Med to barn, rekkehus, bil, boliglån og utdanning som henhenholdsvis ingeniør og sykepleier/biolog utgjør ekteparet Ivo Ninive (44) og Ann-Cathrine Wammer (43) en ganske så vanlig gjennomsnittsfamilie.
Som gjennomsnittsnordmenn flest har de også opplevd å få det bedre økonomisk de siste årene.
– Vi har det vi trenger. Vi kan kjøpe sunn og god mat, sende barna våre til offentlig skole, få de feriene vi ønsker oss og få betalt ned på det lånet vi har. Slik er det for de fleste vi kjenner, sier Wammer.
Les også: Forskere: Ja, ulikheten øker
– Føles urettferdig
Likevel er foreldreparet svært bekymret over utviklingen mot større forskjeller i Norge. Selv om de har mer enn nok selv til å leve et godt liv, synes de ikke det er rettferdig at forskjellene mellom gjennomsnittsnordmenn som dem selv og Norges aller rikeste øker.
Tirsdag meldte Dagsavisen at alle mål på ulikhet viser det samme: Forskjellene har blitt større i Norge. Vi har fått flere enn tre ganger fattige barn på 16 år. De aller rikeste drar ifra resten av befolkningen.
– Det føles urettferdig at det skal være så store forskjeller. Selv om vi greier oss fint, ser vi jo at det er andre som sliter, sier Wammer.
Hun og ektemannen er dypt uenige med finansmann og milliardær Øystein Stray Spetalen, som uttalte i Dagsavisen at han ikke er bekymret for økonomiske forskjeller i Norge. Grunnen er at han mener levekårene til folk flest uansett er forbedret.
– Vi har jo hørt at levestandarden er bedre i land med små forskjeller. Og at det er mindre kriminalitet. Vi kunne fordelt pengene mer solidarisk i Norge enn vi gjør i dag, sier Ninive.
Les også: De aller rikeste drar ifra
Pilene peker oppover
Som nordmenn flest har de det meste de trenger for å leve. For gjennomsnittsnordmannen har flere piler pekt oppover de siste årene:
* Norske husholdninger har i dag 79 prosent mer å rutte med enn i 1990. Det viser SSBs beregninger over utviklingen i det som kalles disponibel realinntekt, det vil si kjøpekraften etter at skatter og endringer i varepriser er trukket fra.
* Husholdninger som Ninive/Wammers, med barn mellom sju og 17 år, har fått nesten 400.000 mer å rutte med – hvert år.
* Og på de fleste områder – matforbruk, boligstandard og ferier – kan vi flotte oss mer enn tidligere: Boligene våre har blitt romsligere og vi bygger hytter som er like store som husene våre. Åtte ganger flere av oss eier i dag fritidshus i utlandet enn vi gjorde i 2001, ifølge SSB. Totalt har vi mer enn tredoblet forbruket vårt siden 1958.
Også andre steder enn bare på veien til banken kan nordmenn unne seg et smil: Vi lever ikke bare lenger, nå har vi også fått flere friske leveår. 78 prosent av alle nordmenn sier i dag at de selv har god helse.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Opplevd velstandshopp
Ved kjøkkenbenken hjemme på Ellingsrudåsen øst i Oslo, sier Ann-Cathrine Wammer og ektemannen seg fornøyde med utviklingen.
– Vi er heldige. Vi har jobbet oss fram til der vi er, men vi har vært heldige som bor i Norge med de mulighetene vi har til å ta utdannelse, konkluderer Wammer.
Ekteparet har begge kjent velstandsøkningen på kroppen på hver sin kant. Wammer vokste opp med en mor som hadde ansvaret for tre barn alene, mens Ninives mor var hjemmeværende. Familien hadde det de trengte, men levde nøkternt på en funksjonærlønn.
I dag kan de oppdra barna Thorbjørn (9) og Marit Sofie (12) med et helt annet økonomisk handlingsrom enn det de opplevde selv.
Les også: – Har gavnet folk flest
Merker ikke skattelette
I tillegg til den generelle velstandsøkningen, har gjennomsnittsnordmannen også fått skatteletter i løpet av den siste regjeringsperioden.
Hvis man legger SSBs tall for gjennomsnittlig bruttoinntekt til grunn, tjente gjennomsnittsnordmannen 442.300 kroner før skatt i 2015. Ifølge Finansdepartementets egne beregninger har nordmenn i denne inntektsgruppen fått en skattelette på 3.700 kroner i løpet av regjeringsperioden.
– Har dere merket skattelettene?
