Velkommen til Norge

I mars fikk en dyrehage tillatelse fra Miljødirektoratet til å importere et beltedyr av denne typen til «oppdrett og framvisning». Tillatelsen tilsier at «organismene skal anskaffes, oppbevares, brukes og destrueres slik at de ikke kan slippe ut i miljøet, også ved transport.»

Miljødirektoratet har bare i år også gitt tillatelse til import av afrikanske snegler, en nettpyton, knelere, flere tarantella-arter og fisk som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur.

Dette skjer selv om fremmede arter nå er omtrent like vanlige som truede arter enkelte steder i landet. Det går fram av en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som Dagsavisen omtalte onsdag.

I tråd med de såkalte Aichi-målene i FNs konvensjon om biologisk mangfold, har Norge forpliktet seg til å stanse spredning av fremmede arter innen 2020.

Les også: Unaturlige Bergen

Tre av fire får lov

– Hvorfor gis det da i det hele tatt tillatelse til import av fremmede arter til Norge, seksjonsleder Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratet?

– Forskriften om fremmede organismer, som ble fastsatt av regjeringen i 2015, innebærer ikke et generelt forbud mot import av fremmede organismer. 31 arter er forbudt å importere per i dag, og ytterligere 11 arter blir forbudt i 2021.

Heide tilføyer at ikke alle fremmede arter er skadelige for norsk natur, og en rekke arter er derfor unntatt fra det generelle kravet om søknad før innførsel.

– For de øvrige artene må søknad innvilges før import kan skje, etter at risiko for norsk natur er vurdert, påpeker Heide.

– I hvor stor grad blir søknader om import av fremmede arter innvilget?

– Siden forskriften trådte i kraft 1. januar 2016, har vi gitt 39 avslag og 123 tillatelser.

Dette tilsier at om lag tre av fire søknader er blitt innvilget.

– De fleste søknadene vi får inn gjelder tropiske hobbydyr, for eksempel taranteller, knelere og pinnedyr, til bruk i terrarier innendørs. Disse utgjør etter vår vurdering ingen trussel mot norsk natur, sier Heide.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Arter på rømmen

– Vet dere hva som skjer med disse dyrene?

– Vi forutsetter at søkerne overholder vilkårene i tillatelsen, og vilkårene sier alltid noe om hvilken type bruk tillatelsen gjelder for. Vi har også muligheten til å føre tilsyn med at vilkårene i tillatelsen overholdes. Dette er tidligere gjort hos tomatprodusenter som fikk tillatelse til å importere mørk jordhumle av utenlandsk opprinnelse til pollinering i veksthus. Vi vurderer fortløpende hvilke områder som skal prioriteres for tilsyn.

– Er det eksempler på fremmede arter som har rømt?

– Vi har hatt eksempler på fremmede arter som rømmer. I disse tilfellene har vi hatt nær dialog med eier og sikret oss at individene har blitt tatt hånd om, og dermed ikke forsvunnet.

Etablerer seg i Norge

– Er det eksempler på at fremmede arter på frifot har klart å etablere seg i Norge?

– Fremmede arter er globalt en av de aller største truslene mot naturmangfoldet, og problemet er stadig økende. Et eksempel fra Norge er amerikansk mink som har etablert seg etter tidligere rømminger fra pelsdyroppdrett, og som har vist seg å ha stor innvirkning på sjøfuglbestanden lokalt, svarer Heide.

– Det er et faktum at fremmede arter også vandrer inn til Norge via våre naboland. Dette gjelder blant annet for villsvin og mårhund. I tillegg kommer en del arter inn som blindpassasjerer ved blant annet import av planter. Her er brunsnegl et kjent eksempel. Vi kjenner ikke til at arter som er innført lovlig etter forskrift om fremmede organismer, har etablert seg i Norge.

– Det er også gitt tillatelse til oppdrett av fremmede arter i år, som beltedyr. Er det noen begrensninger knyttet til oppdrett av fremmede arter?

– Tillatelser blir gitt til import, og det gis i tillatelsen ikke begrensninger på antallet som oppdrettes. I vurderingen forut for tillatelsen vurderes artens potensial for skade på naturen, og ikke nødvendigvis avgrenset til det antall individer som søkes importert.

Les også: Ola mister elgene