Det er spørsmålet man kan stille seg etter å ha lest Klima- og miljødepartementets tildelingsbrev til Miljødirektoratet for 2017. Her skriver departementet blant annet følgende:
* Arbeid med kommunikasjon og informasjon kan reduseres.
* Informasjonskampanjer i direktoratets regi kan avvikles på alle områder.
* Innsatsens på nett reduseres.
* Direktoratets skolerettede arbeid kan nedprioriteres.
– Skremmende
Når det da er lett å begynne å tenke på den amerikanske presidenten, har det å gjøre med hva Trump har gjort overfor de ansatte i Environmental Protection Agency, det amerikanske miljødirektoratet. I januar fikk de forbud mot å ytre seg offentlig om arbeidet sitt.
– Vi ser nå at Trump-administrasjonen forsøker å kneble vitenskap, uttalte biolog Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo, om dette til Klassekampen nylig.
– Har vi fått en «Trump light» i Vidar Helgesen?
– Jeg tror ikke det er sånn tenkt. Dette har nok mer med budsjettmessige forhold å gjøre, men man skal tenke over hva man gjør på dette området, særlig i disse tider, svarer Hessen.
Miljøorganisasjonen Sabima reagerer langt sterkere.
– Miljødirektoratet har vært sentral i å sørge for at miljøinformasjon kommer ut til befolkningen, være seg om miljøgifter eller klimaendringer. Beskjeden fra departementet innebærer et omfattende kutt i informasjonsarbeidet, deriblant alle informasjonskampanjer. Det gir et skremmende signal om at miljøkunnskap til folket er noe regjeringen ønsker å prioritere ned, sier nestleder Anna Blix.
Har begynt å kutte
Helgesens formuleringer om mindre informasjonsutveksling er lojalt blitt fulgt opp av Miljødirektoratet. Direktør Ellen Hambro kan nemlig fortelle om en rekke kutt:
Kampanjer er blitt avsluttet. Det gjelder blant annet prosjektet «Miljøambassadørene» og «Sjekk huset».
Innsatsen mot skolene trappes ned.
Det kan bli «noen færre» som skal jobbe med å skaffe til veie og formidle informasjon.
På nettsidene til Miljødirektoratet står det blant annet at «Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon».
Deretter fortsetter setningen med: «og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.»
– Er det mange som ønsker å bli informert av dere, Ellen Hambro?
– Vi har mange innsynsbegjæringer, mange forespørsler om å holde foredrag, mange besøk på våre nettsider og mange følgere på sosiale medier. Det er snakk om alt fra skoleelever til jegere, fiskere og interessegrupper.
– Vil de nå få dårligere oppfølging?
– Vi vil fortsette å gjøre vårt samfunnsoppdrag. Vårt informasjonsarbeid blir ikke vesentlig dårligere, men det er jo ting vi ikke fortsetter med, slik som informasjonskampanjene.
– Er dere blitt rammet av trumpske tilstander?
– Nei, dette er ikke sammenlignbart. Vi har fått noe kutt i budsjettet og departementet har sagt noe om hvordan vi skal forholde oss til det. Dette er ingen form for knebling, og det er ikke gitt noen føringer på innholdet i informasjonen.
– Kunne du ha ønsket å få bestemme mer selv?
– Det er helt greit at departementet sier noe om dette. Det er naturlig å se hele direktoratet i sammenheng.
– Er det ikke spesielt at departementet går konkret inn på kutt i informasjonsarbeidet deres?
– Det er departementets privilegium, og det ligger i departementets rolle å ha ansvar for å styre direktoratet.
– Hvordan vil budsjettkuttene ellers slå ut?
– Hele direktoratet omfatter i underkant av 700 ansatte. Vi sikter mot 40 færre i løpet av 2017 enn ved begynnelsen av 2016.
– Urimelig påstand
Politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet tar sterk avstand fra Sabimas kritikk.
– En urimelig påstand. Vårt mål er ikke at Miljødirektoratet skal informere mindre, sier Holte.
– Handler det da om en måte direktoratet kan spare penger på?
– Nei, det har vært en voldsomt vekst i tilskuddsmidlene til direktoratet.
– Hvordan forklarer du da formuleringene i tildelingsbrevet?
– Miljødirektoratet må kunne prioritere nye oppgaver, som forvaltning av tilskudd.
– Hvordan reagerer du på at direktoratet har begynt å kutte i sin informasjonsvirksomhet?
– Direktoratet må selv finne ut av hvordan de vil løse oppgavene sine, men direktoratet skal fortsatt drive med løpende informasjonsarbeid.
