Foreløpig siste kapittel i tomtefestestriden

Regjeringen anket dommen fra Menneskerettighetsdomstolen da domstolen i Strasbourg slo fast at den norske tomtefesteloven strider med eiendomsretten. Domstolen viste til at eiendomsretten er beskyttet av reglene til Den europeiske menneskerettighetskommisjonen.

Stridens kjerne er den norske tomtefestelovens paragraf 33, som gir tomtefestere –  altså de som leier eiendommen –  rett til å forlenge en festeavtale på samme vilkår når den løper ut. Det er ingen tidsbegrensning for en slik forlengelse.

Ny lovgiving

Domstolen mente en forlengelse på like vilkår ikke gir et vederlag «rimelig i forhold til verdien av det man fratas» ved at festerne i realiteten blokkerer eller begrenser eiernes rett til å bestemme over egen eiendom.

Ifølge dommen er en ny lovgiving for framtidige fornyelser av tomtefestekontrakter påkrevd. EMD har krevd at det treffes en «fair balance», som betyr at tomtefesterne må dele mer av verdistigningen på eiendom med grunneierne.

Splitter de røde og grønne

Tomtefestesaken er enda et tema som splitter de røde og de grønne i regjeringen, og Senterpartiet reserverte seg derfor mot anmodningen om ny behandling i EMD. Partiet var heller ikke med på stortingsforliket som førte til at loven ble vedtatt i 2004.

Erstatningssøksmål

Høyesterett bekreftet i en dom i 2007 at tomtefestere har rett til å forlenge festekontrakten på samme vilkår som tidligere, men mange grunneiere mente lovendringen fikk urimelige konsekvenser, blant annet at verdiøkningen på eiendommen bare tilfalt fester.

Hvis dommen i EMD blir stående, er det ventet en rekke erstatningsspørsmål fra forskjellige grupper, og da både fra grunneiere og tomtefestere som mener de har tapt penger. (NTB)