Styrer rett mot stupet - igjen

I dag spiller Argentina kvartfinale i fotball-VM. Mens spillere som Messi, di Maria og Mascherano heroisk kjemper for en plass i semifinalene pågår det en helt annen kamp i hjemlandet. Kampen for å unngå konkurs. Sent torsdag kveld ble det klart at USAs høyesterett nekter å ta imot anken fra Argentina mot dommen som ga gribbefondene, med hedgefondtoppen Paul Singer i spissen, rett til å kreve inn 1,3 milliarder dollar i gammel gjeld fra landet.

- Nær konkurs

Da Argentina ble kastet ut i en dyp økonomisk krise i 2001 godtok 93 prosent av kreditorene landets tilbud om delvis tilbakebetaling. Nå er de resterende sju prosentene ute etter gjelden sin.

- Denne saken illustrerer viktigheten av en globalt, overordnet gjeldsslettemekanisme. Hvis gribbefondene får viljen sin, vil andre kreditorer i aller verste følge etter. Argentina, med en total gjeld på 120 milliarder dollar, kan oppleve at flere ønsker å hente inn hele beløpet sitt, sier daglig leder Gina Ekholt i Slett U-landsgjelda.

Argentina kan derfor være på randen av konkurs, advarer professor ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull,

- Det er ikke mye Argentina kan gjøre nå. Landet har bred politisk støtte fra både Det internasjonale pengefondet (IMF), USA samt land i Latin-Amerika, men det vil ikke hjelpe dem. Det de fortsatt kan gjøre, er å forhandle med gribbefondene og forsøke å komme til en løsning, og IMF kan muligens være en slags megler. Men tilliten til argentinsk økonomi er lav, og slike forhandlinger når nødvendigvis ikke fram. Det går derfor mot at Argentina vil misligholde gjelden sin, sier hun.

Investeringene uteblir

Banker og fond, såkalte gribbefond, kjøper opp billig statsgjeld rett før land med store økonomiske problemer får den slettet. Deretter krever de inn gjelden som de har kjøpt for en brøkdel. Innen 30. juli må Argentina betale.

- Hvis IMF går inn følger det gjerne med betingelser for Argentina, i form av ending av landets økonomiske politikk. Normalt vil ikke Argentina gå med på å bli stilt betingelser til, men man ser en tendens i at de har myknet opp det siste året og de er mer åpen for nye løsninger, sier Bull.

Argentina sliter med høy inflasjon og sviktende investeringer utenfra. Det til tross for at det aldri før har vært mer utenlandske investeringer i Latin-Amerika. Nærmere 185 milliarder dollar strømmet inn i regionen, inkludert Karibien, i 2013. Det er rekord. Men mens Brasil og Mexico er blant vinnerne, er Argentina blant de landene som har hatt nedgang i investeringer utenfra.

- Det er vært knyttet politisk usikkerhet til Argentina, og som et land for investeringer. Argentinas nasjonalisering av sitt største oljeselskap YPF i 2012, der det spanske oljeselskapet Repsols andel ble fratatt, har medvirket til dette. I tillegg har det vært usikkerhet om tall for økonomisk vekst, fattigdom og inflasjon. Mye tyder på at myndighetene har jukset med tall, sier Bull.

Argentina er rik på naturressurser. Ryggraden i økonomien er landbrukssektoren med soyaproduksjonen, storfekjøtt, frukt og grønnsaksarter til eksport. Likevel sliter landet. Kapitalen strømmer ut, og pesoen er i fritt fall. Argentinere har de siste dagene oppsøkt gatene for å protestere.

Déjà vu

Frem til 2001 var landet inne i en periode med økonomisk vekst og en liberal økonomisk politikk. Samtidig hadde ikke landet en bærekraftig offentlig sektor, og korrupsjon var og er et utbredt problem. Den tunge økonomiske nedgangen i Brasil i 1998, et land Argentina har tette økonomiske forbindelser til, førte til at vondt ble til verre. I 2001 var den samlede utenriksgjelda kommet opp i hele 1190 milliarder kroner. Det førte til økonomisk krise. Pesoen kollapset og landet, som en gang var blant verdens rikeste, erklærte seg tekniske konkurs. Den såkalte «tangokrisen» førte til at nær 50 prosent av befolkningen falt under fattigdomsgrensen. Nå, 13 år senere, ser argentinerne sitt déjà vu.

- Konsekvensene for argentinsk mislighold vil imidlertid ikke være så store som i 2001. Den gangen var det både større gjeld og større andel av gjelden som ble misligholdt. Likevel er dette svært alvorlig for Argentina. En ny kollaps vil ødelegge det som er igjen av Argentinas rykte som en stabil økonomi. Det vil i verste fall føre til økonomiske innstramninger, blant annet i sosialpolitikken, noe som kan øke misnøyen i arbeiderklassen der president Cristina Fernández de Kirchner har hatt stor støtte, sier Bull.

eirik.hind.sveen@dagsavisen.no