Frykter feil kjønnsdiagnose

Av Ida Wammer

I går skrev Dagsavisen om en eksplosiv økning i antall kjønnsskifter, spesielt blant barn og unge under 18.

Nå frykter fagfolk at lavterskeltilbud hos blant annet fastleger, vil føre til at flere unge får hormonbehandling uten å ha blitt utredet godt nok.

– Konsekvensen er jo at noen kan ende opp med et kjønn de senere ikke identifiserer seg med, noe som kan lede folk inn i dype, personlige kriser.

Det sier Tone Maria Hansen, daglig leder i Harry Benjamin Ressurssenter, en pasientorganisasjon for personer med kjønnsinkongruens (se fakta)

– Nå er det rene «cowboy-tilstander» utenfor Oslo universitetssykehus, mener hun.

Det er her den Nasjonale behandlingstjenesten for transseksualisme (NBTS) befinner seg.

– Bekymringsfullt

Hansen mener det er svært bekymringsfullt at fastleger og helsestasjoner tilbyr hormonbehandling uavhengig NBTS.

– Vi har vært i kontakt med personer som har fått hormoner etter én time og andre etter tre til fire konsultasjoner. Da handler det om svært kort tid.

Tone Maria Hansen mener dette er bekymringsfullt, fordi mange som befinner seg i en kjønnsskifteprosess ønsker at det skal gå fortest mulig

– Mange ville gjerne begynt på hormonbehandling på mandag, og fjernet brystene på fredag, sier hun.

Hansen understreker at hun synes det er lett å forstå at unge mennesker kan føle at det haster, og at de derfor ønsker å oppsøke steder hvor de får behandling raskt.

– Men dette er endringer for resten av livet! Fagpersoner på NBTS må derfor bruke nødvendig tid for å være så sikre som mulig på at dette er det riktige alternativet for personen, sier Hansen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fikk resept samme dag

Adam Ekholt (24) visste ikke at det var mulig å få testosteron fra fastlegen før noen venner fortalte ham det.

– Da oppsøkte jeg legen min, forteller han.

Ekholt kunne hente resepten samme dag.

– Så gikk det sinnsykt raskt derfra, egentlig. Etter tre måneder hadde jeg mye mørkere stemme og mer hår på leggene, forteller han.

For Ekholt har ikke NBTS vært aktuelt.

– Det var aldri et alternativ å følge den regla der. Å måtte vente så lenge hadde vært jævla kjipt.

– Har du forståelse for at NBTS mener at det er viktig å ta seg god tid?

– Jeg kan skjønne det i noen tilfeller, men jeg synes det er dumt når man muligens blir nødt til å vente i flere år før man får behandling, sier han.

Anne Wæhre, overlege og leder for den Nasjonale behandlingstjenesten for transseksualisme, bekrefter at de ser er en økende andel unge som oppsøker andre steder enn NTBS.

– Det bekymrer oss veldig.

Bryter forskriften

Ifølge Wæhre er internasjonal standardbehandling at diagnosen skal settes i et tverrfaglig team.

– Det at fastleger gjør dette bryter med forskriftene. Når det finnes en nasjonal behandlingstjeneste skal personene henvises dit, sier Wæhre, med henvisning til Veileder for Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten (2010).

Petter Brelin, lege og leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), er kjent med at enkelte fastleger skriver ut testosteron.

– Jeg vil nok fraråde fastleger å gjøre det, sier han til Dagsavisen.

Han mener at det i slike situasjoner bør involveres spesialister.

– Bør det være regler som hindrer fastleger i å gi testosteron?

– Det er lite å hente på å opprette en haug med nye regler, vi bør heller påse at det som gjøres er forsvarlig.

Brelin ønsker ikke å kommentere påstanden om at de bryter forskriften.

I går skrev vi om transmannen Lukas Skoe (24). Han har gått til NBTS fra starten i 2012.

Måtte vente to år

– Det tok to år med utredning før jeg fikk testosteron, så gikk det ytterligere to år før jeg fikk toppkirurgi (fjerning av bryster, journ.anm.).

Skoe mener selv at det var lenge å vente fire år før han fikk den kroppen han følte harmonerte med kjønnsidentiteten.

– Det tok veldig lang tid, men jeg skjønner at det er viktig å blir utredet grundig. Han tilføyer:

– For når det først er gjort er det ingen vei tilbake.