Innenriks

– Jentene er sterkere i hodet

Tre av morgendagens kvinner forteller om sine drømmer for framtida. Og om hva jenter kan.

45 år etter kvinnefrigjøringen på 70-tallet, velger fortsatt gutter og jenter tradisjonelt når de skal utdanne seg og velge yrke.

I 1972 var det flest kvinner som jobbet innen service, kontorarbeid, pedagogikk og helse. Det samme bildet er gjenkjennbart i dag (se fakta).

Begynner i barnehagen

Forskning tyder på at det ligger noen forestillinger om kjønnsprofilen til ulike yrker, og yrkets status, allerede før ungdommene begynner å tenke på hva de vil bli, forteller forskningsleder Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning.

– Bevisstheten rundt kjønn starter allerede i barnehagen, der jenter og gutter er oppmerksomme på hvilke leker de tenker de bør leke med. Det er interessant at gutter og jenter leker mer sammen når de er ute blant husker og sklier, enn når de er inne der lekene gjerne er sterkere forbundet med et spesifikt kjønn. Det sier litt om hvor tidlig disse prosessene begynner, men det betyr ikke at rosa og blå leker avgjør yrkesvalg. Så enkelt er det ikke, sier Reisel.

At det ikke er så enkelt skjønte Dagsavisen fort etter å ha hørt på Randi Sophie Haare, Izabell Viola Sode-Sævinger og Tammy Nguyen. De er tre venninner på fem år, som går i Aker Brygge Barnehage i Oslo.

De var slett ikke enig om alt, da de ble spurt om forskjellene mellom jenter og gutters muligheter og begrensninger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Sterkest i hodet

«Gutter og jenter sitter og venter. Magen er sulten og halsen er tørst!», synger de tre venninnene for full hals når temaet blir presentert.

– Hva er forskjellen på jenter og gutter?

– Jenter får baby i magen. Men det får ikke gutter, sier Izabell kontant.

– Jenter kan sitte ned og tisse. Guttene kan stå, supplerer Tammy.

– Gutter kan løfte store ting, men jentene er sterkere i hodet, sier Izabell med den største selvfølgelighet.

Men hun møter raskt motstand fra venninnen Randi.

– Jenter er sterkest! De kan løfte!

– Nei, det kan de ikke, fastholder Izabell.

– Jenter kan løfte tunge, sterke ting! nærmest roper Randi.

– Nei. Kan du det? utfordrer Izabell.

– Ja, svarer Randi selvsikkert.

– Gjør det da Randi. Løft bordet, sier Izabell.

Den 5 år gamle jenta er ikke vanskelig å be, og heiser bordenden opp fra bakken, så båndopptaker og blokk nærmest flyr vegg imellom.

– Ok. Men nå setter vi bordet ned.

I mellomtida har Tammy kommet på enda en ting som jenter kan og gutter ikke kan.

– Vet dere, gutter kan ikke ha på kjole, sier hun.

Men også Tammy møter protester fra venninnene.

– Jo. De kan hvis de vil, sier Izabell bastant.

– Da ler alle, fordi de vet at det er en jentekjole, sier Tammy forsiktig.

Izabell og Randi roper i kor: Nei!

– Gutter kan også ha på kjole, sier Randi.

– Hvis de vil, understreker Izabell.

Bakgrunn: Dette har norske kvinner kjempet for

– To jobber

I barnehagen er det å kle seg ut i kjole fortsatt en favorittaktivitet. Gjerne i en såkalt «Elsa-kjole», forteller Randi. (Elsa er en karakter fra den populære Disney-filmen «Frost» journ.anm.)

Når man pynter seg, er det også kjole som gjelder.

– Og sminke, sier Randi.

– Man sminker seg med maskara, leppestift og på øynene, sier Tammy ivrig.

Betenkningstida er ikke lang på spørsmål om hvem som er fin: Dronningen og prinsessen, svarer jentene ivrig.

Pyntepraten preger nok svaret på neste spørsmål.

– Hva vil dere bli når dere blir store?

– Jeg har lyst til å bli dronning, svarer Randi.

– Men det er nok for tidlig. Det er en som er blitt dronning allerede, sier Izabell.

– Nei, jeg vil bli en prinsesse, sier Randi.

– Da må du jo sitte i slottet hele tida. Det er kjeeedelig, sier Izabell med haka hvilende håndflaten.

– Det er gøy, roper Randi.

