Nyheter

20 prosent stilling på 250 barn

HELSE: Ifølge normen skal en helsesøster i 100 prosent-stilling ha 300 elever på barneskolen. 
- Jeg har en 20 prosent-stilling på 250 barn. Vi ligger fullstendig bakpå.

Det sier Kiss Anita Sørensen, plasstillitsvalgt i forebyggende virksomhet og helsesøster på helsestasjonen. Hun og hovedtillitsvalgt i Sykepleierforbundet, Tone Lindmo Johannessen, er bekymret over situasjonen i helsestasjonen og jobben de skal gjøre. Nå ber de politikerne om hjelp.

For her kommer en beskrivelse av hvordan Helsedirektoratet ser på minstenormen til bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og hvordan realiteten er i Moss kommune.

550 elever

* I barneskolen kan en helsesøster i 100 prosent stilling ha 300 barn. Sørensen har en 20 prosent stilling på en barneskole i Moss (én dag i uka) og har 250 elever. I barnetrinnet er det nå 2,9 årsverk, men ifølge normen ut fra antall elever skal det være 8,15. Dermed mangler det 5,25 årsverk i barneskolen.

* En helsesøster i 100 prosent stilling kan følge opp 550 elever på ungdomsskolen. Tall fra helsestasjonen viser at det er 1,15 årsverk i ungdomsskolen, hvor normen tilsier at man skulle hatt 1,9 årsverk. Det mangler altså 0,75 prosent stilling i ungdomsskolen.

* Til sammen mangler det seks årsverk i grunnskolen.

* På den videregående skolen kan en helsesøster i 100 prosent stilling følge opp 800 elever. Helsesøster Guri Bjerkeli har 60 prosent på Kirkeparken hvor det er cirka 1.100 elever, og kollega Kristin Aase Meyer har 60 prosent på Malakoff med cirka 1.000 elever. Ut fra antall elever mangler det 1,2 årsverk på videregående.

* På helsestasjonene mangler det også 1,2 årsverk.

* Til sammen mangler det 8,4 årsverk med helsesøstre ved helsestasjonstjenesten.

- Tar mer enn et par minutter

- Det er et stort trykk på helsesøster i skolen, og det er mest trykk i barneskolen. Det er der vi er mest sårbare. Ved at vi ikke har nok tid, må vi hele tida vurdere hvem vi skal bistå, altså hvem som trenger det mest. Vi kommer langt bakpå fordi vi alltid må prioritere det som er lovpålagt, forteller Sørensen.

Det er mange barn som sliter psykisk. De er triste på grunn av skilsmisser eller vennekonflikter. De sliter med selvbilde, angst, depresjon, suicidale tanker eller selvskading. I 2013 var det 4.207 konsultasjoner i barneskolen. Året før var det cirka 2.500, og i 2011 var det 2.400.

- Vi må ta de mest alvorlige tilfellene, og det blir brannslokking. Egentlig skal vi jo drive forebyggende, men det blir vanskelig, sier hun videre.

Barn kommer og forteller at mamma og pappa ikke hilser eller prater med hverandre når de skal «bytte» barn.

- Det er veldig sårt for barn, og en slik samtale er ikke unnagjort på et par minutter. Her må det bygges opp et tillitsforhold mellom oss og barna, forklarer Sørensen, og legger til:

- Hadde vi vært mer til stede på skolen kunne vi oppdaget mer. Mange barn trenger egentlig et møte hver uke, men det går jo ikke.

I Moss kommunes handlingsplan for psykisk helse og rus skriver kommunen at de vil rette fokus på barn, ungdom og deres foreldre. «Når vi vet at 75 prosent av alle psykiske lidelser oppdages før fylte 25 år er det viktig å rette tiltak inn mot barn og unge, og der hvor de er. Skole er en slik arena», står det i handlingsplanen.

- Politikerplaner må forplikte

- Her må politikerne gjøre noen valg, og ikke bare skrive slike planer. Planene må forplikte, ellers strander det, sier Johannessen i Sykepleierforbundet.

Hun viser til at en helsesøster som også var psykiatrisk sykepleier, sluttet og ikke ble erstattet.

- Hun var en som kunne avlaste oss med slike oppgaver, og gjerne ta samtalene som kreve litt mer. Men nå må vi slippe taket, sier Lindmo Johannessen.

elisabeth.skovly@dagsavisen.no

Mange til helsestasjon for unge

– Vi må se på arbeidsforholdene. Det er et meget godt miljø på helsestasjonen, men vi er redd for frafall og sykefravær, sier Lindo Johannessen.

Psykisk helse blir bare viktigere og viktigere. I videregående skoler er det problemer med frafall.

– Det er et stort press i videregående skole. Spesielt jenter sliter med psykisk helse, og mange begynner å slite allerede på ungdomsskolen. Men vi klarer ikke nå å komme tidlig nok på banen, sier Sørensen.

Helsestasjonen for ungdom er svært godt besøkt. I 2013 var det 1.269 konsultasjoner totalt, og av disse var det 69 gutter innom.
Tre dager i uka er den åpen i to timer, og det er ikke bare resepter på p-piller som gjelder.

– Heldigvis er det mange unge som bruker helsestasjonen, og vi har både lege og helsesøster til stede. Men på en ettermiddag kan det sitte 20 stykker der, og det går i ett. Da er man sjelden ferdig i løpet av to timer, og vi må be ungdommer komme tilbake. Du sender ikke en deprimert ungdom ut etter en kort, liten prat, sier Sørensen.

Mer fra Dagsavisen