- Vi ser hva vi vil på TV

På Løvenstad i Akershus bor Mirza med tre barn, mann og svigerforeldre i et stort hus. Hun ristet på hodet da hun leste om Oslo-politiker Carl I. Hagens forslag i VG i går. Hagen vil ha en egen integreringsetat som besøker innvandrerforeldre for å sjekke om de oppdrar barna sine slik at de lærer norsk (se faktaboks). Og integreringsministeren vil ta med seg forslaget inn i sitt arbeid.

- «Nå kommer barnevernet om du ikke ser på norsk barne-tv», spøkte jeg til sønnen min, forteller Mirza.

I likhet med mange andre sjuåringer synes Samir at Disney Channel er mer gøy enn NRK Super. Av og til ser mamma på pakistanske nyheter, men det er ikke han videre interessert i.

- Lærer fort

Hele familien snakker både norsk og urdu, uten at Mirza mener det gjør barna noe dårligere i norsk eller andre fag på skolen. Samirs favorittfag er matte, men han har heller ikke noe trøbbel med norsk.

- Første språket mitt var polsk, men det husker jeg ikke noe særlig av lenger, sier sjuåringen til Dagsavisen.

Mirza tok nemlig sønnen med seg da hun studerte medisin i Polen, og hos den polske dagmammaen lærte guttungen et språk mammaen ikke kunne.

- Men tre år gammel startet han i barnehage her i Norge og lærte norsk fort, forteller Mazir.

Hun understreker samtidig hvorfor det er viktig at barna også lærer urdu.

- Bare på den måten kan de snakke med besteforeldrene - og slektningene våre i Pakistan, sier Mazir.

Hun synes forslaget til Hagen virker dårlig fundert.

- Man kan ikke pålegge folk å sende barna i barnehagen, og heller ikke ta fra dem ytelser. Det blir veldig drøyt. Jeg ble faktisk ganske fornærmet. Ingen skal kunne få bestemme om jeg skal få se TV fra mitt land eller ikke, sier trebarnsmoren.

Horne lytter

I helgen har også Oslo Frp enstemmig vedtatt at barn må gå i barnehage om de ikke kan godt nok norsk innen fylte tre år.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) tar gledelig imot innspill fra den tidligere partiformannen og Oslo Frp.

- Jeg mener disse forslagene bidrar til en viktig debatt, og jeg tar med meg disse innspillene i mitt videre arbeid i regjering, sier statsråden til Dagsavisen.

Hun vil ikke nå gå inn på hvilke deler av forslagene hun tenker kan bli nasjonal politikk, men understreker at hun har store ambisjoner på feltet.

I regjeringsplattformen står det blant annet at de vil kartlegge barns språkkunnskaper før de begynner på skolen.

- Jeg jobber nå med å koble gratis kjernetid i barnehage til krav om deltakelse i aktivitet og norskopplæring. Alle foreldre har plikt til å sørge for at barn som skal vokse opp i Norge lærer norsk. Språk er nøkkelen til god integrering, både for voksne og barn, sier Horne.

- Psykisk helse

Mazir synes forslaget til Horne om å koble gratis barnehagetid til språkopplæring kan være en god idé.

- Det er til barnas beste at de voksne også lærer norsk. Bare på den måten kan de følge opp med lekser og snakke godt med læreren om det de måtte lure på. Bare det at moren min kunne engelsk har hjulpet meg gjennom skolegangen, forteller Mazir.

Samtidig synes hun debatten om språk fort kan stjele fokus fra viktigere integreringsutfordringer, spesielt når det gjelder folk som kommer til Norge rett fra et krigsherjet land.

- Jeg jobber selv som lege på helsestasjonen på Stovner. Det jeg møter der, gjør at jeg tenker en heller bør fokusere mer på oppfølging knyttet til psykisk helse. Men også økonomi. Det kommer foreldre til meg som ikke har råd til støvler til barna sine, sier Mazir.

- Ikke unngå konflikt

Carl I. Hagen mener det må føres en mer aktiv integreringspolitikk for å sikre en mer homogen befolkning.

- Har du tenkt noe på hvordan en slik integreringsetat skal unngå å havne i konflikt med foreldrene?

- Det går ikke å unngå konflikt. Hvis ikke de klarer å lære barna sine norsk innen barnet har begynt på skolen, så risikerer de at barnet blir plassert hos fosterforeldre, sier Hagen.

- Det høres ut som om det er mye pisk i dette forslaget. Hvor er gulrøttene?

- Gulroten er at barnet deres vil få gode muligheter til å lykkes, og det vil de få hjelp og støtte til gjennom integreringsetaten, sier Hagen.

samfunn@dagsavisen.no