Innenriks

Strammer inn for privatskoler

Aldri før har flere barn gått på privatskole. Nå vil Arbeiderpartiet stramme inn. Kommunene og fylkeskommunene skal få styre veksten i privatskoler, hvis Ap vinner valget.

Det er fortsatt slik at 96 prosent av alle grunnskoleelever går på offentlig skole, men de siste ti årene har andelen privatskoler økt med 51,6 prosent, viser tall fra SSB. Aldri før har flere barn gått på privatskole (se fakta).

– Vi vil gi kommunene og fylkeskommunene avgjørende innflytelse over opprettelsen av private skoler, når en privat lokal privatskole går ut over den offentlige skolen er det et problem, sier leder av utdanningskomiteen Trond Giske til Dagsavisen.

Ap vil altså gi kommunene og fylkeskommune en form for vetorett mot etablering av private skoler.

Vil endre friskoleloven

I programforslaget til Ap er dette formulert slik: «Gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å styre omfanget av private skoler av hensyn til det totale skoletilbudet.»

– Dette blir en mer restriktiv hjemmel enn det vi hadde overfor privatskolene da vi styrte, understreker Giske.

Dette vil også innebære en endring av friskoleloven, bekrefter Ap-nestlederen.

Les også: Vil sikre elevene et bredere tilbud

Flere private

Norge er likevel langt unna situasjonen i nabolandet vårt Sverige hvor 15 prosent av grunnskoleelevene går på privatskole.

Men Giske er likevel bekymret, og viser til utviklingen på Vestlandet når det gjelder private videregående skoler.

– I Hordaland er det opprettet så mange private videregående skoler med rett til støtte, at det offentlig må legge ned skoler når elevtallet går ned. Da er det det private tilbudet som styrer, i stedet for å være et supplement til den offentlige skolen.

En kartlegging Bergens Avisen gjorde i 2015 viste at 16 prosent av elevene i fylket gikk på en privat skole. I Bergen gikk så mange som lag halvparten av elevene på private skoler.

Resultatet ble at mer enn 800 plasser var ledig på de offentlige videregående skolene i Bergen, noe som er dyrt for fylkeskommunen. De får tilskudd per elev, og færre elever gjør at totaltilskuddet til fylkeskommunen går ned, skriver avisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Vår viktigste fellesarena

Giske understreker at det ikke bare er av økonomiske grunner Ap ønsker å endre friskoleloven.

– Det er grunnleggende viktig at vi har en sterk og god fellesskole for ungene våre, ikke minst er det viktig for at alle får en likeverdig mulighet til god opplæring. Vi vil ha en fellesskole der barn med ulik etnisk og religiøs bakgrunn går sammen, sier Giske og eksemplifiserer med at det tidligere er søkt om å opprette en muslimsk skole i Oslo.

– Vi vil ikke ha en utvikling der samfunnets desidert viktigste fellesarena blir mer oppdelt, sier Ap-nestlederen.

Utdanningsdirektoratet har mottatt 33 søknader om å starte friskole i 2017. Det er en nedgang fra året før. Da mottok direktoratet 53 søknader. 27 fikk tillatelse til å opprette privatskole.

Les også: Mossige (Ap) krever privatskole-veto

– Tapper finansieringen av den offentlige skolen

Ap-ordfører Jon-Ivar Nygård mener det er på høy tid at Kommune-Norge får sette ned foten for privatskoler.

– Problemet med opprettelsen av nye privatskoler er primært at de tapper finansieringen av den offentlige skolen, sier ordfører i Fredrikstad Jon-Ivar Nygård.

Ap-ordfører vil ha mer makt til å verne om den offentlige fellesskolen, og stoppe veksten i private skoler.

Han er fornøyd med den nye programformuleringen til Ap hvor de vil «gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å styre omfanget av private skoler av hensyn til det totale skoletilbudet.»

Dette er en problemstilling han har førstehåndserfaring med.

Sparer ikke inn kutt

Nygård forklarer hva han opplever skjer når elever slutter i den offentlige skolen til fordel for den private.

– Det trekkes i rammeoverføringen til kommunen. I teorien burde det gå opp i opp: Når det blir færre elever i den offentlige skolen, og flere i den private. Men de som slutter kommer gjerne ikke fra akkurat den samme offentlige skolen. Du kan derfor ikke legge ned hele klasser og dermed henter du ikke inn det kuttet gjennom effektivisering. Dermed øker kostnadene til kommunen og det går ut over det offentlige tilbudet, forteller Fredrikstad-ordføreren.

I 2014 søkte Wang Ung om å opprette ungdomsskole med idrettsprofil i Fredrikstad.

– Vi uttalte oss negativt til opprettelsen av skolen, men den ble godkjent av direktoratet, forteller Nygård.

Rådmannen i kommunen argumenterer mot skolen med at det vil skape større sosiale og faglige forskjeller. Noe skolen mente det ikke var dokumentasjon for.

Ideologisk

Fredrikstad-ordføreren legger ikke skjul på at det også er et verdispørsmål for ham.

– Ideologisk er vi mot å stykke opp av fellesskolen på den måten. Vi mener det er bra at vi har felles referanserammer i fellesskolen, sier Nygård.

Mer fra Dagsavisen