Haster fram terrorlov

Ett år etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ba om nye lover, er høringsrunden til lovforslagene over. Justisdepartementets forslag til endringer i straffeloven er basert på PSTs ønskeliste for lettere å kunne stoppe soloterrorister.

Det viktigste forslaget er et direkte resultat av terroren som rammet så hardt 22. juli i fjor: Å planlegge terror vil bli straffbart, selv om man ikke er «i forbund» med andre, slik loven krever i dag.

Andre foreslåtte lovendringer vil gi PST mulighet til å bruke tvangsmidler i enda større grad enn i dag, som skjult fjernsynsovervåking, teknisk sporing, romavlytting og kommunikasjonskontroll.

- Hastverksarbeid

Venstre-leder Trine Skei Grande er sterkt kritisk til det raske tempoet i lovarbeidet.

- Flere land som har blitt utsatt for terrorangrep, som England og USA, har forhastet seg med nye terrorlover, og angret. Det er viktig ikke å gå for fort fram på tvers av rettsstatens spilleregler, sier hun til Dagsavisen.

- Justisdepartementet kan vise mer handlekraft på andre områder. Det var så mye som gikk feil innenfor det lovverket vi hadde 22. juli - vi må heller ta tak i det. Her har det gått så fort at regjeringen ikke engang har sendt ut sine egne forslag, det er bare PST sine. For å si det sånn; arbeidet med en ny norsk språklov har tatt sju år. Hvor vanskelig er det, sammenlignet med de avveininger som må tas her? spør hun.

Venstre-lederen advarer mot stadig strengere lovgivning.

- Det som ligger i forslaget fra PST, går veldig langt i å kriminalisere tanker. Det er allerede ulovlig å lage bomber. Et system der vi skal lovregulere gummihansker og avbitertang kan vi ikke ha, sier hun.

- Nettopp utformingen av høringsbrevet viser at de har det travelt. Det er tydelig at de ikke ønsker å ha noen liberalere inn i regjeringskontorene før loven skal vedtas, sier Grande.

Ville ikke rammet Breivik

PST vil også gjøre det forbudt å anskaffe gjenstander, stoff eller informasjon som er «særlig» egnet til terror. Flere høringsinstanser har reagert på at forslagene vil kunne gi en lite forutsigelig lov, der det blir vanskelig å vite om innkjøp av for eksempel gummihansker er ulovlig.

Statsadvokaten ønsker seg derimot en enda mer generell bestemmelse når det gjelder anskaffelse av gjenstander, stoff og informasjon. De argumenter med at «særlig» vil oppfattes som det motsatte av «alminnelig» og at lovlige stoffer ikke kan regnes som «særlig», selv om de kan brukes til å lage sprengstoff. Også Generaladvokaten og Oslo statsadvokatembeter mener ordet «særlig» ikke bør brukes og minner om at Anders Behring Breivik brukte lovlige stoffer som kunstgjødsel og diesel i bomben som rammet regjeringskvartalet 22. juli i fjor.

Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, sa denne uka at han mener forslagene kan være i strid med menneskerettighetene. Nå får han støtte fra blant andre Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI). Ekspertene her er sterkt kritiske til at departementet i høringsnotatet først og fremst videreformidler PSTs forslag, uten egne vurderinger eller egne konkrete forslag.

Institusjonen hevder blant annet at forslagene, slik de nå står, kan svekke rettssikkerheten og øke risikoen for at uskyldige dømmes.

- Det er i stor grad et spørsmål om hva slags samfunn man ønsker å ha. Historien viser at etter ekstremsituasjoner som 22. juli, er det lett å bli revet med og tenke at man trenger ny lovgivning. Det er forståelig, men det er en vanskelig balansegang, sier seniorrådgiver Anneli Ferguson til Dagsavisen.

I høringsuttalelsen bemerker NI blant annet at «departementet (tilsynelatende) ikke har foretatt noen vurderinger av hvordan forslagene forholder seg til Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser». NI påpeker at de foreslåtte endringene til dels er av «svært inngripende karakter for enkeltindividet».

Justisdepartementet skal i ettertid ha presisert overfor NI at menneskerettighetsforpliktelsene vil være viktige i arbeidet fram mot et endelig lovforslag, men ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagsavisen.

samfunn@dagsavisen.no