Krever mer til bistand og asyl

Forslaget til neste års statsbudsjett må igjennom Venstre og KrF før det endelig kan vedtas. Ungdomspartilederne i Unge Venstre og KrFU, Tord Hustveit og Emil André Erstad, har samlet seg om ett felles krav: Det må gis tre milliarder kroner i bistand målrettet mot Syria og Norge skal legge økonomisk til rette for å ta imot 3.000 asylsøkere fra Europa.

– Vi står i vår tids største flyktningkrise. Norge, som er et av verdens rikeste land, må hjelpe dem som står i nød. Hvis ikke vi gjør det, hvem ellers skal gjøre det? Vi ser at Tyskland Angela Merkel tar EU framover, nå må vi også være med å gjøre det samme. Selv om vi ikke er med i EU er vi en del av verdensdelen, sier Hustveit.

– Europa har et felles ansvar og vi trenger land som tør å gå foran. Sivilsamfunnene stiller opp, men det er land og myndigheter som er bakpå. Vi forventer derfor at Norge er ambisiøse og går i front, sier Erstad.

LES OGSÅ: Mer til krisen – mindre til krangel

3.000 asylsøkere

Rekordmange asylsøkere tar seg til Europa og mottakerlandene har store problemer med å gi tilstrekkelige tilbud til det store antallet mennesker som kommer. Derfor har EU-kommisjonen foreslått å fordele 40.000 syriske og eritreiske asylsøkere mellom EUs medlemsland. Norge er invitert på dugnaden. Erstad og Hustveit mener regjeringen skal legge opp til å ta imot 3.000 asylsøkere fra EU.

– Solberg sier vi skal bidra, da mener vi 3.000 asylsøkere er et minimum. Om det ikke blir foreslått i morgen, så må KrF og Venstre kjempe for å få det inn i budsjettet, sier Erstad.

– Bør Norge også ta imot flere kvoteflyktninger enn de 8.000 man er enige om?

– Vi har hele tida ønsket at det tallet var høyere, men den viktigste prioriteten nå er å ta imot 3.000 asylsøkere fra Europa, sier Erstad.

ARNE STRAND: Blåmandag for de blåblå

Bistand

Hvert budsjett under den blåblå regjeringen er det blitt foreslått kutt i bistanden slik at Norge ikke lenger gir en prosent av statsbudsjettet i bistad. Sentrumspartiene har hvert år kjempet – og vunnet – slik at bistandsprosenten står urørt. I år krever ikke bare sentrumspartiene at bistandsprosenten blir urørt – men de krever mer penger.

– Når man ser krisen i Syria er det fristende å flytte penger på bistandsbudsjettet og rette det mot Syria. Men det er mange land som trenger støtte og de skal ikke betale for Syria-krisen. Det trengs friske midler som kan gå til den ekstraordinære situasjonen i Syria, sier Hustveit.