Vil doble antall helsesøstre

– Kostnaden ved å la mange gå uten hjelp er garantert mye større enn investeringen det er å få god nok dekning av helsesøstre, sier nestleder i Arbeiderpartiet og leder av utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske.

Mandag lanserer han boka «La læreren være lærer», der han lanserer en rekke tiltak for en bedre skole.

LES OGSÅ: 20 prosent stilling på 250 barn

Bemanningsnorm

Et av hovedforslagene er en storstilt satsing på helsesøstre og skolehelsetjenesten. Giske vil i årene framover ha dobbelt så mange helsesøstre i skolen som i dag, og innføre en bemanningsnorm for helsesøstre.

Et årsverk per 300 elever i grunnskolen, og et årsverk per 600 elever i den videregående skolen er hva Giske foreslår.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Et kjent fjes

– For mange barn og unge er det å gå til fastlegen kanskje et langt og komplisert skritt. De trenger noen som er lett tilgjengelig, og som du stoler på. Helsesøster et kjent fjes i skolemiljøet, og kjenner skolehverdagen, sier Giske.

Han forteller at undersøkelser viser at så mange som 80.000 barn og unge har en psykisk lidelse, og at mellom 150.000 og 200.000 har psykiske vansker.

Om man spør helseminister Bent Høie om satsingen på helsesøstre, vil han helt sikkert svare at den allerede er godt i gang. I siste statsbudsjett var det satt av 200 millioner til flere helsesøstre. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet har antallet økt fra 1.963 i 2010 til 2.334 i 2014. Av disse jobber om lag halvparten i skolen, og halvparten ved helsestasjonene.

– Bevilgningene har økt med nesten en halv milliard de siste tre årene. Men det er i form av frie midler til kommunene, og når kommuneøkonomien er trang, vil ikke alltid den type midler nå helt fram. Jeg mener at dette er et så viktig område at vi må ha en nasjonal bemanningsnorm, der ungene kan være trygge på at hjelpen er der uavhengig av om ordføreren er rød eller blå, sier Giske.

LES OGSÅ: Frykter helsekutt på skoler

Lønnsom investering

Giske er overbevist om at bedre dekning med helsesøstre vil hjelpe på frafallet i skolen.

– Jeg er helt sikker på at en god del av frafallet vi ser i skolen kan knyttes til sosiale og helsemessige problemstillinger. Hvis et årsverk bidrar til at en eneste ekstra elev fullfører skolegangen i stedet for å falle ut, så er det en lønnsom investering. Og jeg tror at hvert årsverk vil bidra med mye, mye mer, sier Giske.

Heltid

– Men hvor skal du hente over 1.000 nye helsesøstre fra?

– Det finnes mange utdannede helsesøstre i andre sektorer, og en god del helsesøstre som jobber deltid ønsker seg heltid. Det er to ressurser, men det kan godt hende vi må øke utdanningen over tid. Og som jeg skriver i boka, så vil bedre dekning av helsesøstre føre til at vi får flere kartlagte saker, som gjør at vi trenger flere psykologer, leger og andre fagfolk, sier Ap-politikeren.

Krever bemanningsnorm

Helsesøstrene stiller krav om nasjonal opptrappings­plan.

Av Marie Melgård

I går overrakte Landsgruppa for helsesøstre en rapport om framtidens skolehelsetjeneste til barneminister Solveig Horne.  Helsesøstrene har tre anbefalinger: De vil ha et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter for tjenesten, ha en opptrappingsplan med øremerkede midler og en lokal bemanningsnorm, i tillegg vil de jobbe mer i hele skolemiljøet og befolkningen.

– Foreldre, barn og ungdom sier det samme om hva som er viktig med tilbudet fra helsesøster: Det skal inngi trygghet, det skal fremstå tydelig og tilbudet må være tilgjengelig, sier leder av Landsgruppa av helsesøstre, Kristin Waldum-Grevbo i en pressemelding.

Stor stridssak

I flere kommuner har dekningsgraden av helsesøstre vært et brennhett tema: I fjor skrev VG at Drammen kommune har den dårligste helsesøsterdekning i landet med 2.965 VGS-elever pr. helsesøster.

Dagsavisen Fremtiden skrev en rekke artikler om hvordan Drammen kommune flyttet den ene helsesøsterstillingen, som hadde ansvaret for de nesten 3.000 elevene ut av skolen og inn på Helsestasjon for unge. Etter iherdig kamp fra Landsgruppen for helsesøster, Barneombudet og Elevorganisasjonen, snudde kommunen. Skolen fikk tilbake sin halve helsesøsterstilling. LES SAKEN HER: Likevel helsesøster i videregående