Dette går fram av en stor undersøkelse blant offentlig ansatte mellomledere i Oslo og Akershus, som Norsk Redaktørforening presenterer i dag.
* Så mye som 41,4 prosent av de spurte svarer at den administrative ledelsens krav til lojalitet er blitt strengere de siste årene.
* Hele 52,7 prosent opplyser at de har vegret seg fra å delta i den offentlige debatten.
* Bare 5,7 prosent opplever at ytringsfriheten står sterkere enn arbeidsgiverens krav om lojalitet.
- Nye informasjonsreglementer som legger kraftige bånd på hva ansatte kan ytre seg om, er noe vi alle taper på. Viktige synspunkter kommer ikke fram. Når alle stemmer og synspunkter ikke blir hørt, kan det til syvende og sist føre til at det ikke er de riktige beslutningene som blir tatt, advarer Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
- Omfattende problem
Den nye undersøkelsen til Norsk Redaktørforening er gjennomført av InFact. Mellom 150 og 200 medlemmer av henholdsvis Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Politiets Fellesforbund, er blitt intervjuet.
- Er det noen spesiell grunn til at dere har valgt ut nettopp disse yrkesgruppene?
- Ikke annet enn at de representerer store grupper av offentlig ansatte og sektorer som er omfattet av stor offentlig interesse. Jeg tror nok mange av de samme utfordringene også gjelder andre steder, svarer Jensen.
- Men sakene som kommer til overflaten, handler ofte om utdanning eller helse. Det er ofte sykepleiere, leger og lærere som får tyn av sine ledere når de sier sin mening, tilføyer han.
Undersøkelsen tyder på at det også kan være tøft å være politimann med ønske om å ytre seg.
- Hele to tredeler av dem svarer at de har vegret seg for å delta i den offentlige debatten, påpeker Jensen.
- Fare på ferde
- Hvorfor blir det stadig mer vanlig med munnkurv?
- Jeg tror det har etablert seg en kultur, også i offentlig sektor, som handler om å framstå som vellykket og om å vise fram gode resultater og gode prosesser. Samtidig snakker man mindre om det som er vondt og vanskelig, svarer Jensen.
Han mener alle har et ansvar for å bryte med disse kulturene, ikke minst fagorganisasjonene.
- Hvis målet blir å gå i takt, og ingen spør om man går i riktig retning, da er det fare på ferde, sier Jensen.
Samtidig innser han at det kan være svært tøft å stå fram med synspunkter som kan falle i dårlig jord hos ledelsen.
- Selv om de som sier fra har rett, og man går klar av alle formelle reaksjoner, kan det i etterkant ofte være vanskelig å fortsette på samme arbeidsplass. Mange har kjent at dette koster.
- Hva er da løsningen?
- Politikere på ulike nivåer bør si klart fra at de ønsker flest mulig stemmer i den offentlige debatten. Både kommunestyrer, bystyrer og sykehusstyrer, for den saks skyld, bør være interessert i at flest mulig med fagkunnskap diskuterer aktuelle saker. Det motsatte er det dummeste som kan skje. Hvis bare én stemme når fram til politisk nivå, vil beslutningsgrunnlaget være dårlig.
Konklusjonene i den nye undersøkelsen til Norsk Redaktørforening, bekrefter noe Norsk Sykepleierforbund allerede er kjent med.
- Det er mer vanlig enn man skulle tro at ansatte får munnkurv. Vi har stadig saker som omhandler dette, sier forbundsleder Eli Gunhild By.
samfunn@dagsavisen.no
UNDERSØKELSEN
Omfatter offentlig ansatte mellomledere i Oslo og Akershus.
Mellomlederne er valgt ut fordi dette er «en gruppe som har en kvalifisert mening om virksomhetens styrker og svakheter, og som i størst grad berøres av endringer i ytringsfrihetens rammer.»
Mellom 150 og 200 medlemmer i henholdsvis Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Politiets Fellesforbund, er intervjuet.
Kilde: InFact