Frykter svenske skoletilstander

Norge er langt unna situasjonen i nabolandet vårt Sverige hvor 15 prosent av grunnskoleelevene går på privatskole. For selv om andelen privatskoler er mer enn doblet de siste ti årene, går fortsatt 96 prosent av alle grunnskoleelever på offentlig skole her i landet.

Likevel blir Trond Giske (Ap) urolig når han leser Fremskrittspartiets skoleprogram.

* Frp vil at det i større grad åpnes for privatskoler.

* Partiet vil ha fri etableringsrett for private skoler, så sant krav til kvalitet er oppfylt.

* Et finansieringssystem som likebehandler offentlige og private skoler.

Fritt skolevalg på tvers av fylkes- og regiongrenser.

Dette er ikke er første gang Giske har blitt skremt av blå skolepolitikk.

Les også: - Problemet med nye privatskoler er at de tapper finansieringen av den offentlige skolen

90-talls Sverige

– Summen av det som foreslås er likt det som ble foreslått i Sverige på 90-tallet. Dette innebærer frislipp for privatisering, konkurranse om skoleplassen også i grunnskolen, og mer penger til private. Det har ført til at Sverige er det landet i OECD som har rast mest på internasjonale skoleundersøkelser, hevder Giske.

– Vet man at det er en sammenheng?

– Nei, men jeg konstaterer at det har skjedd i Sverige samtidig med privatiseringen. Det har gitt større forskjeller mellom elever og skoler. Hvorfor Frp kopierer svensk skolepolitikk vites ikke, men dette er veien mot «svenske tilstander», sier Giske og undrer seg over hvorfor ikke Venstre og KrF ser at skolepolitikken deres ligger mye nærmere Aps politikk på området.

– Venstre og KrFs rolle i skolepolitikken de siste fire årene har vært å begrense skadevirkningene av Høyre og Frp, mener Giske.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Snakk om egen politikk

Venstre-leder Trine Skei Grande mener Ap må begynne å prate om hva de selv vil gjøre med norsk skole.

– Det har ikke vært noe frislipp etter den nye friskoleloven kom på plass, så Giskes drøm om at han skal få diskutere friskoler hele valgkampen, må han bare legge fra seg. Norsk skole trenger nye ideer, ikke skremselspropaganda. Vi vil heller debattere problemer som betyr noe for folk, som hvordan vi skal få slutt på mobbing, bedre spesialundervisningen og få flere elever til å lykkes i skolen, sier Grande.

Hun avviser kontant at Venstre og KrF kun har drevet skadebegrensning med Høyre og Frp i regjering. Tvert imot:

– Vi har endelig fått femårig lærerutdanning og tredoblet antallet som får etter- og videreutdanning gjennom lærerløftet, sier Venstre-lederen.

– Patetisk

Også Frps Erlend Wiborg synes Giskes kritikk er skivebom.

– Det er litt patetisk å dra opp privatskoler som et problem i Norge, sier Wiborg.

Han mener det er viktig at foreldre selv skal få avgjøre hvor barna skal gå på skole.

– Her er det en vesensforskjell mellom Ap og Frp. Vi vil fjerne foreldrenes egenbetalingsandel på 15 prosent ved offentlige skoler. Vi vil at det offentlige skal ta hele regningen. Da blir det ikke lommeboka til foreldrene som avgjør hvor elevene skal gå på skole, sier stortingsrepresentant fra Frp.

– Når det gjelder etableringen av nye privatskoler mener jeg at det skal være fritt fram så lenge man holder seg til gjeldende lover og regler, legger Wiborg til.

Må lytte til kommunene

Fritt fram ønsker ikke Giske at det skal være. Ap sier i sitt partiprogram at de vil «gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å styre omfanget av private skoler av hensyn til det totale skoletilbudet». Giske vil likevel ikke kalle dette å gi kommunene og fylkeskommunene vetorett. Men han er klar på at det innebærer en endring av friskoleloven.

– Hva konkret vil denne endringen innebære?

– Hvis opprettelsen av en privatskole fører til en nedleggelse av en offentlig skole så må det ilegges avgjørende vekt om kommunestyret går imot.

Friskoleloven sier allerede i dag at en skole ikke skal bli godkjent dersom etableringen vil medføre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, og at kommunene eller fylket skolen etableres i skal få si sitt i saken, og kan klage til departementet om de er uenige. Endringen Giske legger opp til vil innebære en ny formulering i loven som understreker at lokale vedtak skal ilegges avgjørende vekt.

Giske advarer også mot fritt skolevalg i hele landet, slik Frp er for, men lover ikke selv å gjøre noe med dagens ordning for fritt skolevalg.

– Vi mener at hvert enkelt fylke må finne ut av dette, men vårt prinsipielle syn er at fornuftige skolekretsgrenser for grunnskolen og videregående, er det som sikrer en desentralisert skolestruktur. Om elevene i mitt fylke i Sør-Trøndelag hadde hatt fri adgang til å søke seg til Trondheim, ville mange av skolene i distriktene blitt nedlagt. Da blir det som er en frihet for noen, tvang for andre. Fritt skolevalg er frihet for noen, og ufrihet for andre, understreker Ap-nestlederen.