse problemet, sier Sverre Rusten ved Fattighuset.

Innenriks

 

Av Jens Marius Sæther og Bjørn S. Kristiansen

To ganger i uka deler Fattighuset ut klær. Tre dager deles det ut mat. Men hver dag lever nå over 100.000 barn i Norge i fattigdom.

– Det er ille at mange barn har det sånn og at antallet stiger. Og det merker vi særlig her. Økningen har vært jevn over mange år, sier Sverre Rusten, styremedlem i Fattighuset i Oslo.

I kjelleren under utdelingssentralen står det barnesykler, bilseter og leker til noen få, heldige.

– Vi lindrer problemet. Vi gjør mye, men vi løser ikke problemet når det gjelder barnefattigdom. Det må nesten politikerne gjøre, sier han.

Les også: «Drømmen min er at jeg og barna skal leve et vanlig liv»

Øker og øker

I går la SSB fram tall som viser at 101.000 barn under 18 år lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Oslo har høyest andel fattige barn – her vokser 17,6 prosent av alle barn opp i familier med dårlig råd. Østfold følger etter, der er andelen 14,6 prosent. Telemark, Hedmark og Buskerud ligger også godt over 10 prosent.

– Det er en fare for at man venner seg til et høyt barnefattigdomstall. Jeg husker at det ble ramaskrik da det var snakk om 40.000 barn som opplevde i fattigdom i Norge. Nå er det over 100.000. Det er et problem at andelen bare øker og øker, sier Tone Fløtten, daglig leder i forskningsstiftelsen Fafo.

Hun har forsket på fattigdom og ulikhet i en årrekke.

– Andelen barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt jevnt og trutt siden begynnelsen av 2000-tallet. Politikken som føres i dag vil ikke snu utviklingen på kort sikt, sier Fløtten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Sammensatt problem

I perioden 2006–2016 ble det ifølge SSB 34.000 flere barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt (se fakta).

– En grunn til at flere barn lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, er at det er flere familier med innvandrerbakgrunn der forsørgerne står langt fra arbeidslivet. Vi ser også en økning blant barnefamilier med norsk bakgrunn og da spesielt blant eneforsørgere, sier Fløtten.

Hun peker på økt barnetrygd som ett tiltak som kan få barnefattigdommen ned.

– En medvirkende årsak til at vi får flere barn som lever i fattigdom er underreguleringen av barnetrygden. Denne trygden er ikke justert siden 1990-tallet.

Hun mener samtidig at det ikke finnes noen enkel løsning.

– Barnefattigdommen er sammensatt og for mange familier er ikke lav inntekt det eneste problemet. Dermed er det behov for ulike løsninger for ulike familier og noen ganger kan de politiske målsettingene komme i konflikt. Politikerne kan for eksempel være tilbakeholdne med å øke ytelsene fordi de frykter at det går imot andre politiske hensyn, som å få flere i arbeid, sier hun og legger til:

– Blir ytelsene for høye kan det også komme i konflikt med folks rettferdighetsoppfatning og dermed påvirke oppslutningen om velferdspolitikken.

– Altfor mange

Barneombud Anne Lindboe reagerer sterkt på at det nå er over 100.000 barn som lever i lavinntektsfamilier.

– Det er altfor mange. Vi har mye kunnskap om hvordan det er for barn å leve i fattigdom. En oppvekstrapport fra 2017 viser at barn i lavinntektsfamilier har dårligere fysisk og psykisk helse. De er utsatt for flere ulykker, og de opplever mobbing oftere enn andre barn. Å leve i fattigdom påvirker barns livskvalitet, sier Lindboe.

Hun mener det er bra at det settes inn tiltak for å få flere folk i arbeid.

– Men vi kan ikke undervurdere kompenserende tiltak. Barn lever her og nå.

Med «kompenserende tiltak» mener Lindboe blant annet støtteordninger som barnetrygd og gratisplass i barnehage og skolefritidsordning.

Les også: SV: Barnetrygd mot barnefattigdom

Innvandrere overrepresentert

Tallene fra SSB viser at barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Mens 5,5 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, var denne andelen nesten sju ganger så stor for innvandrerbarn.

– Det siste året, særlig i valgkampen, har ofte diskusjonen om barnefattigdom endt opp som en diskusjon om innvandring. Hva tenker du om det?

– Jeg mener det blir feil fokus. Det viktige er at når man har barn med tillatelse til å bo og vokse opp her, så er det viktig at alle barn her har like rettigheter. Konsekvensene av å leve i fattigdom er like vanskelige uansett bakgrunn, sier Lindboe.