Det viser den nasjonale undersøkelsen IKT Monitor 2016 som har sett spesielt på mattefaget.
Undersøkelsen avdekker at 75 prosent av dagens 7.-klassinger bruker IKT mindre enn tre timer i uka på skolen. Det er under den kritiske grensa på fire timer som Senter for IKT i utdanningen angir som en minstenorm dersom elevene skal nå grunnskolens kompetansemål i et basisfag som matte.
Nær 60 prosent av elevene på 7. trinn bruker IKT en gang i måneden eller sjeldnere.
– Det er alvorlig at så mange elever ikke får den kompetansen de skal ha, blant annet fordi dette forplanter seg og skaper problemer videre i utdanningsløpet, sier Trond Ingebretsen, direktør ved det nasjonale IKT-senteret.
Debatt: Tiden er overmoden for IKT-løft
Får ikke opplæring
I dag er 22 av grunnskolens 76 kompetansemål i matematikk direkte knyttet til IKT-bruk, blant annet ved bruk av regneark og geogebra (interaktiv geometri-programvare), som det også forventes at elevene behersker til avgangseksamen på 10. trinn.
– Med den begrensede bruken av IKT vi ser også på ungdomsskolen, må vi dessverre erkjenne at mange elever ikke får opplæring i viktige kompetansemål i læreplanen.
– Ti år etter innføringen av Kunnskapsløftet ville det definitivt vært ønskelig at vi hadde kommet et godt stykke lenger, sier Ingebretsen.
Den internasjonale undersøkelsen ICILS 2013 viste at en av fire norske 15-åringer lå på det aller laveste mestringsnivået i digitale ferdigheter.
– De siste resultatene fra Monitor tyder på at dette ikke har beveget seg vesentlig, bekrefter Ingebretsen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Digital forskjellsskole
Selv om det har vært en økning i 7.-klassingenes IKT-bruk fra 2013 til 2016, er omfanget fortsatt lavere enn det var på 9. trinn i 2013, og VG2 så langt tilbake som i 2003.
Det viser seg også at elevene overvurderer egne digitale ferdigheter når de blir testet i konkrete oppgaver.
Når man ser på bruken av regneark og kildebruk greier elevene i liten grad å dra fordel av fritidskompetansen sin. Begrepet «digitalt innfødte» er en myte.
– Dette gjør skolens bidrag til elevenes digitale ferdigheter desto viktigere, sier Ingebretsen.
Samtidig viser IKT Monitor store digitale forskjeller i norsk skole og blant lærerne.
Kun en av fire skoler er fornøyd med sin egen «digitale modenhet». Det vil si skolens IKT-utstyr med maskiner og nettbrett, nettilgang, digitale og administrative læringsressurser samt kompetansen hos personalet.
Direktør Trond Ingebretsen mener kommunene som skoleeier må ta større ansvar for å sikre elevene den digitale opplæringen de har krav på.
Han understreker at det er de kommunene som utvikler helhetlige planer for bruk og integrering, med fokus på lærernes kompetanse, som lykkes.
Les også: Oslo-skole vant IKT-pris
Store konsekvenser
I Oslo har byrådet nylig laget en toårig strategiplan kalt «teknologi for læring». Den peker ut en retning for kunnskapsbasert bruk av læringsteknologi og skal gi lærerne økt IKT-kompetanse.
Både bruken av læringsteknologi og lærernes digitale kompetanse skal kartlegges ved samtlige osloskoler. Alle skoler skal dessuten lage en plan for pedagogisk bruk av teknologi under kyndig veiledning. Det etableres også egne team som skal hjelpe skolene med bruk av læringsteknologi.
Skolebyråden i hovedstaden mener planen er svært viktig:
– I morgendagens samfunn vil svak digital kompetanse kunne være en like viktig kilde til ulikhet og klasseskille som lesing, skriving og regning er i dag.
– Fordi den digitale kompetansen blant lærerne er så forskjellig og varier langt mer enn i for eksempel lesing og realfag, blir også konsekvensene for elevene større, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for oppvekt og kunnskap i Oslo.
Hun mener det er en unnlatelsessynd at regjeringen ikke har sørget for å heve den digitale kompetansen i lærerkorpset.
– Et av de mest grunnleggende målene for skolen er å utjevne forskjeller, og gi folk likeverdige muligheter i livet. Da må vi også være bevisste på hva som bidrar til å skape disse forskjellene, sier Tellevik Dahl.
Testarena
Skolebyråden forteller at byrådet med den nye strategien ønsker å ta et nasjonalt lederskap for kunnskapsbasert bruk av IKT i skolen.
– Elevene skal bli mer kritiske brukere, men også lære seg hvordan de selv kan være med på å skape teknologi og digitalt innhold. Osloskolen skal også bli en testarena for utvikling av digitale læremidler, sier Tellevik Dahl.
Tilbake i 2012 laget Drammen kommune en egen IKT-plan for å sikre at skolene i kommunen på en ensartet måte, kunne gi elevene digitale ferdigheter. Planen inneholdt både undervisningsstøtte for lærerne og et planleggingsverktøy for skolen. To år senere adopterte Senter for IKT i utdanningen opplegget, som har blitt en stor suksess. I dag er det nærmere 300 kommuner som bruker eller er i ferd med å implementere tilsvarende planer.
Debatt: PISA-fella