– Nei, vi har ikke tenkt noe over det. Vi har ikke merket det, svarer Wammer.
Selv har de med Wammers lærerjobb i Oslo-skolen og Ninives jobb som hardwareingeniør en husholdningsinntekt på om lag 1,3 millioner i året før skatt. Dermed ender de, etter skatt, opp like under det som er medianinntekten til gruppen de selv tilhører: Par med to barn i alderen 7–17 år. Medianen tilsvarer inntekten til personen som står i midten om man plasserer alle nordmenn på en rekke fra lavest til høyest inntekt. I 2015 hadde denne gruppen en medianinntekt på 851.600 kroner etter skatt. Totalt betaler familien dermed rundt åtte til ni tusen mindre i skatt enn dersom skattepolitikken hadde stått på stedet hvil.
Les også: Derfor øker ulikheten
Får mer enn de fattigste
Det gir dem også flere sedler ekstra i lommeboka enn de gruppene med lavest inntekt. Og mindre enn dem som tjener mer enn dem.
* Beregninger Finansdepartementet har gjort på fordelingsvirkninger av endringer i skattesystemet viser at desto mer du tjener, jo større skattelette har du fått i løpet av de siste fire årene.
* De som tjener under 150.000 har fått åtte hundrelapper ekstra. Det gjelder rundt en halv million mennesker,
* De som tjener mellom 500.000 og 600.000 kroner har fått 5.000 i skattelette. Det gjelder også rundt en halv million nordmenn
* De som tjener mer enn to millioner kroner og mer, har i snitt fått 51.600 i skatteletter. Det gjelder 31.500 mennesker.
– Hva synes dere om at de rikeste har fått mer i skattelette enn gjennomsnittsnordmenn?
– Det er håpløst. Skattelettene bygger bare opp under forskjellene som er der fra før, svarer Ninive.
– Merker dere selv forskjellene i deres nabolag?
– Ja. Vi bor jo på østkanten i Oslo, midt i Groruddalen, kanskje ett av de stedene man merker forskjellene mest. Man ser jo forskjellen på hvordan man bor her og hvordan man bor andre steder i Oslo, sier Wammer.
Verner om velferden
For dem har det vært et bevisst valg å bosette seg her, i et område der boligene koster langt mindre enn i Oslo sentrum. De mener deler av grunnen til at de har det godt økonomisk handler om gode prioriteringer. I tillegg til boligkjøp har de valgt en grei bil, framfor en dyr en, og de velger heller brukt enn å kjøpe designmøbler og lever nøkternt generelt.
I tillegg ser de helt tydelig hvor viktig velferdssystemet er, for å sikre dem og andre et godt liv, og å sørge for små forskjeller.
– Vi merket velferdssystemet helt konkret i sommer, da Ivo fikk prolaps og gikk sykemeldt, forteller de.
I tillegg setter de stor pris på offentlige velferdsgoder som offentlig skole, gode og relativt sett rimelige studieordninger og offentlig helsetjeneste. Det gjør også at de velger å gi stemmen sin til partier på den tradisjonelle venstresiden ved valget. Wammer/Ninive er tidligere SV-velgere som nå vurderer å stemme Rødt for å bygge opp under det de ser som en enda tydeligere motvekt til høyresiden.
– Er det noe dere savner i livene deres?
– Nei. Ikke som jeg er bevisst på, i alle fall, svarer Wammer.
– Jeg synes det er trygt og godt å bo i Norge med den velferden vi har. Og for det betaler jeg villig min skatt.
Slik går det med gjennomsnittsnordmannen
Inntekt
360.900: Summen en gjennomsnittsnordmann tjente etter skatt i 2015.
-1,5 prosent: Prosentandelen nordmenns realintekt falt med samlet i 2016.
Bolig
31 prosent: Andelen av inntekten en gjennomsnittsnordmann bruker på bolig (2012, nyeste tall).
1,3: Antall millioner en gjennomsnittshusholdning hadde i gjeld i 2015. Hovedvekten av dette er boliggjeld.
Forbruk
435.500: Gjennomsnittlig totale forbruksutgifter per husholdning (2012, nyeste tall).
12 prosent: Prosentandelen av inntekten en gjennomsnittshusholdning bruker på mat (2012, nyeset tall)
Arbeidstimer
37: Antall timer norske menn jobber i snitt i uka.
31: Antall timer norske kvinner jobber i snitt i uka.
Kilder: "Slik har vi det - livskvalitet og levekår, utgave 2017" (SSB). "Økonomiske analyser 2/2017. Konjunkturtendensene." (SSB 2017). "Dette er Norge 2017" (SSB).