Innenriks

– Tviler på at det blir mulig å nå NATO-målet nå

Liv Signe Navarsete (Sp) mener regjeringen gjør mye riktig i oppfølgingen av hæren og heimevernet. Men på et viktig punkt mener hun det svikter.

Regjeringen kom i går til Stortinget med en proposisjon om den såkalte landmakta – hæren og heimevernet (HV) – som en oppfølging til den allerede vedtatte langtidsplanen for Forsvaret.

Pengebruken er i tråd med langtidsplanen, men fortsatt mangler det penger, mener Navarsete, som er forsvarspolitisk talsperson i Senterpartiet. Årsaken er at Norge har forpliktet seg overfor NATO til å øke forsvarsbudsjettet slik at det når 2 prosent av BNP innen 2024.

– Jeg tviler på at det blir mulig å nå NATO-målet nå, sier Navarsete.

Hun viser til at det økonomiske handlingsrommet kommer til å bli enda trangere i årene som kommer, og at opptrappingen mot NATO-målet burde begynt umiddelbart.

Forsvarsopprør

– Det er et overordnet spørsmål som jeg håpet regjeringen ville gi et annet svar på, og det er den økonomiske ramma. Statsminister Erna Solberg har forpliktet Norge til å nå NATO-målet innen 2024. Og regjeringen følger den økonomiske rammen for langtidsplanen, men ikke for å nå NATO-målet, sier hun.

Det ble til dels krigersk stemning på landsmøtene til de største partiene, Ap, Høyre og Frp, da et forsvarsopprør reiste seg fra grasrota hos alle de tre partiene. Det sørget for nær likelydende vedtak om å nå NATO-målet innen 2024.

– Det var stort fokus på regjeringspartiene Høyre og Frps landsmøter om dette, og jeg er skuffet over at regjeringen ikke følger opp, men legger seg på en bane som gjøre det vanskelig å nå målet, sier Navarsete.

– Jeg tror NATO vil være lite fornøyd med dette. Jeg var på parlamentarikerforsamling i NATO sist helg, og det er stort fokus på 2024-målet.

Stortingsrepresentanten fra Sogn og Fjordane gir imidlertid regjeringen honnør for flere andre grep i landmaktmeldingen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Milliardene marsjerer

– Langtidsplanen for Forsvaret innebærer en historisk økonomisk opptrappingsplan som er i rute og vil fortsette i årene framover. For Hæren og Heimevernet alene skal vi gjøre investeringer i nytt materiell og nye bygg for over 60 milliarder kroner fram til 2034, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til NRK.

Den samlede langtidsplanen har en totalramme på 180 milliarder fram til 2034.

Navarsete viser til at Søreide allerede har erkjent at rammene for langtidsplanen ikke på langt nær holder for å nå NATO-målet. På et spørsmål fra Navarsete i Stortinget i vår, svarte Søreide: «Å oppnå en situasjon der Norge faktisk bruker 2 prosent av BNP til forsvarsformål vil kreve betydelige rammeøkninger i de kommende årene, også ut over nivåene det planlegges for i denne langtidsplanen».

Men skryter også

Det investeres tungt i materiell og infrastruktur, noe som omfatter blant annet nye stridsvogner og nytt artilleri.

Navarsete sier hun er fornøyd med regjeringen satsing på dette punktet, som er i tråd med det Sp har ønsket, understreker hun. Hun gir også tommelen opp for fortsatt satsing på Telemark bataljon, styrkingen av forsvaret i Finnmark, og at de elleve HV-distriktene består.

– En må ta tak i det som er bra, og HV11 har jeg kjempet mye for.

Landmaktutredningen

* Regjeringen la i går fram en proposisjon om landmakten etter et utredningsarbeid som ble innledet i fjor. Her er noen av konklusjonene:

* Reform av førstegangstjenesten, som blant annet innebærer 16 måneders tjeneste for enkelte stillinger i Hæren og flere årlige innrykk av vernepliktige.

* Økt tilstedeværelse i Finnmark, ikke minst ved å etablere en kavaleribataljon på Porsangmoen. Det foreslås også å samle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark under en felles ledelse.

* Opprettholdelse av de elleve HV-distriktene samt Telemark bataljon med dagens høye vervingsgrad. Heimevernet reduseres fra 45.000 til 38.000 soldater, i tråd med den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret, som Arbeiderpartiet sikret regjeringen gjennomslag for.

* Investering på 54 milliarder kroner i nytt materiell og 6 milliarder kroner i nødvendig infrastruktur. Dette omfatter blant annet nye stridsvogner og nytt artilleri, men regjeringen anbefaler ikke innkjøp av egne helikoptre til Hæren.

Kilde: NTB

Mer fra Dagsavisen