Innenriks

Får ikke til å bli kvitt fattigdommen

Politikere har forsøkt å bli kvitt barnefattigdom i år etter år, men den øker fortsatt. Dette vil politikerne gjøre nå.

Bilde 1 av 3

– Det aller viktigste vi kan gjøre er å gi barna en bedre start på livet. Det andre er å få mødrene deres ut i jobb. Derfor mener vi at vi bør fjerne kontantstøtten, som er den virkelige fattigdomsfella som holder mødrene unna arbeidslivet, sier Trine Skei Grande (V).

I går skrev Dagsavisen at nye tall fra SSB viser at så mange som fire av ti barn av innvandrere lever i varig fattigdom. Til tross for at regjering etter regjering har lovet å ta tak i barnefattigdom, øker antallet fattige barn.

Les hele saken her: Ekstreme forskjeller i fattigdom

Kontantstøtte

Skei Grande trekker fram satsing på gratis kjernetid i barnehage for lavinntektsfamilier som en viktig satsing. Til høsten skal regjeringa også komme med en tiltakspakke for å gi gratis halvdagsplass i SFO for samme gruppe.

– All forskning sier at det er vanskelig å løfte første generasjons innvandrere rett inn på toppen i løpet av en generasjon. Det som er viktig for oss er at man ikke blir værende i fattigdom. Da er nøkkelen å satse på ungene, sier hun.

Nestleder i KrF, Dagrun Eriksen, satt også i Agenda-utvalget som denne uka leverte sin rapport om integrering. Hun mener det viktigste for å hindre barnefattigdom er å få foreldrene ut i jobb.

– Et enkelt grep er å gjøre det enklere å få midlertidig arbeidstillatelse. De fleste som kommer til Norge er motiverte for å komme raskt i arbeid. I stedet blir de sittende passive i flere år i mottak, og blir hengende etter allerede fra starten av, sier Eriksen.

At kontantstøtten er en fattigdomsfelle er hun ikke overraskende uenig i.

– Min redsel er at man fjerner den fordi man tror det gir større motivasjon for å komme ut i arbeid. Men det hjelper ikke å fjerne kontantstøtten hvis disse familiene opplever å ikke få jobb eller bli sosialt anerkjent, sier Eriksen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ulikhet

– Jeg har møtt mange minoritetsbarn som snakker om seg selv som utledninger, selv om de er født og oppvokst i Norge. De føler seg ikke ønsket. Det skaper utenforskap, sukker Oslos sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen.

For snart et år siden tok hun over etter 18 år med blått styre i Oslo. Selv om byrådet har tatt tak i ting som gratis halvdagsplass i AKS og økt satsing på gratis kjernetid i barnehagen, fortsetter den underliggende trenden med fler fattige barn i Oslo og Norge.

– Vi må bekjempe økonomisk og sosial ulikhet i langt større grad. Det store bildet er at ulikheten har vokst dramatisk siden 90-tallet, og den kommer til å fortsette å vokse hvis vi ikke får gjort noe. I dag ser jeg ingen politisk vilje hos regjeringen til å gjøre noe, sukker Thorkildsen

Et eksempel er den kommunale boligpolitikken. I 18 år har det vært markedet som har styrt boligpolitikken i Oslo. Resultatet er kommunale gårder som forfaller.

– Dette er gårder ingen i toppen av politikk og administrasjon i dag ville latt sine barn vokse opp i. Det er uakseptable forhold. Jeg skjønner at folk føler seg annerledes når vi aksepterer at de behandles sånn, sier Thorkildsen.