– Når jeg blir stor kan jeg ha to jobber. Jeg kan jobbe ved Tammy sushi og så kan jeg jobbe i en barnehage, forklarer Tammy.

Planen høres gjennomtenkt ut.

– Jeg vil også jobbe i en barnehage. En stor barnehage! kommer det oppildnet fra Randi.

– Randi. Du trenger ikke rope, sier Izabell oppgitt.

– Jeg vil bli dyrlege, fordi da kan jeg fikse dyr, og de er så søøøøte, sier hun.

– Jeg vil også, sier Randi.

– Så mange greier du vil ’a, Randi! Sier Izabell.

Kjønnsdelt utdanning

De tre venninnene har ti år på seg før de skal ta sitt første veivalg mot et yrket, når de skal søke om videregående opplæring, som 15- og 16-åringer.

Denne måneden søker over 200.000 norske ungdomsskoleelever seg inn på videregående skole. Søkertallene preges av tradisjonelle kjønnsmønstre – særlig når det kommer til yrkesfagutdanningene, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Hvorfor er det fortsatt sånn?

I den nye boka «Gender Segregation in Vocational Education» presenteres ny forskning om europeiske 15-åringers egne forventninger om hvilke yrker de kommer til å havne i. Her skilte norske ungdommer seg ut.

– Europeiske 15-åringer ble spurt om hva de tror de vil jobbe med når de er 30. Til forskjell fra eksempelvis Sverige og Island, så tror norske ungdommer i større grad at de vil havne i mer kjønnsdelte yrker. Det kan bety at norske ungdommer er mer realistiske, eller at de er mindre progressive enn sine naboer, sier forskningsleder Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun har vært redaktør for boka, som er et resultat av et forskningsprosjekt om hvor kjønnsdelt ulike arbeidsmarkeder i Europa er.

Norge skiller seg ut

Her viser ny forskning at måten utdanningssystemet vårt er organisert på, påvirker hvor kjønnsdelt det er.

– Tyskland er et land med sterk yrkesfagutdanningsprofil og et sterkt kjønnsdelt utdanningsløp, mens Canada har en veldig teoretisk profil og det landet forskerne har sett på, som har minst det kjønnsdelte utdanningssystemet. Norge er et sted i midten. Selv om man begynner på yrkesfag, er en ikke avskåret fra å studere noe annet senere, sier Reisel.

Et annet spørsmål som tas opp der er i hvor stor grad tidspunktet ungdommene tar utdanningsvalget sitt på, påvirker valget.

– Det er noe med at vi velger utdanningsløp midt i tenårene når kjønnsidentiteten er særlig i spill, sier Reisel.

Forskerne har derfor sett på hva som skjer om en først tar studieforberedende utdanning og så velger en konkret yrkesutdanning, forteller hun.

Her skiller Norge seg litt ut ved at også de senere valgene er ganske kjønnsdelt, særlig for kvinner.

– Her er det for eksempel typisk at en tar studieforberedende, men så senere velger å studere for å bli sykepleier, forteller ISF-forskeren.

Sånn er det ikke i de andre landene.

– I de andre landene er det mer vanlig at det å ta høyere utdanning er forbundet med mer kjønnsjevne studier for kvinner, sier Reisel.

Ikke Europa-versting

Vi er vant til å høre at Norge har blant de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Men så helsvart er det ikke.

– Det er ikke sant lenger. Det har skjedd en utvikling, der Norge har beveget seg mer mot midten over tid, sier Reisel.

Men det er fremdeles slik at norske menn og kvinner velger kjønnstradisjonelt, og det er spesielt oppsiktsvekkende om man ser det i sammenheng med hvordan vi scorer på andre likestillingsindikatorer.

Det er et bilde som også bekreftes av forskning presentert i «Gender Segregation in Vocational Education».

Når en ser på yrkesvalgene til unge kvinner og menn med yrkesfagutdanning, har omtrent hver fjerde kvinne valgt typiske «kvinneyrker» mens tre av fire av guttene har valgt typiske «manneyrker».

– Det jevnet seg mer og mer ut blant studentenes utdanningsvalg fram mot 90-tallet, siden den gang har utviklingen stoppet litt opp. Og når noen har valgt utradisjonelt har det vært kvinner og ikke omvendt, sier Reisel.

Les kommentar: «Uten vaskehjelpen stopper Likestillings-Norge». Virkelig? (Hege Ulstein)