Kunsten å kjøpe tepper

Det var mange som advarte på forhånd om at teppehandel i Marrakech burde skje etappevis, gjerne over flere dager. Mens Abdellah Ait Walu fyller på en ny tekopp og bretter ut eksemplar nummer 64 på gulvet foran meg, innser jeg så smått at jeg skulle ha tatt dem på alvor.

- Veldig spesielt, sier han.

- Du finner ikke lignende noen andre steder.

Jakten på det rette

Han er den sjette teppehandleren jeg har besøkt siden sola sto opp, og det merkes på konsentrasjonen. Noen forhandlinger har vært korte og milde, andre har vært lange og intense, men én ting har teppehandlerne i Marrakech til felles: De er alle fantastiske selgere, til tross for at jeg ennå ikke har funnet det jeg er ute etter, hva enn det er. Og nå som sukkeret fra sju-åtte glass med myntete har stivnet i blod og hjerne, klarer jeg lite annet enn å nikke apatisk mens Abdellahs ruller ut et ny bunke for inspeksjon.

- Håndvevd, sier han entusiastisk.

- Fra en berberstamme i Atlasfjellene. Veldig spesielt.

Presentasjonen jeg har fått av den 80x120 centimeter store kelimen har vært både velformulert og overbevisende, men jeg må stille innrømme at jeg ikke husker et eneste ord. Det har rett og slett vært for mange tepper i dag til å skille dem fra hverandre i noen betydningsfull grad. Det er allikevel noe med eksemplaret som rulles ut nå - som om det snakker der de andre lå stille.

Ti ganger for høyt

- Hvert teppe forteller stammens historie, forteller Abdellah.

- I dette tilfellet veves de av unge jenter under oppsyn av mødrene. Mønstrene og teknikkene går i arv fra generasjon til generasjon.

- Hvor mye?

- 5000 dirham, sier Abdellah med et smil. - Siden det snart er fredagsbønn.

Jeg kjører tallene i hodet og lander på en sum omtrent ti ganger høyere enn hva teppet er verdt. Det ville vært utenkelig å gå med på så mye som halvparten, men hvor tar man forhandlingene herfra? Ordene til den vennlige resepsjonisten på hotellet mitt klinger fortsatt i ørene: «Ignorer den første prisen», sa hun. «Den første prisen er alltid galskap.»

- 500, sier jeg bestemt.

Abdellah ler muntert og heller i mer myntete. Vi er i gang.

En annerledes tilnærming

I teppebasaren Le Criée Berbère sitter Habib Ben Alla på huk og røyker en nelliksigarett. Utenfor den lille forretningen hans ligger en kattemor sammen med ungen sin på en haug sammenkrøllede aviser.

Selv om jeg allerede har teppet fra Abdellahs butikk tullet i en bylt under armen, får synet av Habib meg til å stoppe opp. En ting er at han ser ut som en mann fra et gammelt fotografi, med tommeltykk bart, nypresset dress og store, triste øyne, men det som sterkest trekker oppmerksomheten min, er hvor stille han sitter.

På vei gjennom basaren har mange selgere fulgt meg rundt eller fysisk grepet meg etter armen, og selv om det er forståelig at konkurransen er hard mellom de mange hundre teppehandlene i gamlebyen, blir det utmattende i lengden. Habib er en av svært få som lar kundene vandre fritt i butikken og bla gjennom varene i sitt eget tempo.

- Mange av teppehandlerne her er veldig aggressive overfor turister, noe som i mange tilfeller tjener mot sin hensikt. De skremmes bort. Jeg tenker at folk foretrekker en roligere opplevelse.

Utvalget av tepper i Marrakech er endeløst, og kvaliteten varierer sterkt. Det finnes mange metoder for å kontrollere om teppet er ekte ull eller imiterte materialer, forteller Habib - blant annet kan man sette fyr på det.

Kvalitetssjekk

- Napp av en liten tråd og bruk en fyrstikk. Ulltråder smuldrer og gløder når man setter dem mot flammen. Imitasjoner brenner veldig fort.

Det er mange ting å være klar over når man handler tepper, forteller han, men det klart viktigste er tålmodighet og at man ikke glemmer å ha det gøy. Habib sier forhandlingskulturen her kan oppleves som slitsom for utlendinger, men at du på samme tid går glipp av noe ved å unngå den.

- Det er kulturen vår. Forhandlinger skal gi mennesker mulighet til å bli kjent med hverandre. Ingenting er bedre enn når partene tar hverandre i hånden og går fornøyde hver til sitt, sier han og peker på bylten under armen min.

- Vakkert, sier han.

- Men nokså typisk. Hvor mye betalte du?

Jeg gir ham beløpet og kjenner en klump vokse i halsen når Habib stryker hånden gjennom håret og rynker på de betydelige øyenbrynene.

- Var det for mye?

- Ikke hvis du er fornøyd. Da spiller det egentlig ingen rolle. (NTB Tema)

Fem råd for vellykket teppehandel

Ikke spør om prisen med mindre du er villig til å prute. Idet du spør, er forhandlingene offisielt i gang. Selv om de fleste forhandlerne er vennlige, kan noen oppfattes som i overkant insisterende når du prøver å gå.

Vit hva du trenger på forhånd. Mengdene og variasjonene i Marrakechs teppebasarer er ikke til å tro. Størrelse, prisklasse og en noenlunde formening om typen teppe du vil ha, er veldig greit å etablere før hele varelageret legges foran føttene dine. Gode forhandlere vil være i stand til å sende teppet ditt hjem for et rimelig gebyr.

Ikke bli for fiksert på pris. Selv om du kanskje ender opp med å betale mer enn teppet er verdt, er sannsynligheten stor for at du likevel får en god avtale sammenlignet med prisene her hjemme. Ser du et teppe du liker, ikke vær redd for å gå en hundrelapp eller to over budsjettet. Ikke aksepter første tilbud, derimot. I de fleste tilfeller er den første prisen fem til ti ganger høyere enn hva teppet er verdt.

Ikke undersøk i etterkant: Et kjøp er et kjøp. Når du endelig har fått teppet ditt for en noenlunde akseptabel pris, er det ingenting som ødelegger opplevelsen som å gå to-tre butikker bortenfor og se noe tilsvarende til salgs for mindre.

Ha tålmodighet og nyt opplevelsen. Som reisende til Marrakech lærer du fort at byen belønner tålmodighet og straffer temperament. Du kjøper ikke bare et teppe, du kjøper et minne.