Bestefar blir milliardbusiness

l Stockholm: 2/3 av hjemmetjenesten er privatisert l Rammer kvaliteten

PRIVATISERING: I Sverige blir stadig flere eldre lagt ut på anbud. I Stockholm må eldre velge mellom 100 kommersielle foretak når de skal ha hjemmehjelp.

n Håvard Therkelsen

- Kommersialiseringen av svensk eldreomsorg går ut over kvaliteten, sier professor i sosialt arbeid Marta Szebehely ved Universitetet i Stockholm.

I Stockholm er det 220 private aktører i eldreomsorgen. De private driver to tredeler av hjemmetjenesten. Hver eldre som skal ha hjemmehjelp må velge mellom 100 tilbydere i hver bydel. Det er en vanskelig liste å komme seg gjennom dersom man er dement eller har dårlig helse.

- Det er veldig vanskelig å velge tilbyder. Man vet ikke hvordan kvaliteten er, sier professoren til Dagsavisen.

Søndag velger Sverige ny Riksdag. Privatisering av eldreomsorgen har vært ett av flere temaer i valgkampen. Temaet vil også bli viktig i Norge fram mot kommunevalget i 2015.

Men blir det bedre eldreomsorg av å åpne for at forskjellige aktører skal konkurrere om hvem som best til å passe på bestemor?

Flere midlertidig ansatte

I dag utføres drøyt 20 prosent av eldreomsorgen i Sverige av private aktører, ifølge Szebehely. Andelen har økt kraftig de siste årene, og nå dominerer store konsern milliardindustrien som eldreomsorgen har blitt.

Samtidig forteller professoren om en økende kritikk mot systemet. Konkurransen skulle gi økt kvalitet - men i stedet blir det dårligere tid til pleie på grunn av færre ansatte og mer midlertidige ansettelser.

I Norge er andelen færre kommersielle aktører mindre. Fire prosent av eldreomsorgen skjer i privat regi og fem prosent i regi av ideelle aktører.

Inspirert av Thatcher

Marta Szebehely har studert eldreomsorgen i Norden siden 1985 og ledet flere forskningsprosjekter om hvordan privatisering påvirker eldreomsorgen. Nylig var hun i Oslo på en internasjonal velferdskonferanse på Høgskolen i Oslo og Akershus.

På 90-tallet lot de nordiske landene seg inspirere av tanker fra USA og Storbritannia om konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Økonomene var inspirert av Storbritannias borgerlige og omstridte statsminister Margaret Thatcher. Sykehjem, hjemmetjenester, barnehager, skoler og helseinstitusjoner ble lagt ut på anbud.

- Konkurransen skulle gi bedre og billigere tilbud, men slik ble det ikke, sier Szebehely.

200.000 per anbud

I Sverige begynte konkurranseutsettingen i velferdsindustrien under de rødgrønne på 1990-tallet, men skjøt for alvor fart under den borgerlige regjeringen til Fredrik Reinfeldt.

* I dag utgjør det totale markedet for eldreomsorgen i Sverige 95 milliarder kroner. To store aktører dominerer det private markedet: Attendo og Vardaga.

* 20 prosent av eldreomsorgen drives av kommersielle. Tre prosent er ideelle aktører, resten er offentlig.

Når tjenestene konkurranseutsettes stilles det også strenge krav til utsendelsene av anbud.

- De store aktørene har egne avdelinger som skriver anbud. Man regner med at det gjerne koster 200.000 kroner å skrive et anbud som gavner de store aktørene, sier Marta Szebehely.

For mange tilbydere

Blant de mange tilbydere av privat eldreomsorg, er det vanskelig å holde oversikten. Flere selskaper har begynt å skifte navn til noe som begynner på A, for at de skal havne høyere oppe på listen over tilbydere. Vi har også selskaper med navn som begynner på både AA og AAA - for å komme høyest mulig opp den alfabetiske listen de eldre får velge i, forteller professoren.

Hun påpeker at veldig få eldre bytter aktører. Bare 4-5 prosent av brukerne bytter, og mange av de gjør det fordi selskapene går konkurs. Andre synes det er vanskelig å bytte, og blir forvirret av de mange tilbyderne.

- Tanken bak systemet er at kvaliteten skal øke og drives fram av at de eldre bytter tilbyder hvis de ikke er fornøyd. Men det fungerer ikke, og systemet høster massiv kritikk. Det er ikke så lett å sette seg inn i dette hvis man er dement, gammel eller har dårlig helse, sier Marta Szebehely.

Lite kontinuitet

Måling av kvalitet i eldreomsorgen er omstridt. Brukerundersøkelser viser at eldre i private virksomheter er like fornøyd som eldre i offentlige virksomheter. Likevel mener Marta Szebehely privatiseringen forringer kvaliteten på eldreomsorgen.

- I omsorgsforskningen er tid, kontinuitet og fleksibilitet hos personalet viktig for kvaliteten.

Kommersialiseringen fører til:

* Færre ansatte, som gir dårligere tid til omsorg. Private har ti prosent lavere personaltetthet enn de offentlige.

* Færre faste ansatte, som gir flere midlertidige og dårligere kontinentet.

* Lavere utdanningsnivå, som øker risikoen for omsorgssvikt.

- I sum vil dette gå ut over kvaliteten i eldreomsorgen, sier Marta Szebehely.

Hun påpeker at det ikke finnes forskning som sier at konkurranse øker kvaliteten.

- Det er ikke sikkert det blir katastrofe, men det er ingen ting som tyder på at det blir bedre, understreker hun.

havard.therkelsen@dagsavisen.no

- Mindre til 
de eldre

Tone Zander synes det er trist at politikerne mener at eldreomsorg skal være billigst mulig. Hun er informasjonssjef i Fagforbundet, men uttaler seg nå som pårørende til faren Edgar Zander (88) som bor på Ammerudlunden sykehjem - et privat, kommersielt sykehjem i Oslo. Hun skulle ønske seg mer penger og mer bemanning til sykehjemmene - ikke mindre.

- Mer penger betyr høyere bemanning og mer kompetanse blant de ansatte. Noe som er avgjørende for at de gamle skal ha et godt liv også på sykehjem. Hovedgrunnen til at jeg er imot kommersielle aktører i sykehjemmene, er at kvaliteten går ned fordi det er noen som skal tjene penger på driften. Det blir med andre ord mindre til de eldre.

Hun mener kommersielle aktører som slipper til raskt vil se etter kostnadsbesparende tiltak. De får en viss pott fra det offentlige som de skal bruke på sykehjemmet.

- For dem vil det da bli viktig at de faktiske kostnadene til den plassen blir lavest mulig, sånn at de kan skaffe høyest mulig utbytte til sine eiere. Det er tankegangen som ligger bak kommersialiseringen, sier Zander.