Personene som fikk hjelp fordelte seg på 12 kommuner. Nå starter lavterskeltilbudet opp i fem nye kommuner. Mandag 1. september åpnet Rask psykisk helsehjelp i Sandnes dører og telefonlinjer.
- Vi hadde allerede 13 saker før klokka var 11 første dag, deretter har det vært jevnt høy pågang, sier prosjektleder Terje Stokka i Sandnes.
Slipper å vente
Rask psykisk helsehjelp er et behandlingsprogram der personer over 18 år med lettere og moderat angst og depresjon skal få hjelp, uten henvisning, ventetid eller egenandel. Etter en vurdering vil de som henvender seg få veiledet selvhjelp, kurs og kognitiv terapi. Hvis de trenger langvarig hjelp, blir de henvist videre. Målet er å forebygge langvarige, alvorlige psykiske problemer. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) vil rundt en firedel av den norske befolkningen rammes av en angstlidelse i løpet av livet, mens én av fem vil bli rammet av depresjon.
- Fyller et tomrom
Tolv pilotkommuner fikk 1,7 millioner kroner i tilskudd i 2013 for å starte prosjekter, og ytterligere fem kommuner følger etter. Folkehelseinstituttet (FHI) er i gang med å evaluere behandlingsprogrammet. En foreløpig oversikt viser at rundt 2.400 personer har brukt tilbudet det første året.
- Terapeutene opplever at pasientene som kommer, har stor nytte av hjelpen. Tilbudet fyller et tomrom, det henvender seg til en stor pasientgruppe med stort potensial for bedring på relativt kort tid. Vi er veldig spent på om dette inntrykket blir bekreftet når vi samler inn data, sier forsker Robert Smith.
FHI vil blant annet måle angst- og depresjonsnivå, samt livskvalitet og arbeidssituasjon før og etter behandling for brukere av tjenesten. Slik kan de se om tiltaket bidrar til at flere kommer tilbake i arbeid etter for eksempel sykmelding på grunn av angst eller depresjon. Datainnsamlingen skal etter planen forsette til slutten av 2015.
Selvhjelpstest
Prosjektet er tuftet på samme idé som Improving Access to Psychological Therapies (IAPT) som startet i Storbritannia i 2008. Der viser evalueringen at en million mennesker oppsøkte tilbudet de første tre årene. Av disse fikk 680.000 behandling, hvorav nesten halvparten regnet seg som friske etterpå. Over 45.000 personer er i jobb igjen, etter å ha mottatt sykepenger eller trygd. Storbritannia satser stort på videre utbygging av IAPT.
- Vi har en fornorsket modell, der pilotene utover høsten vil teste ut selvhjelpsverktøy med støtte fra terapeut: Folk kan gå inn på nett og få indikasjon på hvor de står og hva de kan gjøre med sin angst og depresjon. Det blir også utprøving av selvhjelpsverktøy for søvnforstyrrelser, sier prosjektleder Trond Asmussen i Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA).
Han håper kommunene ser verdien av å forebygge mer alvorlige psykiske problemer ved å investere ressurser i tidlig hjelp:
- Psykisk helsehjelp opplever en trend der man nå går mer aktivt ut forebyggende. Det har stor samfunnsøkonomisk og sosial verdi å hjelpe tidlig. Ikke bare kan sykmeldinger unngås, men også samlivsbrudd og traumatisering av barn som følge av sykdom hos foreldre. (NTB)
